Foto: Motparten/Desken/theContrapart
Tekst: Atle David Torkildsen
Dato: 23.08.26
For investorer og analytikere har det aldri vært tvil om at de to såkalte konkurrentene egentlig samarbeider. Giganter som BlackRock, Vanguard og State Street eier betydelige aksjeposter i både Alphabeth, Meta, Apple, Amazon og Microsoft samtidig. Dette svekker selskapenes insentiv til å konkurrere, siden gevinsten uansett havner hos de samme eierne.
Konkurrerer om bøter
Meta og Google får bøter i fleng, men ingen tror det fører til annet enn endeløse anker. Derfor blir nyhetene om bøtene glemt like fort som de dukker opp på avisenes førstesider. Ingen bryr seg. Både folk og massemedier har gått inn i en slags tilstand av apati og maktesløshet. Er vi alle håpløst fanget i garnet til de amerikanske mastodontene?
Har ikke virkemidlene
Dagens antitrust-system er bygget for tregere, mer stabile markeder enn tech-markedet. Bevisinnhenting, høringer og ankemuligheter tar år, mens tech-selskaper endrer produkter og markedsmakt på måneder. Skal man få reell fart, må samfunnet endre selve lovverket. Man må lage forhåndsdefinerte regler, slik EUs Digital Markets Act delvis gjør, der man på forhånd lister opp forbudt atferd. Systemet må reagere raskere uten å måtte bevise skade fra bunnen av hver gang. Man må handle raskt og unngå domstoler som behandler saker etter vanlig sivilprosess med fulle ankeretter.
Som høns
De fleste vestlige demokratier har havnet i et slags basseng av maktesløshet og forvirring. De er livredde for å bryte demokratiske spilleregler, samtidig som de ser at dette ikke kan fortsette lenger. I mellomtiden benytter Meta og Google seg av forvirringen til å kjøre på som bulldozere for å sikre allmakt i uoverskuelig fremtid. Det finnes imidlertid en måte å stoppe galskapen på - fort.
EU nøler
Et mer diktatorisk sentralisert og hurtigvirkende system er løsningen, men har sin pris. Et forvaltningsorgan må få myndighet til å ilegge sanksjoner, tvangsdele opp selskaper og pålegge endringer raskt, uten ankeadgang. Uten rettsprosess. Finanstilsyn og konkurransemyndigheter i autoritære stater opererer slik - og det virker. Fordelen er hastighet og at avgjørelser treffer markedet mens det fortsatt er relevant. Ulempen er at man ofrer rettssikkerhet.
Jedi-Blue
Et av mange eksempler på at gigantene egentlig opererer som et stort kartell er den såkalte "Jedi-Blue" - avtalen fra 2018. Den gang inngikk Google og Facebook en hemmelig avtale om annonseauksjoner. Meta fikk bedre vilkår og lavere gebyrer i Googles Open Bidding-system, mot at Meta la bort planene om å bygge opp en konkurrerende header bidding-løsning som kunne svekke Googles markedsmakt.
Toppen
Skal man gjøre noe med det grepet som Meta og Google har over vår verdensdel, våre barn, og våre liv, må det tenkes helt nytt. Vi presenterer organisasjoner og mennesker som gjør akkurat dette i en kommende leder 1.september. Folg med i motparten.
Søksmål kokte bort
Avtalen ble avslørt, og det kom et søksmål fra flere amerikanske delstater. De hevdet at avtalen rigget auksjonssystemet og begrenset konkurrerende budgivning. Mindre aktører var sjanseløse. EU og Storbritannia åpnet egne granskninger av avtalen i 2022. Det tok fire år før byråkratiets hjul hadde stablet på beina bunker med papir som aldri ville føre til noe som helst.
Alle ga opp
EU-kommisjonen ga også fort opp. De la ned sin granskning uten å reagere. Storbritannia trakk seg til slutt fra saken, rett og slett fordi selskapene hadde skiftet form. Meta eksisterte ikke engang da saken startet i 2018. Kartellanklagene ble derfor aldri rettslig fastslått. Likevel er avtalens eksistens og innhold udiskutabel. Det illustrerer at store aktører kan koordinere seg imellom og utsette alt til det ikke er noe igjen.
Lager egne regler
Ledere, lobbyister og regulatorer beveger seg mellom disse selskapene og myndighetene som skal føre tilsyn med dem. Bransjen former sine egne rammevilkår. Ikke politikerne eller velgerne i form av deg og meg. Selv uten koordinering kan de ende opp med like priser og samme personvernpraksis fordi de opererer i samme markedsstruktur og har samme insentiver. Dette kalles for "tacit collusion" og er vanskelig for folk flest å skille fra ren markedslogikk.
Ikke rustet til kamp
Det har vist seg at det ikke hjelper noe som helst at Google og Meta taper de fleste store søksmål i USA og EU for ulovlig monopolatferd. Myndighetene mener selskapene har opptrådt konkurransevridende, men klarer bare å bevise at de gjør det individuelt, ikke som et kartell. Systemene i moderne demokratiske land er ikke skrudd sammen for å hanskes med slike problemer, fordi man aldri tidligere i historien har hatt slike systemer.
Mange forslag
Skal man gjøre noe med det grepet som Meta og Google har over våre barn og våre liv må det tenkes helt nytt. Enkelte har foreslått totalt forbud, mens andre vil stykke opp firmaene i tusenvis av mindre enheter. Hva som er riktig er ikke opp til motparten å si, men at både verden, og Europa spesielt, har et stort og utfordrende problem, er det liten tvil om. En av de som har studert praktiske løsninger og forslag er motpartens redaktør Jesper Enerstvedt. Han vil offentliggjøre disse i en lederartikkel 1.september.
Vi presenterer organisasjoner og mennesker som vil endre reglene i en kommende leder 1.september.
Hovedsiden