Eksplosjon i lidelser

Foto: Folkehelseinstituttet

Tekst: Aurelia Cotta

Dato: 30.01.24

Norske 12 åringer har levde halve livet med pandemi og krig tett innpå seg. En lignende situasjon har man ikke hatt siden Norge var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Nå slår forskerne alarm om at man har begynt å se konsekvensene av disse forholdene.

Pandemi og krig

Under pandemien ble barna isolerte, og de oppdaget at problemene ikke bare var noe som sto i avisen. Det rammet barna direkte gjennom stengte skoler og maskebruk. I et slikt perspektiv er det ikke rart at barna blir engsetelige når krigen rykker stadig nærmere, og lederen av nabolandet Russland blir sammenlignet med Hitler.

Eksplosjon

Psykiske plager var vanlige blant ungdom tidligere også, men det som gjør at forskerne nå slår alarm er at andelen ungdom med psykiske lidelser har skutt i været, nærmest eksplodert. For jenter i alderen 13-24 år har andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress økt markant de siste ti årene.

Alle har det verre

Norske studier viser at flere barn og unge i alderen 4-14 år har pådratt seg en psykisk lidelse. I 2022 ble 6 prosent av barn og unge diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten. Ti år tidligere var tallet bare halvparten. Men også blant de over 14 har det vært en dramatisk økning.

Jenter

Særlig er det jenter i alderen 12-24 år som opplever økning, men også for gutter er tallene langt over normalen. De dystre tallene kommer sammen med en økning i totalbruken av legemidler for psykiske lidelser, såkalte antidepressiva. Under covid-19-pandemien (2020-2022) opplevde man den største økningen, men det som skremmer forskerne nå er at det ser ut til at krigen i Ukraina har en lignende effekt på barnas sinn.

Hopkins Checklist

Flere norske undersøkelser har kartlagt andel ungdommer og unge voksne med selvrapporterte psykiske plager over tid. De fleste av disse har benyttet spørsmål fra spørreskjemaet Hopkins Symptom Checklist (HSCL) for å kartlegge symptomer på angst og depresjon, men mindre udnersøkelser har også gått mer i dybden rundt spesifikke forhold som selvmordstanker o.l.

Vage spørsmål

Selv de av undersøkelsene som har en forsiktig tilnærming til problemer viser en markant økning. Spørsmålene omfatter i hvilken grad man har «følt at alt er et slit», «bekymret deg for mye om ting», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», og «følt håpløshet med tanke på framtida». Svaralternativene er «ikke plaget i det hele tatt», «litt plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget».

Verst

Rapportene finner en urovekkende økning av barn som opplever tristhet og håpløshet, på nivåer man aldri tidligere har sett i Norge. Norske tenåringsjenter lider mer enn tidligere, og mer enn guttene, og det påvirker deres mentale helse, og dermed også deres skolehelse.

Stopper opp

Totalt sett sa mer enn førti prosent av gutter og jenter at de hadde følt seg så triste eller håpløse i løpet av det siste året at de ikke var i stand til å gjøre sine vanlige aktiviteter, som skolearbeid eller idrett, på minst to uker.Når forskere så på kjønnsforskjeller, var det langt mer sannsynlig at jenter rapporterte slike følelser enn gutter.

Selvmord

På videregående skoler sier tre av fem tenåringsjenter at de har følt vedvarende tristhet eller eller håpløsehet. Det er den høyeste andelen noensinne. Hele tyve prosent sier at de har tenkt på selvmord - en prosentandel som har har doblet seg de de siste ti årene.

Motsatt i USA

Mange stater i USA bagatelliserte pandemien, med god hjelp fra mektige politikere. Daværende president Donald Trump fikk sin andel av kritikken for å ta lett på pandemien.Når man evaluerer i ettertid viser det seg at Trump mer eller mindre utilsiktet hadde rett. Forskere er nå enige i at man i Europa valgte feil strategi da de isolerte barna. Ledende forskere sier man heller burde vært flinkere til å isolere de eldre. Og at isolering av barn med stengte skoler ikke hadde den ønskede effekt, kanskje snarere tvert imot.

Europeisk problem

Da krigen i Ukraina brøt ut rett etter pandemien kom det som et sjokk på mange barn her hjemme, men ikke i USA. For amerikanske barn og ungdom er Ukraina-krigen langt borte og blir sett på som et europeisk problem. Det ble det også, for gassledninger ble sprengt og energien ble dyrere. Samtidig ble matvareprisene dyrere blant annet fordi Europas kornkammer delvis er i Ukraina.

God butikk

For USA var det motsatt. Landet har enorme kornkamre og de eksporterer mer enn aldri før. Kontraktsbøkene til våpenprodusentene er også fullbooket, og det faktum at USA for første gang på mange tiår er nettoeksportør av olje, gjør at landet tjener på energi også. USA har ingen sprengt oljeledning. Tvert imot kan de nå eksportere den nye skiferoljen til svært gunstige priser.

Bedre

Hvis de dystre tallene fra Norge linket til pandemi og krig er riktige skulle man tro at var tegn på bedring for barn i USA. Har unge, rus og psykisk helse opplevd en bedring? Svaret er ja. En fersk amerikansk undersøkelse viser for at alkoholbruken har sunket til 23 % for elever på videregående skole, som sa at de hadde drukket alkohol de siste 30 dagene, mot 39 % i 2011

Marihuana

Det samme var tilfelle for Marihuana. Til tross for at stoffet har blitt lovlig i stater som California opplyser 16 % sa at de bruker marihuana for øyeblikket, sammenlignet med 23 % i 2011 da det var forbudt. Omtrent 12 % sa at de noen gang hadde misbrukt reseptbelagte opioider, ned fra 14 % i 2019 og 2017, det første året opioidbruk ble inkludert i rapporten.

Forskning

I USA har man forsket mye på rusbruk og psykisk helse blant unge. Norge har helt sikkert mye å lære fra alle de amerikanske undersøkelsene. Amerikanerne har også laget mye brosjyremateriell myntet på foreldre, sik at foreldre kan oppdage problemer i tide, og ikke minst gjøre noe med dem.

Vanskelig

Mange foreldrebrosjyrer peker på at det er vanskelig å oppdage problemer i tide, fordi det er normalt at tenåringer oppfører seg rart og er humørsyke, eller trekker seg bort fra familiene sine i ungdomsårene. Det trenger ikke være noe galt med dem likevel. Foreldre blir derfor oppfordret til å se andre tegn, som endringer i spise og sovevaner eller endret utseeendet. De klassiske tegnene er fortsatt viktige. Problemer på skolen, sosiale atferdsproblemer og rusmiddelbruk.

Stakkars foreldre

Mange foreldre får selv psykiske problemer når de forsøker å hjelpe barna, fordi listen over gode råd er lang som et vondt år, og resultatene ofte uteblir. Å støtte en tenåring med psykiske problemer er svært utfordrende. Undersøkelser fra USA viser at det faktisk er nødvendig å tenke ekstra på egen mentale helse, fordi problemene aldri har noen enkel løsning.

Vis empati

De amerikanske brosjyrene legger vekt på å vise empati. Det er veldig viktig å lytte nøye til det tenåringen har å si uten å dømme eller avbryte. Forsøk å diskutére med tenåringen din på en bekymringsfri måte uten å heve stemmen. Unngå å bagatellisere eller avvise følelser. Dette kan bidra til å styrke følelsen av kontroll og eierskap over egen helbredelsesprosess.