VARIG dyr energi

Foto: Saint-Gobain official web page/thecontrapart

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 01.08.26

Oljefondet har tapt mye penger på mange selskap der advarslene har haglet på forhånd. Fondet har til og med tapt penger på selskap der direktørene har advart Oljefondet om at det ville gå til helvete. Det beste eksemplet er Volkswagen. Et annet eksempel er Renault. På et halvt år har fondet tapt en milliard norske kroner.

Ensom svale

Vi har den siste uken dokumentert at Oljefondets ledelse har vært klar over at de ville komme til å tape penger på svært energiutsatte bedrifter i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Som eneste norske avis har Motparten siden krigsutbruddet i Ukraina i 2022 hevdet at krigen i Ukraina ville føre til varig dyr energi i Europa med påfølgende dyrtid, industriflukt, galopperende matvarepriser og høyt rentenivå. Dessverre fikk vi rett.

VARIG dyr energi

Vi har siden krigsutbruddet i 2022 skrevet et utall av artikler om at Europa ville få VARIG DYR ENERGI. Vi har belyst dette problemet fra alle tenkelige og utenkelige innfallsvinkler. Den siste uken har i en serie på tre artikler tatt for oss det norske oljefondets investeringer i Europa, - sett med “varig dyr energi” briller. Resultatet er oppsiktsvekkende.

I begynnelsen av krigen var vi helt alene om å ha et slikt fokus. Etterhvert ble det åpenbart for alle, men fortsatt er det en stor grad av urealistisk fokus på realitetene.

Politisk press

Vi har sett nærmere på Oljefondets investeringer i svært energisårbare bedrifter i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Disse bedriftene er samlet viktige for Europas evne til å slåss mot Russland, men det er dårlige investeringer sett med “varig dyr energi” briller. Vår konklusjon er at Oljefondet er under kraftig politisk press for å beholde aksjer og verdipapirer som de vet kommer til å gå med tap. Vi har gitt eksempler på selskap i samtlige land, der det er hevet over tvil at Oljefondet med vitende og vilje har påført seg selv milliardtap.

Politisk fond

Oljefondet viser solidaritet med europeiske bedrifter i en tid der Europa er i krig. Konklusjonen er at Oljefondet brukes politisk. Konklusjonen er at politisk solidaritet trumfer profitt. Konklusjonen er at milliardtap er akseptabelt. Problemet er at verken regjeringen eller Oljefondet har spurt eierne om det er greit. Eierne er det norske folk.

Kamuflert støtte

Den norske regjeringen har vært åpen om alle milliardene de har gitt til Ukraina. Selv om det ikke har vært folkeavstemning, viser meningsmålinger at folket mest sannsynlig ville sagt ja til gavene til Ukraina. Når det gjelder milliardsubsidier til skadeskutte europeiske energisårbar bedrifter, har det imidlertid ikke vært noen åpenhet. Ingen har spurt folk om det er greit. I denne lederartikkelen skal vi se nærmere på bakgrunnen for at motparten har kommet til denne konklusjonen.

Kollaps

Mandag 28. april 2025, rundt kl. 12.33 spansk tid, kollapset hele strømnettet i Spania. I praksis ble hele fastlands-Spania rammet. Den gangen uttalte systemansvarlige for høyspentnettet i Europa at man ikke kan ha for mye fornybart i nettet på en gang. I en rekke intervjuer forklarte teknikerne at for mye fornybart i strømnettet fører til kollaps på dager med lite vind eller sol. Man er med andre ord avhengig av en høy andel fossilt brennstoff som gass,- eller så må man bruke kjernekraft, som kan levere jevnt og trutt enten det regner eller snør.

Mettet nett

I forkant av Ukraina krigen bestemte både Storbritannia og Tyskland seg for å legge ned kjernekraftverkene. Tyskland la ned alle sine egne kjernekraftverk først. Enten man liker det eller ikke er Europa derfor nå i en situasjon der man ikke lenger har tilgang til billig energi. Selv om Gud i egen person hadde steppet ned fra himmelen og installert gratis vindmøller og solcellepanel ville det ikke hjulpet noe som helst. De ansvarlige for høyspent-nettet vil ikke ha mer fornybart. Man har allerede nådd metnings-graden av fornybart i nettet. Det merker man i en rekke land, og vi har for eksempel skrevet om fornybar-landet Nederland som sliter med hyppige strømbrudd og kollapser.

