Krig på to fronter

Bildetekst:

Kinesiske industriarbeidere

Foto: Pixabay/motparten/MSC/

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato: 24.02.24

EU-beskyldes for å ta i bruk ufine metoder for å sikre at kontrakter på viktige varer som tog og biler går til europeiske selskap. I hvert fall hvis vi skal tro uavhengige forskere ved universitetet i Singapore. Fra før har EU-kastet ut teknologibedrifter som Huawei under dekke av at de er en sikkerhetstrussel. Denne gangen beskyldes Kina for å subsidiere sine eksportprodukter på en slik måte at det ikke blir rettferdig konkurranse.

Verktøy

Kritikerne hevder Europa er i en handelskrig med Kina der stadig mer ufine triks tas i bruk. På konferansen i Munchen utarbeides såkalte "handelsverktøy" for å begrense Kinas ekspansjon. Det skal ikke være enkelt for kineserne å selge noe som helst i EU. Problemet er at det går ut over forbrukerne når de ikke lenger får de beste og billigste produktene.

Europa i skvis

I Asia får bedriften som har de beste produktene og gir det beste anbudet kontrakten. Forskerne mener det ikke er tvil om at Europa nå prøver å gi egne bedrifter fordeler, og at de skjuler seg bak argumenter som at de kinesiske produktene er en sikkerhetstrussel, eller er subsidiert, derfor og sørger for urettferdig konkurranse. Forskerne fra Singapore har sett nærmere på hvordan Europa kan ha kommet slik i skvis slik at de nå fører krig på to fronter.

Anti-subsidier

EU stoppet akkurat en kontrakt på 6 millarder kroner som kinesiske Qingdao Sifang Locomotive Co hadde med Bulgaria. Årsaken var påstander om at den kinesiske bedriften hadde fått subsidier av staten i Kina. EU-tjenestemenn i München sa at dette var et viktig signal til bedrifter utenfor Europa, om at EU er «villig til å bruke» hele verktøykassa for å beskytte egen industri. Før tog-bråket hadde ni andre kategorier av kinesiske produkter, som elektriske biler, allerede vært gjenstand for EUs antisubsidie undersøkelser.

Dyrt og dårlig

Nå er det ikke enkelt for kineserne å selge noe som helst i EU. Unionen blir stadig dyktigere til å blokkere enhver sektor der kineserne har for stor framgang. Problemet er at det går ut over europeiske forbrukere når de ikke lenger får de beste og billigste produktene. De kinesiske togene til Qingdao Sifang Locomotive var best og billigst. Nå får ikke befolkningen i Bulgaria bruke dem. De må ta til takke med dyrere og dårligere tog, som har høyere billettpriser.

Heksejakt

Fra offisielt kinesisk hold heter det seg at Kina ikke er imot undersøkelser beregnet på å lage rettferdige forhold med fri konkurranse. Det kineserne reagerer på er hva de kaller for en «heksejakt» på nær sagt alle mulige kinesiske produkter. Kineserne er også bekymret for det faktum at europeiske bedrifter selv mottar enorme summer i subsidier hvert år. Her hagler beskyldningene mot hverandre, et annet ord for handelskrig.

Krig på to fronter

Den europeiske befolkningen får ikke de beste og billigste telefonene, eller de beste og billigste trikkene eller togene. Fra før har Europa involvert seg i en storkrig i Ukraina, som har ført til at energileveransene er klippet av, og at matvarene har blitt dyrere. Man trenger ikke være veldig god i matematikk for å skjønne at det å tape penger på to fronter samtidig ikke er veldig bra for Europas framtid.

Norsk resept

Forskerne i Singapore lanserer oppsiktsvekkende tanker om hvorfor Europa har havnet i klisteret. De mener norske og amerikanske politikere er umoderne og hellig overbeviste om at de kan gi politiske resepter til Kina. Forskere ved universitetet i Singapore mener holdnigene er gammeldagse og arrogante. De er dessuten feil. Ingen USA allierte land i Asia ville drømme om å gjøre noe lignende.

Riddere fra nord

I norske øyne er konkurransen mellom EU og Kinas politiske systemer en kamp mellom demokrati på den ene siden, der folket velger regjering, og ytrer seg fritt, - og et system med ufrihet og undertrykkelse på den andre siden, der folk ikke kan tenke og velge selv. Men er det slik? Kan det være at Norge og Europa skyter seg selv i foten. Forskerne i Singapore har sett litt på realitetene.

Verdens største

Kineserne har erfart at beslutninger fattet av partieliten i kommunistpartiet, har ført til en drastisk reduksjon av problemer og nød for hele befolkningen. Etter andre verdenskrig har Kinas ledelse løftet en milliard mennesker ut av fattigdom. Det kinesiske kommunistpartiet har skapt verdens største middelklasse. Hva har Norges allierte USA gjort på samme tid?

