Annonsebyrå skremmer pressen

Foto: Pixabay/motparten

Bildetekst: Papirutgavene er forskånet for skumle algoritmer

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 09.05.24

Mange journalister, jurister og reklamefolk reagerer på et dominerende og arrogant system med retningslinjer som må under lupen. I stedet for å gamble med avisens inntekter, stopper heller redaktøren artiklene før det går så langt.

Annonsebyrå

Mange reagerer på at et amerikansk annonsebyrå skal styre innholdet i europeisk presse. Google Ads systemet har nemlig endeløse retningslinjer om alt fra helsespørsmål til krigen i Ukraina. Blant de som nå ringer i alarmklokkene finner vi byråkrater, politikere, journalister, jurister, og medievitere.

Algoritmer

Det er ifølge Google selv algoritmer og ikke mennesker som vurderer om innholdet bryter med retningslinjene. Dermed blir det en svært risikabel affære for mange aviser å trykke artikler om emner som helse, vaksine, krig og rasisme, fordi de står i fare for å bli sabotert grafisk og økonomisk.

Gode hensikter

Google sier selv at de respekterer ytringsfrihet. At hensiktene er gode. Likevel er det stadig flere som finner det amerikanske firmaets såkalte retningslinjer bekymringsfulle. Fordi utgiverne er usikre på om innholdet kan misforstås av algoritmene kvier de seg for enkelte typer stoff.

Suspensjon og deaktivering

Følgene av å bryte med Googles retningslinjer er at publisisten enten blir suspendert for en måned uten anke eller klagemulighet, eller at kontoen blir helt deaktivert uten varsel. Det siste kan man anke. Dette forårsaker de merkeligste sensursaker, der svært seriøse aktører og veletablerte aviser har fått fjernet hele sitt inntektsgrunnlag.

Rammer kvalitet

The Atlantic er et amerikansk magasin grunnlagt i 1857 som fokuserer på politikk, kultur, vitenskap og teknologi. Det er kjent for analyse, litterær kvalitet og evne til å formidle komplekse emner på en tilgjengelig måte. The Atlantic har en lang historie med å publisere innflytelsesrike artikler, og har vært hjemmet til mange kjente forfattere og journalister gjennom årene.

Likte ikke historisk brev

På Martin Luther King Jr.-dagen i 2020 bestemte Atlantic seg for å resirkulere Kings berømte «Letter From Birmingham Jail», som magasinet selv hadde publisert i august 1963-utgaven og dessuten publisert på nytt, både på trykk og på nett, i 2018.

Tok pengene

Noen timer etter at de la ut Martin Luther King Jr brevet oppdaget ansatte at Googles Ads annonsene på Atlantic-nettsider var deaktivert. Atlantic hadde brutt retningslinjene for «farlig eller nedsettende innhold».

Skremmende sensur

Under dekke av å beskytte annonsører hadde Google Ads suspendert en av de mest kjente avisene i verden, og det fordi de hadde publisert en av de viktigste tekstene til borgerrettighetsbevegelsen i USA.

Lever i frykt

Atlantic som har lesere over hele kloden løste saken fordi de hadde mektige venner og kontakter innad i Google systemet, som derfor tok affære. For en mindre avis som ikke har de samme økonomiske musklene ville noe slikt vært utenkelig. De ville stått i fare for å bli ruinert.

Ikke kapasitet

Google kontrollerer store deler av det digitale annonsemarkedet i Norge. I følge Google talsmenn er omfanget av annonsevirksomheten over hele kloden av et slik omfang at de ikke har kapasitet til personlig kundeservice, men overlater dette til algoritmer.

Farlig metode

Selskapet hevder de bruker en algoritme som skanner etter støtende søkeord i artikler. Systemet tar ikke konteksten i betraktning. Dette fører ofte til utestengelse av svært seriøse aktører. Når alle blir behandlet likt kan det skape en farlig presedens der alle blir redd for å ytre seg.

Etter å ha blitt flagget av algoritmen, tjente ikke Atlantic en dollar på annonser. Det hjalp ikke at de forsøkte å klage gjennom skjemarespons. Det er ikke en gang sikkert at skjemaet ble lest av et menneske.

Må kjenne noen

Ikke før en annen journalist i det kjente magasinet Slate tok kontakt med Googles kommunikasjonsavdeling ble det fart på sakene. Fordi Slate hadde kontakter i Google lovet Google de at de skulle kontakte "ingeniørteamet" for å se nærmere på saken. Atlantic fikk tilbake annonsene påfølgende fredag.

Ber myndighetene om hjelp

For mindre aviser og medier er en slik metode umulig. Små norske medier er sjanseløse hvis ikke norske myndigheter eller EU lager strengere regler for hva slags algoritmer Google skal ha lov å kjøre på norske og europeiske publikasjoner.