USA, India og Norge

USA har gått fra å være en ubetydelig leverandør av gass til Europa til å bli den største leverandøren av LNG-gass. Den er nesten fire ganger så dyr som gassen man fikk fra Russland gjennom rørledning. De siste månedene har sjokkerte europeere vært vitne til at EU krøp til korset og laget "alle handelsavtaler mor" med BRICS-landet India. Herfra kjøper nå EU energi. Problemet er at India ikke har noen egen energiutvinning. India importerer 98 prosent. Hovedsakelig fra Russland og en liten del på rundt 13 prosent fra Midtøsten. EU krever at all energien de kjøper fra India skal ha Midtøsten stempel, men for hver liter EU-kjøper, bestiller India en ekstra liter fra Russland. Det spiller uansett ingen rolle hvor energien kommer fra. India er et fordyrende mellomledd der det Europa kjøper er mye dyrere enn den gassen man tidligere fikk i rør direkte fra Russland.

VARIG dyr energi

Europa har klart å skaffe seg VARIG DYR ENERGI. Det kan ikke bedrifter leve med. Og derfor flytter de. Kanskje er det dette oljefondet har hatt i bakhodet når de har tviholdt på investeringer de vet vil påføre fondet milliardtap? Men det er tvilsomt om fondets ledelse kunne gjort dette uten at det var godkjent av den formelle arbeidsgiveren, den norske regjeringen, ikke nødvendigvis i pålegg eller mandat, men i en stilltiende overenskomst der man har bestemt seg for ikke å flykte fra det synkende skip - koste hva det koste vil. Innerst inne vet alle at Europa ikke vil få VARIG BILLIG energi igjen før Putin er erstattet med en vestlig vennlig leder i Moskva. Krigen mot Russland må og skal vinnes for enhver pris.

Realiteter

Motparten har fokusert på realiteter i stedet for ønsker. Derfor har vi sett på hva næringslivsledere for de store europeiske hjørnesteinsbedriftene tenker og gjør. Milliardkonsernet SIEMENS og kjemigiganten BASF fikk stor oppmerksomhet da de allerede i 2023 fortalte at de skulle forlate det synkende tyske skip. Investeringene til BASF i Kina er så store at det kan få enhver europeisk patriot til å gråte. BASF investerte ti milliarder dollar, eller over hundre milliarder kroner i Asia. En slik industriflukt er smertefullt for et Tyskland som har kalt seg for Europas industrilokomotiv. SIEMENS valgte seg USA der de kunne forvente rimelig og stabil energi.

Takket være en svakere krone og dyktige medarbeider som sørger for at de fleste investeringene fondet gjør går bra, forventes det ingen kritikk når kvartalstallene legges frem under Arendalsuka 12.august. Fondets ledelse håper nok ingen fanger opp den spesielle Europa-strategien.

Ond spiral

Europeiske bedrifter som ikke har hatt noe annet valg enn å bli i Europa fortviler. Det er som om man har havnet i en ond spiral. Så ond at den tyske transportministeren tok med seg sjefene for de tre største bilfabrikkene til Brussel for å forklare at dette ikke kom til å gå bra. Volkswagen-sjefene sa det rett ut - dette kan ikke gå bra. Det gikk ikke bra. De ansatte i Oljefondet leser kanskje ikke motparten, men jeg er helt sikker på at de fikk med seg at sjefene i Volkswagen sa at dette ikke kom til å gå bra. Likevel solgte ikke oljefondet seg ut av Volkswagen. De solgte seg heller ikke ut av franske Renault i Frankrike til tross for tilsvarende advarsler. Så kom tapene.

Volkswagen

Oljefondet eide per 31.12.25 - 0.33 % av Volkswagen AG. Aksjene var da verdt 2 060 466 916, eller i overkant av to milliarder kroner. Hvis fondet ikke har solgt aksjene er de per 24. juli 2026 verdt omtrent 1 540 000 000, eller en milliard fem hundre og førti millioner kroner. Det vil si at fondet på bare ett enkelt tysk energisårbart firma har tapt svimlende 520 millioner kroner på et halvt år.

Renault

Og akkurat som i Tyskland med Volkswagen der Oljefondet har tapt en halv milliard på et halvt år, har det samme skjedd i Frankrike med Renault. Oljefondet eide per 31.12.25 - 1,82 % aksjer verdt 1 658 617 484NOK. Hvis fondet hadde solgt sist fredag, per 24. juli 2026, ville de fått 1 126 520 940NOK. Fondet har gått på et tap på 532 096 544NOK. Fondet har tapt en halv milliard kroner på et bilfirma til tross for utallige advarsler.