USA lokker ikke

De siste tretti årene har medianinntekten til amerikanske arbeidere stått på stedet hvil: Mellom 1979 og 2013 økte timelønnen med knappe seks prosent – under 0,2 prosent i året. Kineserne har samtidig sett at det sovjetiske kommunistpartiets kollaps førte til nedgang i russernes levealder, økt spedbarnsdødelighet og fallende inntekter. Å kaste egen regjering til fordel for et russisk/amerikansk eksperiment virker derfor som en svært dårlig ide.

Kloke av skade

I følge tidligere FN-ambassadør for Singapore, professor i offentlig politikk ved Universitetet i Singapore, Kishore Mahbubani, viser tusenvis av år med nedteggnet historie i Kina at folket lider mest når sentralmakten er svak. Det var den i hundre år etter opiumskrigen i 1842. Landet ble herjet av utenlandske invasjoner, borgerkriger, hungersnød og all verdens ulykker.

Naivt

Professoren mener Norge med sin krtitikk og hellige overbevisning om at et "norsk system" ville gjort alt så mye bedre i Kina er skivebom, og historieløs naivitet. Det samme mener han er tilfelle for amerikanske politikere, som har svevet i den villfarelse at så snart middelklassen i Kina vokste, så ville Kina automatisk kaste kommunistpartiet, og få amerikansk demokrati. Slik gikk det ikke.

Kunnskapsløst

Professoren peker på at Kina har gjort imponerende fremskritt for befolkningen på relativt kort tid. Likevel bruker Norge masse tid på å kritisere landet, og på å sabotere for kinesiske bedrifter i Europa. Politikerne i Norge mener i fullt alvor at de kan hjelpe Kina, dersom landet underkaster seg vårt system. I følge professoren er dette lite gjennomtenkt.

Norge bør revurdere

Professoren mener USA og Norge må revurdere den gammeldagse forestilling om Kinas politiske system. Fortsatt er norske politikere og amerikanske ledere overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før det kinesiske kommunistpartiet slår følge med det sovjetiske kommunistpartiet på den historiske skraphaugen.

Kilde til storhet

Professoren henviser til at Bill Clinton i sin tid argumenterte for at Kina skulle få være med i Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi Clinton var sikker på at økonomisk liberalisering uunngåelig ville føre til politisk frigjøring. Etterfølgeren George W. Bush var helt enig. I sin National Security Strategi for 2002 skrev han at «med tiden vil Kina innse at politisk frihet er den eneste kilden til nasjonal storhet». Det var ikke det

Uenige med Norge

Selv ikke progressive krefter i Kina, som historieprofessoren Xu Jilin, vil at Kina skal kopiere USAs politiske system. I stedet mener han at Kina burde bruke sine egne kulturtradisjoner. Selv de menneskene Norge vil hjelpe, vil altså ha seg frabedt denne såkalte hjelpen, fordi de mener den er malplassert og kulturhistorisk arrogant.

Stolte av Kina

Professor Kishore Mahbubani fra Singapore mener Kinas politiske system har endret seg betraktelig. Det er blitt mye mer åpent enn det var. I 1980 fikk ikke kineserne dra til utlandet som turister. I fjor dro 134 millioner ut og nesten alle kom frivillig tilbake. Millioner av unge kinesere har opplevd den akademiske friheten på amerikanske universiteter. Likevel dro åtte av ti kinesiske studenter hjem i 2017.

Misjonærer

Fortsatt flyr norske politikere rundt som misjonærer med bibel. Amerikanerne har derimot innsett at de har tatt feil. Pipen hadde fått en helt annen lyd da USAs forsvarssjef Joseph Dunford i 2017 sa til Senatet at Kina vil være «den største trusselen mot landet vårt i 2025. Og han tenke ikke militært, men økonomisk. Kina er rett og slett for dyktige. De har edruelige og flittige arbeidere, som til overmål har god lønn og sterk kjøpekraft, men det som verre er, - de liker landet sitt.

Kina er fienden

I sin National Defense Strategy for 2018 har også Pentagon fått med seg at Kina er den store trusselen, om enn ikke med væpnede styrker. I motsetning til USAs store offensive hangarskip, som kan operere over hele jordkloden som et klode-politi, har Kina satset alt på eget forsvar og stasjonære systemer med hypersoniske missiler, som til amerikanernes fortvilelse lett kan senke amerikanske hangarskip.

