Flinke lærere avslørte AI-løgn

Foto: faksimile/motparten

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato:04.03.24

Skuffede elever føler seg sviktet av AI-bottene som lovet bedre karakterer og et enklere liv. På grunn av en rekke nesten tåpelige faktafeil i ellers perfekte og godt begrunnede skolestiler, har elevene mistet tilliten til AI som hjelpemiddel. Nå blir teknologien mest brukt til underholdningsformål.

Dårlig oppdragelse

AI programmene har eksistert en stund, og alle vet i dag at de ikke helt har levd opp til forventningene. Det viste seg at oppdragelsen hadde store feil og mangler, noe som resulterte i at svarene ofte var gale. Maskinene var også opplært til å gi kompetente svar selv om de ikke hadde nok informasjon om emnet. Det viste seg at ingen løy så troverdig som en AI-chattebot. Det har mange norske lærere fått erfare.

Kvalifisert løgn

En stund trodde skole-elever at de kunne få hjelp av AI-programmene til å skrive smarte skoleoppgaver, men det tok ikke lang tid før lærerne oppdaget tilsynelatende absurde feil i elevers ellers feilfrie oppgaver. Lærerne oppdaget at skolestilene ikke bare var fulle av misvisende faktafeil, men også inneholdt kvalifisert juging på et høyt nivå, alt sammen kopiert fra en hjelpsom chattebot.

Avslørt

Dette fikk en elev bittert erfare da en lærer ville ha skolestiler om Norge noengang hadde vært en del av en amerikansk atomvåpen-strategi. Læreren spurte fordi den norske regjeringen hadde lovet befolkningen at Norge ikke skulle være en del av amerikansk atomvåpen-strategi. Læreren reagerte på at en av elevenes skolestil var svært omfattende og godt dokumentert. Nær sagt perfekt. Det var bare et problem. Alle de fine ordene var bare tull og blank løgn servert av en amerikansk-produsert kildekode i form av en AI-chattebot.

Grave-journalistisk

Takket være gundig grave-journalistikk vet vi i dag at Norges regjering tillot amerikanske atom-styrker å ha fast tilhold på norske flyplasser. Vi vet det fordi både avisen Dagbladet og statskanalen NRK har hatt en serie artikler og TV-programmer, der bevis og fakta har blitt lagt fram. Dette er med andre ord ikke hemmelig lenger, men det er en svært viktig del av historien.

Permanent

NRK skrev følgende om saken: USA har fått rett til å bruke flyplassen i en topphemmelig avtale. Sammen med Sola ved Stavanger skal Gardermoen brukes av amerikanske atombombefly i angrep mot Sovjetunionen. Dette må holdes hemmelig for enhver pris, blant annet fordi den norske basepolitikken forbyr stasjonering av utenlandske stridskrefter i Norge i fredstid. Spesielt sensitivt er det at 80 amerikanske soldater på dette tidspunktet var permanent stasjonert på Sola og Gardermoen – i all hemmelighet.

Atombombefly

Saken inneholdt alle elementer man trenger for å lage en spennende spionfilm . NRK omtalte nemlig at sjefen for atomvåpen-gjengen på Gardermoen, Everett Kitzman, ble tatt for fyllekjøring av det norske politiet da han kræsjet bilen ved Bjerkebanen! I følge statskanalen hadde Kitzmans blotte eksistens i Norge sprengkraft i seg til å ødelegge Norges forhold til USA og sette vårt NATO-medlemskap i fare midt under en kritisk fase i den kalde krigen. Kitzman var nemlig stasjonssjef for en amerikansk militæravdeling som i hemmelighet var stasjonert på Gardermoen. En avdeling som ikke skulle være der. Fyllekjøreren var kaptein i militæravdelingen med ansvaret for USAs atombombefly - den såkalte Strategic Air Command (SAC).

Omskriver norsk historie

Motparten testet påstandene om at AI-bottene ikke visste at SAC-atom-styrkene har vært utplassert i Norge. Vi fikk mange svært seriøst og godt dokumenterte benektelser og forklaringer på hvorfor dette aldri har skjedd. AI-programmene forfalsker dermed norsk historie, - og overser alle artiklene til Dagbladet og NRK. AI-programmene har ikke blitt opplært til å lete etter informasjon der disse opplysningene ligger tilgjengelig, men de er opplært til å gi et svar. Resultatet er en flau omskriving av norsk historie.

Haydon Raynor

AI-bottenes problem er at de ikke evner å søke der det søkes bør, og det som gjør det skummelt er at de likevel avgir et svar, som i beste fall er misvisende, men som i praksis er blank løgn og historieforfalsking. Det er et tankekors at de heller ikke fant offentlig tilgjengelige amerikanske nedgraderte dokumenter om saken. I det amerikanske nasjonalarkivet utenfor Washington DC ligger dokumentet som vises øverst i denne artikkelen. Arket har et stort rødt "Top Secret"-stempel og er undertegnet av ambassadesekretær Haydon Raynor ved USAs ambassade i Oslo dette: NRK oversetter dokumentet slik:

Top secret

"Jeg må understreke viktigheten av å håndtere dette materialet etter de strengeste "behov for å vite" - Top Secret-prinsippene. Hvis det blir kjent hva dette egentlig dreier seg om - og at USA er involvert - vil det oppstå en svært alvorlig situasjon. Det vil skape en ytterst farlig situasjon for den norske regjeringen og vil være et akutt problem for noen av USAs og NATOs beste venner i den regjeringen. Det vil bety slutten på dette spesielle prosjektet, og alle fremtidige samarbeidsavtaler med Norge innenfor forsvars- og etterretningsområdet. I tillegg vil det undergrave alvorlig USAs, og sannsynligvis også NATOs stilling i Norge".

