Atomkraft i Norge

Tekst: Christian Ellingsgaard / Dato: 20.12.23

Foto:Pixabay

I hjertet av debatten ligger det presserende problemet med klimaendringer, en eksistensiell krise som henger som en mørk skygge over menneskehetens fremtid. Jorden, som gisper etter luft under vekten av karbonutslipp, trenger desperat en redningsaksjon. Da er det nærliggende å se på kjernekraft.

Kongen forut for sin tid

8. november 1951 åpnet kong Haakon forskningsreaktoren på Kjeller. I talen sa han om risikoene: «Til dette vil jeg si at det kommer an på oss mennesker, og på oss mennesker alene, om atomenergien skal bli menneskehetens tjener og stille sine uhyre krefter i det godes tjeneste eller om den skal bli menneskenes behersker og føre til deres undergang. Den forskning som finner sted innen atomenergien vil og må gå sin gang, og ingen vil vel heve sin røst for å få den innstilt, likeså lite som noen vil drømme om å stoppe utviklingen innen flyindustrien med den begrunnelse at fly blir benyttet i krig.»

Menneskerettighet

Kjernekraften troner på toppen av energileverandører nesten uten utslipp av klimagasser under drift, hvis du ser bort fra dieselaggregatet som benyttes ved eventuelt strømbrudd. Dens potensial for å møte verdens økende energibehov uten å bidra til det allerede skjøre karbonfotavtrykket, er et håp i en stadig mørkere fremtidsutsikt.

Risiko

Likevel er narrativet rundt kjerneenergi fremdeles innhyllet i misforståelser og fryktpropaganda. Chernobyl og Fukushima kaster lange skygger som hjemsøker diskusjonen og stopper fremgangen. Men teknologien har beveget seg fremover, og har utviklet sikrere reaktordesign som reduserer risikoen for katastrofale ulykker.

Teknologi

Nyere forskning viser at utfordringen med kjerneavfall ikke er uløselig, men kritikere peker på kjernekraftens skjulte skyggeside, med gruvedrift etter malm i den tredje verden. Slik elbilene indirekte slipper ut co2 gjennom sin jakt på litium, gjør kanskje atomkraftverkene det samme i sin søken etter uran?

Norsk kompetanse

Den reaktoren kong Haakon åpnet i 1951 ble bygd av Høyang aluminium i Holmestrand. Kontroll- og sikkerhetssystemene ble levert av CMI (Chr Michelsens institutt for Videnskap og Åndsfrihet) i Bergen. Den senere Halden-reaktoren ble bygd av industrigruppen KMT, AS Kværner Brug, AS Myrens Verksted og AS Thunes Mekaniske Verksted.

Vilje

Imidlertid ligger de virkelige hindringene ikke i teknologisk dyktighet, men i politisk vilje. Inngrodde ideologier har kvalt spredningen av kjernekraft og hindret dens potensial som nøkkelspiller i kampen mot klimaendringer og som en fakkelbærer for menneskerettigheter.

På rett vei

Da FNs generalforsamling møttes i New York i 2009 var det bred enighet om at CO2-utslippene måtte ned. Kinas president Hu Jintao deltok for første gang. Han sa at Kina vil forsøke å utvide andelen ikke fossile brennstoff, slik at disse skal utgjøre rundt 15 prosent av landets hovedenergikilder i 2020. For å oppfylle dette kravet, vil landet satse tungt på atomkraft. I 2020 utgjorde kraft basert på fossile brensler 66,7 prosent så landet har definitivt redusert bruken.

Økt støtte

Ropene om handling er mange og støyende. Stadig flere miljøvennlige politikere, organisasjoner og enkeltmennesker mener regjeringer og globale enheter må samle seg bak kjernekraft, fremme innovasjon, fjerne regulatoriske hindringer og investere i forskning for å frigjøre dets fulle potensial. Å unngå å omfavne denne løsningen etterlater verden drivende i en storm av klimakatastrofe og menneskerettighetsbrudd.

Overleve

Argumentet for mer kjernekraft er ikke bare en bønn om endring; det er en bønn om overlevelse, og om en verden der himmelen er klarere, der energi er en rettighet, ikke bare et privilegium, og der menneskeheten står forent mot klimaendringenes herjinger.