Tidenes resirkulering

Bildet: Hangarskip til kai i San Diego, California, USA

Til høyre øverst: USS Lexington leverer strøm til Tacoma i 1929

Foto: wikipedia commons/motparten

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato:25.01.24

Amerikanske atomdrevne hangarskip produserer enorme mengder energi og kan levere miljøvennlig strøm til hele byer dersom politikerne går inn for det. Skipene kan enkelt få andre samfunnsnyttige funksjoner som småflyplass, feltsykehus og bolig for arbeiderne. Her kan man slå tre fluer i et smekk.

Gjenbruk

I en rapport fra Massachusettes Institute of Technology kommer det frem at også atomdrevne ubåter kunne gjort nytte for seg. Rapporten peker på at utstyret allerede eksisterer, og at det på grunn av farkostenes militære funksjon, er svært god sikkerhet forbundet med reaktorene på skipene. De har ekstra beskyttelse og bokstavelig talt vanntette skott. I stedet for mye spesialavfall når slike skip hugges opp, kan man sikre nesten hundre prosent gjenbruk etter at bestykning og våpen er fjernet.

Miljøvennlig

Mannen bak rapporten, professor J.L Kirtley, mener dette hadde vært en fin oppgave for miljøbevegelser å gripe fatt i. Professoren peker på at skipene leverer svært miljøvennlig strøm, nesten helt uten karbonavtrykk, dersom man ser bort fra utvinning av selve uranet som blir brukt i reaktorene. Her er det et visst miljøavtrykk på grunn av sår i naturen og det faktum at kull blir brukt til å foredle det radioaktive stoffet. Sammenlignet med andre energiformer er det uansett veldig ren, lønnsom og miljøvennlig energi.

Gammel idé

Tankene fra det amerikanske instituttet er ikke nye. Allerede i 1929 ble USS Lexington, et hangarskip fra den amerikanske marinen, brukt for å gi nødstrøm til Tacoma i Washington. Under en alvorlig tørke som lammet byens vannkraftkilder, ankom skipet, og strakk en rekke kabler til land. I over en måned genererte Lexington strøm til byen ved å bruke sitt turboelektriske fremdriftssystem.

To reaktorer

Hangarskipene i Nimitz-og Ford-klassen, såkalte supercarriers, har to reaktorer på 550 MWth. Disse genererer 140 000 hestekrefter (104 MW) for hvert par av skipets fire aksler – to per fremdriftsanlegg – pluss 100 MW ekstra elektrisitet. Dersom skipet hadde ligget stille ville det ha produsert 500 MW. Dette er fem ganger så mye som et stort norsk krafverk.

11 supercarriers

USS Nimitz (CVN 68), USS Dwight D. Eisenhower (CVN 69), USS Carl Vinson (CVN 70) USS Theodore Roosevelt (CVN 71), USS Abraham Lincoln (CVN 72), USS George Washington (CVN 73), USS John C. Stennis (CVN 74), USS Harry S. Truman (CVN 75), USS Ronald Reagan (CVN 76), USS George H.W. Bush (CVN 77), USS Gerald R. Ford (CVN 78)

Nok til en by

Dersom vi går ut fra et gjennomsnittlig strømforbruk på rundt 4.000 kilowattimer (kWh) per år per husholdning, kan 500 MW kraft forsyne over 100.000 husholdninger. Det er mer enn nok til middels store norske byer som Drammen (119), Fredrikstad (83), Kristiansand (93), Ålesund (68), Porsgrunn (56) og Tønsberg (57). Alle disse byene er inne på listen over de ti største byene i Norge. Mange amerikanske byer har lignende størrelser og ville kunnet kunnet klare seg med et skip hver.

Flytende hjelpesentre

Man kan også tenke seg at ombygde skip av denne typen ville kunnet fungere som internasjonale flytende hjelpesentre som kunne steppe inn i ulike nødsituasjoner. Det kan være tørke, sult, jordskjelvkatastrofer, vulkanutbrudd eller andre årsaker der man har behov for energi, sykehus, flyplass og en mengde hybler. Etter en kommersiell ombygnng kan det til og med tenkes at skipene kan leies for kortere eller lengre perioder på steder der det er behov for infrakstur i en periode, for eksempel der man bygger en ny fabrikk eller en by.

Hangar-kjøpesenter

I et tenkt scenario der skipene brukes som strømeverandør til sivile husstander i en by, ville de ansatte på kraftverket, småflyplassen og sykehuset, fått svært sentrumsnære leiligheter, med kort vei til jobben, - uten at man trengte å bygge noe som helst, eller investere så mye som en krone i annet enn nye møbler. Hangarskipene har dessuten god plass til lokale butikker og restauranter i hangaren der flyene bruker å være.

Norske kraftverk

Norge har en stor andel vannkraft, og kraftverkene varierer i størrelse. Det gjennomsnittlige vannkraftverket i Norge har en effekt på rundt 50-100 megawatt (MW), men det er betydelig variasjon. Noen mindre kraftverk kan ha en effekt på under 10 MW, mens de større kan overstige 100 MW.Et amerikansk atomdrevet hangarskip kan altså levere minst fem ganger så mye som de største norske kraftverkene, uten å demme opp elva eller slippe ut co2.

God sikkerhet

Noen mennesker ville kanskje vært redd for å ha en atomdrevet båt liggende mitt i byen, men det er allerede etablert gode sikkerhetsrutiner på slike fartøy, slik at adkomsten til reaktoren og kraftverkets infrastruktur er godt beskyttet og utilgjengelig for besøkende og personell som ikke er direkte knyttet til driften.

Ikke farlig

Norge har hatt fire atomreaktorer, tre på Kjeller og én i Halden, og det har aldri vært sett på som noe problem, ei heller vært gjenstand for større debatt i pressen. Nylig besøkte Gerald Ford med sine to reaktorer Oslo uten at det ble tilløp til panikk eller gjenstand for kritikk. Tvert imot var det et svært populært besøk, men det var rart at ingen norske politikere reagerte på at det var omlag hundre atomvåpen i Oslo sentrum.