Sjokkrapport om el-biler

Tekst: Jehanne de Vouthon / Dato: 10.12.23

Foto:Pixabay

Skremmende 9 tonn malm må graves ut for å produsere en el-bil. Det er tre ganger så mye malm som må til for å lage en bil med forbrenningsmotor. Regnestykket er enkelt. Begge bilene trenger tre tonn malm til stålet, men el-bilen må også ha fem tonn malm for å utvinne ti kilogram litium til batteripakken.

Mer enn stål

Generelt sett inneholder en moderne bil, enten det er en Mercedes med forbrenningsmotor eller en elektrisk Tesla, over tusen kilo stål. Dette stålet brukes i karosseristruktur, ramme, dører, understell og andre deler av kjøretøyet. Men der slutter også likheten. Det er elbilens batterier som er problemet. De krever enorme mengder litium.

Litium

For å gi et veldig grovt estimat: Hvis vi antar at malmen har en høy konsentrasjon av litium, for eksempel 2–4% litiumoksid, og utvinningsgraden er relativt høy, for eksempel 80%, trenger man omtrent 6 tonn malm for å utvinne 10 kilogram litium. Sannsynligvis mer.

Versting

Der forbrenningsbilen bare trenger 3 tonn malm for å kunne rulle ut på veiene, trenger en elektrisk bil å hente ut 9 tonn malm. Vi snakker da om betydelig inngrep i naturen, som har alvorlige konsekvenser for miljøet. Og da har vi ikke tatt med alt kullet som må graves ut for å foredle eller raffinere malmen.

Koks

Årsaken til el-bilens høye co2 utslipp er at man benytter koks i raffineringsprosessen av malm. Fordi elbilen bruker tre ganger så mye malm, betyr det tre ganger så mye koks. Og koks er laget av kull, som er en kjent kilde til store co2 utslipp.

Kull

De dårlige nyhetene for elbileiere som helst vil rulle rundt med god miljø-samvittighet stopper ikke der. Tvert imot. Ni tonn malm raffinerer ikke seg selv. Og det finnes i dag ingen alternativ til metoden som blir brukt i prosessen for å fremstille stål og litium. Man må bruke koks. Koks lages av kull. Kull henter man i kullgruver.

Ukjent faktor

El-bilene trenger koks. En masse koks. Akkurat hvor mye koks, og dermed hvor store co2 utslipp hver el-bil lager, har vært tilgjengelig for offentligheten lenge, men det er ikke så mange som har brydd seg med å regne det ut.

Store utslipp

Rapporter fra gruver i både Russland og Kina viser akkurat det samme. El-bilene bruker tre ganger så mye koks som bilene med forbrenningsmotor, fordi el-bilene trenger tre ganger så mye malm som forbrenningsbilene. Summen betyr utslipp av enorme mengder co2, eller nærmere bestemt 20 tonn co2 per el-bil.

Kjent prosess

Kokskull brukes fordi det er en viktig del av den såkalte "koks-og-kullprosessen." Denne prosessen innebærer bruk av kull, vanligvis i form av koks, som er en kullavledning med lavt innhold av urenheter, som et reduksjonsmiddel. Koks er et brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull.

Ingen alternativ

Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester. Koks er lite benyttet i Norge men benyttes i stor utstrekning i andre land. Men i produksjon av stål og litium finnes det ingen gode alternativ. Enten el-bilen liker det eller ikke er den en storforbruker av koks.

Formel

Generelt sett kan man anslå at forbrenning av 1 tonn kull kan føre til utslipp av omtrent 2,4 til 2,7 tonn CO2. Hvis vi antar et middels estimat på 2,5 tonn CO2 per tonn kull, vil forbrenning av 4 tonn kull generere omtrent 10 tonn CO2-utslipp (4 tonn x 2,5 tonn CO2/tonn kull). Dette er en grov estimat, og det er viktig å merke seg at tallene kan variere avhengig av de faktiske forholdene ved forbrenningsprosessen og kulltypen.

El-bil avhengig av karbon

Kokset fungerer som en kilde til karbon, og karbonet reagerer ved å produsere karbonmonoksid. Den høye temperaturen som oppnås i prosessen, sammen med tilstedeværelsen av karbon, gjør det mulig å oppnå en effektiv reduksjon av malmen. Det er et paradoks at det er akkurat karbonet, og utslippene av co2, som er så viktig for de elektriske bilene.

6-tonn per bil

Eksempelvis har en Tesla Model S Long Range en batteripakke som inneholder omtrent 10 kilogram litium, avhengig av spesifikasjonene. Modeller med større batterikapasitet vil naturligvis ha enda mer litium. Man trenger tretti millioner tonn malm for å grave ut 60 000 tonn litium. Dette er et i beste fall-estimat.

Enkel utregning

Utregningen som er foretatt for å måle el-bilens co2-utslipp er forholdsvis enkel. Bruk av koks i en høyovn brukes det omlag 800 kg koks per tonn malm. Man trenger 7.2 tonn koks for å raffinere den elektriske bilens 9 tonn malm. Koksen må også utvinnes. Hvis vi antar at koksens kullinnhold er omtrent 90%, betyr det at 4 tonn kull gir 3 tonn koks. Man trenger derfor omtrent 9 tonn kull for å lage den koks som er nødvendig for å raffinere malmen til en elektrisk bil.

EL-BIL

Malm til stål: 3 tonn

Malm til Litium 6 tonn

Kull til koks: 9 tonn (7 tonn koks)

Totalt tonn gravet ut i gruver for å lage en elektrisk-bil: 18 tonn.

Utslipp av co2 fra koksbrenning: 20 tonn

FORBRENNINGS-BIL

Malm til stål: 3 tonn

Kull til koks: 3 tonn (2.4 tonn koks)

Totalt tonn gravet ut i gruver for å lage en forbrennings-bil: 6 tonn.

Utslipp av co2 fra koksbrenning: 6.5 tonn

Mager trøst

Bensinbilene er på ingen måte fredet etter denne sjokkrapporten. Til sammenligning slipper en moderne bensinbil som kjører 100 000 kilometer, med en drivstoffeffektivitet på 0.5 liter per mil, og bensin med et gjennomsnittlig karboninnhold på 2.3 kg CO2 per liter, vil grovt sett slippe ut over 100 tonn CO2. Det er fem ganger så mye som en elektrisk bil.

El-biler verst for naturen

Det som imidlertid får elbil-eierne til å vri seg i søvne er at bilene de kjører står bak tre ganger så store sår i naturen, og på denne måten forurenser som forbrenningsbiler. Mange el-bil-entustiaster håper at defragmentert resirkulering av batteripakkene, der man klarer å skille ut verdifulle stoffer som kobber og litiume, vil sørge for at el-bilenes miljøavtrykk blir mindre, og nærmer seg forbrenningsbilene. I Norge håper man å klare dette, bl.a etter at anlegget Hydrovolt sto klart i 2022. Anlegget skal ha kapasitet til å resirkulere alle norske el-biler innen 2025. Kritikerne peker såkalt Black Mass og at bilene spiser kull hele livet.