Foto: Pixabay/Desken/theContrapart
Tekst: Atle David Torkildsen
Dato: 26.08.26
En dommer beordret Meta til å betale nesten seks milliarder kroner i bot fordi Meta ikke advarte folk om at appene var skadelige forr barn. Likevel er det få eller ingen mennesker som bryr seg. Selv ikke familier med barn. Folk har mistet tilliten til at rettsvesenet er i stand til å hanskes med gigantenes arme av advokater. Ledern 1.september ser på løsninger. Følg med!
Lite håp
Meta eier Facebook, Instagram, WhatsApp, Messenger, Threads, Meta Quest og VR/Oculus. Den amerikanske dommeren Bryan Biedscheid i New Mexico karakteriserte Metas aktiviteter som "forurensning". Det er spreke ord, men det er ingen som tror dommeren virkelig har makt til å gjøre noe med Meta. Det vil ikke skje.
Avmakt
Norske tabloidaviser som VG og Dagbladet slo saken stort opp, men etter bare få timer var sakene vekk, erstattet av stoff som avisene vet folk liker å lese. Mediene vet at sakene mot Meta og Google aldri resulterer i noe konkret. Ingen mennesker tror lenger at bøtene vil resultere i forandringer som folk flest kommer til å merke. Rettsakene er også rene farser og spill for galleriet. Innen myndighetenes byråkrater har forberedt bunker med papirer, har selskapene for lengst skiftet navn, eller så har noe endret seg slik at saken ikke lenger er relevant.
Ustoppelige giganter
Meta er langt fra alene om å få bøter. De sloss med Google om bøter i milliardklassen både i USA og i EU. Til og med i land som Brasil bøtelegges de anmass. Felles for både Meta og Google er at ingen av dem betaler bøtene. Et kobbel av velskodde advokater anker alt inn i evigheten. Google eier blant annet Google Search, YouTube, Android, Gmail, Chrome, Maps, Google Cloud og Waze gjennom selskapet Alphabet. Sammen med Meta er de ustoppelige.
Falsk kontroll
At en amerikansk dommer har karakterisert Meta som "forurensning" hjelper lite. Det er spennende bare i noen få timer. At man i det hele tatt kommenterer sakene gir avisene et slags moralsk alibi. Dekningen av saken gir mediehusene og leserne en følelse av at de ikke er lettlurte, og at de har en slags kontroll over situasjonen. I virkeligheten har verden ikke kontroll over disse gigantene i det hele tatt. De sprer seg som en ondartet kreftsvulst.
Toppen
Både folk flest og rettapparatet føler maktesløshet overfor de pengesterke gigantene som anker seg inn i evigheten.
Gir blaffen
Det hjelper lite at dommer Bryan Biedscheid mente Metas apper er en offentlig plage og at dommeren vil tvinge Meta til å sette pengene av i et fond som skal hjelpe barn. Det kommer ikke til å skje. Folk får nøye seg med å lytte til dommerens harske kritikk. En talsperson for Meta sier enkelt at de "er uenige i kjennelsen og vil anke."
Har ikke midler
Meta står overfor tusenvis av søksmål i USA om lignende saker. Det bryr de seg ikke om. De har rutiner for å hanskes med slikt. Myndighetene på sin side har verken rutiner eller et system som er i stand til å takle slike utfordringer. Verden har aldri sett slike giganter før, med sine store hærer av advokater. Det finnes ingen offentlige institusjoner som er skrudd sammen for å vinne saker mot firmaer som Google og Meta. Det finnes ikke noe lovverk som er i forkant av begivenhetene og som effektivt og raskt kan slå ned på det man mener er urett.
Gammeldags system
Dagens antitrust-system er bygget for tregere, mer stabile markeder enn tech-markedet. Bevisinnhenting, høringer og ankemuligheter tar år, mens tech-selskaper endrer produkter og markedsmakt på måneder. Skal man få reell fart, må samfunnet endre selve lovverket. Man må lage forhåndsdefinerte regler, slik EUs Digital Markets Act delvis gjør, der man på forhånd lister opp forbudt atferd. Systemet må reagere raskere uten å måtte bevise skade fra bunnen av hver gang. Man må handle raskt og unngå domstoler som behandler saker etter vanlig sivilprosess med fulle ankeretter. De må fjernes.
Tech-diktatur
Et mer diktatorisk sentralisert og hurtigvirkende system er løsningen, men har sin pris. Et forvaltningsorgan må få myndighet til å ilegge sanksjoner, tvangsdele opp selskaper og pålegge endringer raskt, uten ankeadgang. Uten rettsprosess. Finanstilsyn og konkurransemyndigheter i autoritære stater opererer slik - og det virker. Fordelen er hastighet og at avgjørelser treffer markedet mens det fortsatt er relevant. Ulempen er at man ofrer rettssikkerhet. De fleste vestlige demokratier har havnet i et slags basseng av maktesløshet og forvirring. De er livredde for å bryte demokratiske spilleregler, samtidig som de ser at dette ikke kan fortsette lenger. I mellomtiden benytter Meta og Google seg av forvirringen til å kjøre på som bulldozere for å sikre allmakt i uoverskuelig fremtid.
Hovedsiden