Politisk verktøy

Bilfabrikkene er bare toppen av isfjellet. De er symboler på hva som er i ferd med å skje. Selskapene i Tyskland, Storbritannia og Frankrike som er veldig sårbare for varig dyr energi er alle i hardt vær. De venter alle på regimeskifte i Moskva så de kan få tilbake billig energi. Oljefondet viser ingen virkelig vilje til å forlate posisjoner de vet vil påføre fondet enorme tap. Dette er skattebetalernes penger. Det er fremtiden til de eldre og yngre for den saks skyld. Det er en grunn til at det heter Statens pensjonsfond utland.

Skummel trend

De energi-sårbare firmaene i de største landene i Europa kan på lang sikt ikke leve med VARIG dyr energi. I Frankrike har det vi frykter skal skje overalt allerede begynt å skje. Det er intet mindre enn skremmende tall vi ser fra Paris i disse dager.

Saint-Gobain

Oljefondet eide per 31.12.25 - 1,82 % av Saint-Gobain. Ved juletider var aksjene verdt 9 257 580 519 NOK, eller i overkant av ni milliarder kroner. Hvis fondet hadde solgt sist fredag, per 24. juli 2026, ville de fått 7 220 736 295NOK eller i overkant av 7 milliarder kroner. Fondet har gått på et tap på 2 036 844 224NOK. Fondet har tapt to milliarder kroner på ett enkelt energisårbart fransk firma på et halvt år. Det har de gjort til tross for utallige advarsler.

Alstom

Oljefondet eide også per 31.12.25 - 1,82 % av Alstom. Ved juletider var aksjene verdt 4 668 410 304NOK, eller i overkant av fire milliarder kroner. Hvis fondet hadde solgt sist fredag, per 24. juli 2026, ville de fått 2 732 833 601NOK eller godt under tre milliarder kroner. Fondet har gått på et tap på 1 935 576 703NOK. Fondet har tapt to milliarder kroner på ett enkelt energisårbart fransk firma på et halvt år. Det har de gjort til tross for utallige advarsler.

Pengene er tapt

I Frankrike har Oljefondet tapt fire milliarder kroner på to veldig energiutsatte firmaer på bare et halvt år. Og disse pengene kommer ikke tilbake igjen fordi Europa har VARIG DYR energi. Pengene er tapt i et forsøk på å holde krigsmaskinen mot Russland i gang.

NAV-Europa

Dersom Oljefondet hadde foretatt et nedsalg av disse to selskapene 31.12.25 ville Norge i dag vært 4 milliarder rikere. Men det ville vært et signal som ikke er forenlig med Norges Ukraina-rolle og Norges vilje til å stå sammen med Europa mot Russland. Oljefondets nye NAV-Europa avdeling valgte derfor å bli sittende i båten.

Motparten - 1 skritt foran

Her er noen direkte sitater fra artikler og ledere i motparten de siste årene. Sitatene viser at vi siden krigsutbruddet har pekt på at det ville bli VARIG DYR energi i Europa. Og at Oljefondet burde ha foretatt strategisk nedsalg i de mest energi-sårbare bedriftene før pengene ble tapt.

01.02.23

Det er dyrere strøm, økte drivstoffpriser og høyere styringsrente. I tillegg øker prisene på dagligvarer.

16.02.24

Norske aviser skrev at koalisjonen skulle halvere russisk økonomi på seks måneder. I stedet skjedde det motsatte. Europa fikk seg en skikkelig karamell, akkurat som de asiatiske analytikerne hadde advart om.

01.02.25

Europa betaler dobbelt. Fra å ikke være energileverandør gikk USA nærmest over natten til å bli Europas største leverandør av LNG gass. Det er fryktelig dyrt å frakte i skip over havet, så Europa opplevde gallopperende energipriser.

21.08.25

Industriforbundets leder peker på det han beskriver som en "systematisk deindustrialisering". Industrien trenger forutsigbar og rimelig energi. I stedet får man tilbud om rådyre prosjekter med fornybar energi. For de store industrilokomotivene som Volkswagen blir det for risikabelt å sitte på gjerdet og håpe på at prosjektene med fornybar energi plutselig skal bli lønnsomme.

22.08.25

Flere internasjonale medier melder at EU har blitt enige om å kjøpe energi fra USA for 750 milliarder dollar. Flere bedriftsledere innad i EU tar nå til orde for at det er galskap å basere egen industri på energi som må reise så langt. Det kan ikke gå bra. Allerede i 2023 reagerte tyske bedriftsledere på det de så komme. Langvarig dyr energi de ikke kunne leve med.

Skal skryte i Arendal

Det er forventet at fondet skal skryte av seg selv og vekst i Arendal i 12.august. Da legges tallene for første kvartal frem.