Sterkere ord har knapt vært å lese i noe lignende norsk dokument.

Vanskelig

Likevel evnet ikke AI-prgrammet å finne et eneste ord om saken. Tvert imot serverte den flere avsnitt om amerikansk basepolitikk og at dette aldri har skjedd. Til tross for en rekke norske, europeiske og amerikanske kilder har skrevet tusenvis av saker om akkurat dette, ble det for vanskelig for AI-programmene.

Sov på saken

Alt er likevel ikke bare sorgen for de som ønsker litt drahjelp fra AI-programvaren. Av og til svarer de sannferdig også! Til chattebottenes forsvar kan motparten fortelle at vi i januar testet om maskinen hadde hørt om en annen velkjent norsk spionhistorie, nemlig saken om den amerikanske piloten Francis Gary Powers, som ble skutt ned over Sovjetunionen, etter å ha fløyet sin faste rute mellom Peshawar i Pakistan og Bodø flyplass i Norge. Det hadde AI-botten ikke hørt om. Den nektet plent på at dette hadde skjedd. Selv da motpartens journalist spesifiserte både flyplassens navn og type fly nektet chattebotten på at det hadde skjedd. Men så har den tydeligvis gått i tenkeboksen. Omtrent som et menneske som sover på en sak.

Lærte av egne feil

Da motparten nøyaktig en måned senere stilte akkurat det samme spørsmålet hadde chattebotten lært av sine feil! Da svarte den kontant at det hadde skjedd (!), - og ga til og med ekstra relevant informasjon om saken. Det er svært interessant at programvaren har tatt alle spørsmålene til etteretning, for så på bakgrunn av disse se i ulike kilder om det finnes hold for spørsmålene. Mest sannsynlig er 99 prosent av det folk spør om bare vås, så det må en utrolig prosessorkraft til for å sjekke ut alt det dumme folk får seg til å påstå. Men motpartens spesifikke spørsmål der vi gav konkret informasjon med flytype og pilotens navn har aldså blitt kontollert og verifiset, og til slutt funnet verdige.

Bedre enn mennesker

Mange påståelige mennesker kvier seg for å innrømme feil, og dersom de har blitt tatt i faktafeil, så er de ofte tilbakeholdende med demantier og innrømmelser. Mange politikere har fortalt at de føler ubehag og blir syke dersom de må innrømme egne feil. Det problemet synes ikke AI-bottene å ha. Med den største selvfølgelighet serverer den deg oppdatert kunnskap, dog uten å referere til egne tidligere løgner.

Underholdning

Saken om spionflyet var i sin tid både spennende og underholdende fordi USA og Norge blånektet og sa det dreide seg om et vær-observasjonsfly ute av kurs. Det de ikke visste var at russerne holdt tilbake informasjon. Piloten hadde skutt seg ut og overlevd. Det ble ganske pinlig for USA og den norske regjeringen da han plutselig dukket opp på TV.

Styrt AI

Når man vet hvor mye dekning denne saken fikk av internasjonal presse, er det betenkelig at AI-programvaren ikke fant informasjonen i første omgang, slik den heller ikke gjorde i saken om atom-kommandoen på Gardermoen. Dette forteller hvor viktig læringsprosessen er for kunstig intelligens, og den viser dessuten at AI-programmene både kan styres og vris i den retning som utviklerne ønsker det. En AI -bot utviklet av den norske avisen Dagbladet ville ganske sikkert fått med seg sin egen informasjon, og kanskje til og med instruert kildekoden til å søke i både NRK-arkivet og det offentlig tilgjengelige arkivet utenfor Washington med frigitt relevant materiale.

Negativ innflytelse

Saken om U2 flyet viser at AI-botter har en mindre grad av sensur, selv om de også har sperreord i kildekoden, slik at de ikke skal gi oppskrifter på bomber og farlige saker. Kunstig intelligens har evnen til å lære av egne feil. Lærere som er positive til AI-bruk mener dette er svært viktig fordi AI-programmene etter hvert selv kan finne fram til nye kilder til informasjon, uten å bli sensurert. Problemet er at svarene de avgir før de har lært av feilene framføres som fakta, og dermed bidrar til å skjule sannheter, ved at brukerne stopper å stille kritiske spørsmål, fordi de tror at de allerede sitter på svaret.

Dreper kreativitet

AI-bottene går ofte glipp av den aller viktigste informasjonen, fordi de bare pløyer gjennom overfladisk informasjon fra gitte kilder, som den så fremfører på en måte som får det til å se ut som fakta. AI innleder ofte med at den “per siste oppdatering ikke har informasjon om". Den fortsetter ofte med å si at "så vidt jeg vet", - hvorpå den gjerne serverer et helt avsnitt med faktafeil. Feilene har ført til at AI ikke lenger regnes som et seriøst hjelpemiddel for norske skoleelever.

Lærerne - AI 1-0

All informasjonen må trekkes i tvil og dobbeltsjekkes, så vinningen går derfor opp i spinningen. Mange lærere mener også at AI-programvaren bidrar til at elevene ikke utvikler språk og egen krativitet og skriveglede. Heldigvis har Norge mange kompetente og samfunnsengasjerte lærere som evner å kontrollere opplysninger selv, og som dessuten fra før har mye kunnskap om historie generelt. Det må være hyggelig lesning for norske lærer å se at deres ekte intelligens ofte overgår den kunstige intelligensen.

Håp eller hype?

Mange skoleelever ser nå fram til lanseringen av de nye såkalte AGI-bottene, som i motsetning til AI, som er designet for spesifikke oppgaver, er en kunstig generell intelligens som kan prestere bedre enn mennesker på et bredt spekter av kognitive oppgaver, men skal vi tro på skeptikerne vil barna bli skuffet igjen.