Trussel

Ifølge FBI-direktør Christopher Wray er Kina nå en trussel mot hele det amerikanske samfunnet. Mot selve den amerikanske drøm og eksistens. Mange kan ikke se for seg at USA kan overleve dersom levestandarden hos middelklassen i Kina overgår den amerikanske. Da vil det bane seg fram forandringer i USA, som rokker ved hele det amerikanske systeme

Går mot krig

Ideen om den kinesiske trusselen er nå så utbredt at da Donald Trump startet sin handelskrig mot Kina, fikk han støtte også fra mange moderate politikere, som den demokratiske senatoren Chuck Schumer. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor professor i statsvitenskap Graham Allison i boka "Destined for War" (2017) kommer til den deprimerende konklusjonen at væpnet konflikt mellom USA og Kina er sannsynlig.

Dårlig taper

USA sutrer over kinesisk handelspraksis, teknologi, tyveri av rettigheter og handelsbarrierer. I dag har sutringen gått over til krampaktig proteksjonistisk sabotasje av kinesiske varer og tjenester. I et desperat forsøk på branslukking har USA og EU funnet ut at man skal sette opp tollbarrierer, stikk i strid med hva gammel amerikansk anti-proteksjonisme og frihandel tilsier. Dette skal man gjøre under påskudd av at det er urettferdig for amerikanske og europeiske bedrifter at Kina subsidierer sine bedrifter. USA som nærmest har vært flaggskipet for frihandel gjør nå alt for å stikke kjepper i hjulene på andre land.

Ultimate ofre

De historiske feilene Europa nå gjør har gjort det europeiske folket til de ultimate ofrene. Handelsåpenhet og liberalisering er hjørnesteinen og utgangspunktet for EU. Europa går for langt i å vedta proteksjonistiske tiltak mot Kina under faner som «rettferdig konkurranse» og «økonomisk sikkerhet». Problemet er bare at andre kapitalistiske land ikke ser det slik i det hele tatt.

Sykt Europa

Land som Sør-Afrika eller Thailand kjøper begge de billigste og beste produktene og vil nok styrke sine posisjoner i forhold til et sykt Europa med krig på to fronter. De kan handle lokomotiver fra Kina fordi de er billigst og best. Som verdens største produsent av lokomotiver er CRRCs produkter og tjenester til stede i mer enn 110 land og regioner over seks kontinenter. De blir ikke å finne i Bulgaria, som må nøye seg med dyrt og dårlig.

Amerikansk press

I 2018 ble Huaweis finansdirektør Meng Wanzhou anholdt i Canada. Kina valgte da å svare med å utestenge jordbruksvarer fra Canada. Storbritannia gav etter for amerikansk press og forbød Huawei. Resultatet er at 5G nettet ikke utbygges så fort som i land man konkurrerer med. At Europeiske land nå sanksjoneres av Kina burde få det til å lyse rødt hos de som ønsker økonomisk fremgang for Europa. Det blir ikke frangang med sanksjoner og krig på to fronter.

USA Subsidier

Det er et paradoks at både Europa og USA i stadig større grad gjør akkurat det de beskylder KIna for å gjøre - subsidiere. USA har akkurat vedtatt en gigantisk subsidiepakke til, Inflation Reduction Act (IRA). Omlag fire hundre milliarder dollar skal gis i støtte til batteriproduksjon, hydrogen, karbonfangst- og lagring til fornybar energi. Europa svarer kontant med egne - subsidierer.

Europa subsidierer

Den tyske regjeringen, med EU-kommisjonens i ryggen, bevilget ti milliarder kroner i subsidier for å få den svenske batteriprodusenten Northvolt til å bli værende i Europa i stedet for å flytte til USA. Dette er akkurat det samme som de beskylder KIna for, men i krig er alt lov. Problemet for Europa er at man allerede har en krig gående i Ukraina.

CBAM

Kina stiller også spørsmålstegn om den såkalte karbontollen også bare er et eurpeisk proteksjonistisk påfunn som pålegger andre land å betale co2 avgift til Europa. Kina mener det må være opp til hvert enkelt land hvordan de løser denne oppgaven. CBAM er den nye karbongrensejusteringsmekanismen til EU som skal hindre at europeisk industri flagger ut på grunn av høyere kvotepris. CBAM skal sørge for at varer som kommer fra land uten CO₂-avgift må betale en avgift når de selges på det europeiske markedet. Avgiften skal omfatte varer som jern, stål, sement, aluminium, hydrogen og kunstgjødsel.

Det blir slitsomt for europeere å forholde seg til enda en fiende, men hva gjør man ikke for å unggå at medietilbudet reduseres til én TV-kanal, der det sitter en liten gul djevel og leser alvorlige nyheter.