Foto: Motparten/Desken/theContrapart
Tekst: Atle David Torkildsen
Dato: 28.08.26
Når du ser på kartene utarbeidet av motparten, kan du se at mange forskjellige nettlesere kjempet om herredømmet over internett i 2012. Kartet viser hvordan Internet Explorer, Opera, Chrome, Firefox, Yandex, Maxthon og Baidu kjempet i et tilsynelatende fritt marked med fri konkurranse. Når motparten omtalte saken I 2024 var bildet snudd fullstendig på hodet. Google og Chrome bestemte alt. Bare de to land, som demokratiene i Vesten ser på som udemokratiske, holder fortsatt stand mot det nye teknologiske diktaturet. Landene er nemlig Kina og Russland. Når EU-troppene inntar Moskva skal også Russland innlemmes i det som til slutt skal bli en planet med ett folk, ett land, en fører - Google Earth.
Verre enn kartell
I Norge kan dagligvarekjeder få store bøter og fengsel dersom de samarbeider om priser. Et slikt ulovlig samarbeid kalles kartellvirksomhet. Det er akkurat hva Meta og Alphabet bedriver i Europa, men selv hver for seg er de ille nok. Begge har opparbeidet monopolstilling for sine plattformer eller apper.
Farlig for demokratiet
I skrivende stund er det i praksis ikke lenger konkurranse i Vesten. Googles Chrome har tatt makten og hersker eneveldig. Google har monopol både på søk og nettlesere. Men det som skremmer forskerne mest av alt er at Google også fester grepet på en rekke andre områder og dermed rokker ved grunnvollene til det man kaller demokrati.
Høns
De fleste vestlige demokratier har havnet i et slags basseng av maktesløshet og forvirring. De er livredde for å bryte demokratiske spilleregler, samtidig som de ser at dette ikke kan fortsette lenger. I mellomtiden benytter Meta og Google seg av forvirringen til å kjøre på som bulldosere for å sikre allmakt i en uoverskuelig fremtid..
Misbruk av data
EU nøler og famler seg gjennom den ene mislykkede rettsaken etter den andre, der de gir Meta og Google bøter som aldri blir betalt. Et mer diktatorisk og hurtigvirkende system kunne løst problemene, men da måtte EU ha baller nok til å ilegge sanksjoner, tvangsdele opp selskaper og pålegge endringer raskt, uten ankeadgang. Finanstilsyn i autoritære stater opererer slik - med suksess.
Selv om det ser svart ut finnes det både enkeltpersoner og organisasjoner med innflytelse som mener de vet hvordan man effektivt skal kan sette en stopper for Tech-diktaturet i Europa. Les lederen som kommer 1.september.
Toppen
Endeløse runder i rettsapparatet og dommer i milliardklassen preller av som vann på gåsa når tech-gigantene turer fram akkurat som de vil. Nasjonalstaters lover og regler settes til side, og de rettsapparatene er fullstendig hjelpeløse.
Maktesløse
Det er liten tvil om at Google misbruker sin markedsposisjon for å undertrykke konkurranse og skape ulike former for konkurransevridning. Regulatorer og antitrustmyndigheter som gjerne vil arrestere Google for misbruk av markedsposisjon og antitrustbrudd står maktesløse uten virkemidler til å gå til aksjon.
Umulig å slå Google
To år etter at motparten først satte søkelyset på Googles jerngrep slo amerikanske domstoler fast at selskapet hadde et ulovlig monopol. En stund trodde folk nesten at man hadde klart å vinne over giganten, men den gang ei. På mystisk vis klarte Google i september 2025 å få dommer Amit Mehta til å støtte Google. Dommeren nektet plutselig å tvinge frem en oppdeling av Chrome. Han lot istedet Alphabet beholde nettleseren som binder mperiet sammen. Aksjekursen til Alphabet hoppet 8 prosent på børsen samme kveld.
Gavmild dommer
Det er ikke funnet noe som indikerer at dommeren mottok penger, men det er bevist at han på bare en time fikk Appabet-aksjen til å gå i taket. Verdiøkningen anslås til 234 milliarder dollar i markedsverdi lagt til på én dag. Dommerens beslutning var alene verdt 2 000 milliarder kroner i økt børsverdi. Til sammenligning er det over det dobbelte av Norges samlede statsbudsjett for et helt år.
Kampen er ikke over
Justisdepartementet og 35 delstater ble ordentlig forbanna. I februar 2026 varslet de om anke. Den vil helt sikkert ikke føre til noe som helst. Kartet over nettlesermakt ser fortsatt like ensfarget ut .Chrome hersker, og ingen tvangsoppløsning er i sikte.
Kina og Russland
Mange som er bekymret peker på at det finnes andre løsninger.I Kina er det for eksempel flere nettlesere som deler på makten. 360, UC, QQ og Baidu er noen av de mest populære. Også leseren Maxthon er populær med over 200 millioner brukere. Russland har også mange nettlesere og søkeverktøy der russernes egenutviklede Yandex troner på toppen.Det mest brukte og populære søkeverktøyet i Russland er Yandex. Kun noen få land i Vesten tar grep for å bevare egen integritet. Alphabet spøkelset. Ser man på kartet, er det bare Russland og Kina som står imot. Det er et paradoks at man i Vesten til de grader har underkastet seg et mektig propagandaapparat, når det er akkurat det man kritiserer Kina og Russland for å være offer for.
Hovedsiden