Barn amok på skjerm

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Aurelia Cotta

Dato: 31.01.24

Barn og ungdom bruker mye tid på skjerm. De bruker smarttelefoner, nettbrett, spillkonsoller, TV-er og datamaskiner. Mens skjermer kan underholde, undervise og holde barn opptatt, kan for mye bruk føre til problemer. Lenger ned i artikkelen kan du se hvilke problemer de voksne er klar over og hvilke som går dem hus forbi.

Spedbarn

Å administrere et barns skjermtid er utfordrende for alle familier. Det finnes imidlertid retningslinjer utarbeidet av forskere i en rekke land. Noen få ting er alle enige om. For eksempel at spebarn mellom 18 og 24 måneder bør begrenses til pedagogisk innhold sammen med en omsorgsperson.

Småbarn

For barn 2-5 bør ikke-pedagogisk skjermtid vare maks 1 time per ukedag og 3 timer i helgene. Unngå å bruke skjermer som smokker, barnevakter eller for å stoppe raserianfall. Slå av skjermene og fjern dem fra soverommene 30-60 minutter før leggetid.

Unger

For 6 år og eldre blir det straks verre, og forskernes meninger spriker i alle retninger. Men også her er det noe de aller fleste kan enes om. Slå av alle skjermer under familiemåltider og utflukter. Alle forskerne er også enige i at foreldre må oppmuntre barnet til å lære andre aktiviteter som sport, musikk, kunst og hobbyer som ikke involverer skjermer.

Tenåringer

Foreldre vet ikke alltid hva de større barna ser på, eller hvor mye tid de bruker på skjermer. De vanligste sakene foreldre er bekymret for er at barna blir utsatt for seksuelt innhold og vidoer av stunts som kan resultere i risikooppførsel. På tredje og fjerdeplass kommer stoffmisbruk og mobbing. Lenger ned på listen finner vi elementer som kan være vel så farlige, men som foreldre i liten grad er oppmerksomme på.

Bekymringsliste

Vold dukker ikke opp før på femte plass, etterfulgt av rasisme på sjette plass. Få foreldre er opptatt av skadelig reklame rettet mot barnet. Heller ikke villedende informasjon og konspirasjoner når høyt på foreldrenes bekymringsliste. De fleste foreldre er derimot enige i at for mye skjermtid kan føre til søvnproblemer og dårligere karakterer på skolen.

Voksne forstår ikke

Tenåringer er ofte vanskelige hjemme. Kanskje er det derfor foreldre ikke klager over at skjermtiden stjeler familietid. Derimot mener nesten alle foreldre at for mye skjermtid fører til redusert fysisk aktivitet og mindre tid utendørs. Kun noen få foreldre tenker at tenåringers vektproblemer kan ha sammenheng med nettbruk. Skjermene får heller ikke skylden for humørsvingninger og dårlig selvbilde, selv om forskningen viser en klar sammenheng.

Ingen retningslinjer

Men hva med de voksne? Voksne kan jo passe på seg selv, eller kan de det? I motsetning til retningslinjene for barn, er det foreløpig ingen retningslinjer for hvor mye skjermtid voksne skal ha på daglig eller ukentlig basis. Gjennomsnittlig daglig skjermtid for personer i alderen 16 til 64 er over 6 timer.

Hemningsløst

I følge en amerikansk digital rapport fra 2023 er gjennomsnittlig skjermtid for mennesker i alderen 16 til 64 globalt 6 timer 37 minutter per dag. Under COVID-19-pandemien hadde amerikanske voksne i gjennomsnitt 28,5 timer i uken med rekreasjonsskjermtid. Det er grunn til å tro at det var enda mer i Europa, der man hadde strengere restriksjoner og en dypere nedstengsning.

Fysisk syke

De fleste har enten hørt eller merket selv at for mye skjermbruk øker risikoen for høyt blodtrykk, insulinresistens og fedme, alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Det inkluderer ikke nakkesmerter, hodepine, anstrengte øyne og søvnavbrudd som kan komme med skjermtid.

Psykisk syke

En studie fra 2017 fant at moderat eller alvorlig depresjon hos voksne var knyttet til å bruke mer tid på TV eller datamaskin. Forlenget skjermtid, spesielt når den erstatter viktige aktiviteter som søvn, skolearbeid eller sosiale interaksjoner, kan være skadelig.

Eksplosjon

Psykiske plager var vanlige blant ungdom tidligere også, men det som gjør at forskerne nå slår alarm er at andelen ungdom med psykiske lidelser har skutt i været, nærmest eksplodert. Norske studier viser at flere barn og unge i alderen 4-14 år har pådratt seg en psykisk lidelse, og at andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress har økt markant de siste ti årene.