Juridisk betenkelig

Google truer og straffer publisister som ikke får muligheten til å forsvare seg. Systemet bryter med norsk oppfatning av rettferdighetsprinsipper. Jurister peker blant annet på på følgende forhold.

- det gis ingen varsler

- det gis ingen spesifikk forklaring

- ingen klagemulighet

- Googles beskjed er anonym

- det oppgis ingen epostadresse

- det oppgis ikke telefonnummer

- det er ingen chattefunksjon

Grafisk og økonomisk sabotasje

Når Google suspenderer, eller deaktiverer annonser, fryser Google publisistens inntekter. Konsekvensene for en publisist er svært alvorlige. Google tar inntektsgrunnlaget fra publisisten, og saboterer samtidig gjeldende grafisk utforming, fordi it-arbeidere på desken alltid tilpasser sidene i forhold til annonseplasseringen.

Trussel mot ytringsfriheten

Det avisen Atlantic opplevde er ikke unikt og kan godt skje i Norge. Under covid pandemien var det mange unge helsearbeidere som ble nektet adgang til arbeidsplassen dersom de ikke vaksinerte seg. Til tross for at helsearbeiderne ikke var i risikosonen eller syke ble de nektet adgang til arbeidspassene sine. Med Googles retningslinjer bør norske aviser være varsomme med å skrive om helsearbeiderne. Da bryter de nemlig Googles retningslinjer.

Etablert konsensus

Google Ads advarer blant annet sine publisister med at de vil stoppe annonser og fjerne avisens inntektsgrunnlag dersom de: "fremmer skadelige helsepåstander eller går imot utsagn fra etablert vitenskapelig konsensus" Google spesifiserer selv: "Eksempel: Motstand mot vaksiner."

Mot sin hensikt

I dag vet vi at alle vaksinerte smittet like mye som de som ikke var vaksinerte. Kanskje smittet de vaksinerte mer fordi de ofte ikke merket at de var smittet, og derfor gikk på arbeid med covid, og smittet mange. En frisk ikke-vaksinert helsearbeider ville holdt seg hjemme dersom vedkommende fikk feber eller mistanke om covidsmitte.

I strid med retningslinjer

En tenkt publisist eller avis som i en artikkel sktiver om helsearbeidernes rett til å ikke ta vaksinen, eller rett til å gå på jobben som ikke-vaksinert, ville derfor handlet i strid med gjeldene vitenskapelig konsensus. Publisisten ville uten tvil stått i fare for å miste inntektsgrunnlaget uten varsel.

Skremmes til taushet

For en mindre norsk avis, som for eksempel motparten, med 8-10 ansatte, kan man selv tenke seg konsekvensene av at både inntekter og grafisk design ble sabotert på likt.Måten Google opererer er som en ugjennomtrengelig mur som ikke følger demokratiske spilleregler.

Politisk

På sikt kan det få konsekvenser for demokratiet vårt, fordi publisister skremmes fra å ytre seg. Også når det gjelder politikk har Google ført opp punkter det er farlig å debatteres. Ordet Ukraina nevnes spesifikt. Google skriver følgende på sine hjemmesider for retningslinjer: "På grunn av krigen i Ukraina blir inntektsgenerering knyttet til innhold som utnytter eller godtar krigen stanset"

Tolkninger

Hvordan skal man tolke Googles generelle termer? Google mener nok at det er forbudt å "godta den russiske krigsinnsatsen", men det er ikke det som står i ordlyden. Dette viser hvorfor det blir farlig når amerikanske algoritmer skal styre hva som skal stå i norske aviser.

Uakseptabel

For norske publisister er det uakseptabelt å måtte operere i frykt for at avisen skal bli ruinert dersom man skriver en seriøs artikkel om unge helsearbeidere som nekter å godta diskriminering på jobben, eller om mennesker og organisasjoner som ikke støtter en krig.

EU tar saken

EU kan varsle om bøter eller utestengelse av Google. Norge og Europa kan ikke ha det slik at pressen skal trues til taushet. Det vil være en forbrytelse mot journalistiske grunnprinsipper dersom man skal kneble pressen fordi man er redd for at et amerikansk annonsebyrå.

Bukken og havresekken

Morten Dovland i Discovery Networks, sa til bladet Kapital, at Googles reklameprodukter ikke fungerer slik som de sier at de gjør. I følge Kapital mente han det var et problem at Google og Facebook eier både dataene og definisjonsmakten over hvordan annonseproduktet skal måles, selges og evalueres.

Under lupen

I samme utgave klaget også Jan Morten Drange, administrerende direktør i Anfo Annonsørforeningen, over at deres medlemmer var bekymret for Googles dominerende posisjon i annonsemarkedet. Det kom fram i deres årlige medlemsundersøkelse. Drange pekte også på at maskineriet er bygget på et personvernregime som nå er satt under lupen.