Foto: starship.xyz/press//theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 28.06.26
I andre land kalles de små skapningene for "leveringsroboter". I Norge kan de like gjerne ende opp med et kallenavn som "bud-roboter". I en rekke byer i USA og Storbritannia er de nye rågjengerne allerede et vanlig syn.
Alt er forbudt
De små, førerløse robotene norske fotballfans ser på amerikanske fortau, som for eksempel robotene fra Starship Technologies, har foreløpig ikke lov til å rulle deg ned på norske fortau. I praksis vil det si at det ikke eksisterer et eget regelverk i Norge som gir dem adgang til å rulle rundt på fortau på egen hånd. Og som de fleste vet - uten reglert er alt forbudt i Norge.
Regler - regler - regler
I Norge er det vegtrafikklovgivningen som gjelder. I loven ser man at det foreløpiig er et grunnleggende prinsipp om at alle kjøretøy skal ha en ansvarlig fører. Det har definitivt ikke de små førerløse robotene. Selvkjørende kjøretøy kan i Norge bare brukes dersom de omfattes av eksisterende regler, eller at det er gitt særskilt tillatelse.
Lårhøne
Selv om mange grundere og sikkert større etablerte teknologiselskap sikler etter å lansere førerløse budroboter må de altså smøre seg med tålmodighet. Men ny teknologi har en tendens til å presse seg fram. Uten å risikere stryk i spådomskunnskap tror undertegnede derfor at det bare er et tidsspørsmål før man også kan risikere en skikkelig lårhøne fra en overivrig robot som kommer inn i lav høyde bakfra.
Prøveprosjekter
Det første man garantert vil få se her på berget er roboter som kjører på dispensasjon gjennom tidsbegrensede pilotprosjekter med godkjenning fra Statens vegvesen etter nærmere fastsatte vilkår. Derfra er ikke veien veldig lang til permanente ordninger. Det er selvsagt avhengig av om noen mennesker blir skadet av robotene i prøveperioden, men her har Norge en stor fordel. Ved ikke å være først kan man la andre land, som USA prøve og feile.
Ansvar
Det er sannsynlig at de første robotene du ser på norske fortau allerede er andre eller tredje generasjons bud-roboter der de fleste barnesykdommene er tilbakelagt kapittel.
Likevel dukker det opp en rekke problemstillinger forbundet med robotenes aktiviteter.
Hvem er for eksempel ansvarlig ved en ulykke?
Toppen
Det hjelper ikke at noe er vel utprøvet i en rekke andre land. I norge må alt gjennom endeløst byråkrati og lange test-perioder. Så skal alt evalueres av politikere i en serie departementer. Det hadde vært enklere om EU hadde innført budroboter. Da ville det blitt lovlig i Norge med en gang.
Fotgjengere
Robotenes forhold og samhandling med fotgjengere, rullestolbrukere og synshemmede kan vise seg å bli gjenstand for en rekke tvister. Det er også mange andre juridiske spørsmål det i reglenes hjemland Norge må tas stilling til. Hvilke krav skal gjelde for fart. Her har man sparkesykkel-problemene friskt i minne. Ingen vil ha metallbokser rullende rundt på byens fortau i jundre kilometer i timen. Sannsyligvis vil maksfart bli satt på noe som minner om et gående menneske med god tid.
Vekt
Og hva med størrelse og vet størrelse og vekt? Skal man ha rullende klesskap på flere tonn som kan knuse gamle damer dersom noen dytter dem over ende eller uhellet skulle være ute? Norge er et vinterland. Hva med is og føreforhold? Skal robotene være påkrevet piggdekk? Må de betale piggdekk-oblat? Og hva sier miljøbevegelsen om mer svevestøv?
Byråkrati eller ikke. Budrobotene kommer snart!
Personvern
Til og med hvordan robotenes sensorer og kameraer fungerer vil ganske sikkert bli gjenstand for diskusjoner i Norge. Å ta bilder av andre er jo strengt fy-fy i Norge. Dethar man lover for.Hva sier loven om at små rullende kasser skal ta bilder av barna dine på vei til skolen? Uansett hvor mye Norge kommer til å stikke kjepper i hjulene til robotene har de nok kommet til jordkloden for å bli værende. I Japan, Sør-Korea, Storbritannia og Tyskland ruller de allerede rundt med både dagligvarer og fastfood.
Miljøvennlig?
En av de største produsentene og leverandørene av roboter, Starship Technologies, sier at er både trygge og miljøvennlige sammenlignet med alternativ. Det er ikke sikkert alle sykkelbud er så enige i dette. Selv om enkelte fagforeninger allerede har begynt å knurre ser det altså ut som robotene går sin seiersgang globalt. En rapport fra analysefirmaet Transforma Insight forteller oss at det inne 2034 vil være over to millioner budroboter på verdens fortau.
Hovedsiden