Pestfrykt var medieskapt

Foto: pixabay/faksimile/desken/motparten

Tekst: Elisabeth Dahlberg

Dato: 16.10.26

Del på Facebook Del på X Telegram E-post Kopier lenke

De fleste mediene "glemte" å vektlegge at pestbakteriene ikke er farlige for folk i det hele tatt. De store overskriftene handlet om pest, svartedauden og pandemi. Men Svartedauden var ikke et virus. Det var en bakterie som vi i dag ville ha drept enkelt med antibiotika.

Mange er engstelige

De fleste forbinder pesten under Svartedauden med noe av det skumleste som har skjedd på jordkloden. Folk forbinder svartedauden med en global pandemi som utryddet millioner av mennesker. Derfor er det ikke rart at kombinasjonen "pest", "virus" og "død forsker" skapte frykt hos mange engstelige. Avisene er veldig godt klar over at mange, spesielt ressurssvake grupper, bare leser overskrifter og kanskje skummer gjennom ingressen. Å skape frykt med vilje for å selge fler aviser er spekulativt.

Grunnløs frykt

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste 10.oktober 2026 at russiske myndigheter hadde rapportert negative prøver for pestbakterie hos den avdøde kvinnen. Den offisielle forklaringen var vanlig lungebetennelse. Men selv om det faktisk hadde vært pest som drepte kvinnen, ville det ikke vært grunnlag for å skape frykt i befolkningen. Svartedauden ville i dag verken blitt klassifisert som farlig eller utløst noe pandemivarsel. Flere internasjonale medier koblet likevel den russiske forskeren Darya Shipilovas død til svartedauen, pandemi og død.

Internasjonale medier

Al Jazeera omtalte 5. oktober saken med overskriften "Russian lab worker dies of suspected plague in Siberia; US monitoring case". CBS brukte formuleringen "What to know about plague amid reports of Russian lab worker's death". Nature serverte folk tittelen "Plague scare: what scientists know, and what Russia won’t say". Aviser som The Scottish Sun gikk enda lenger. De valgte overskriften "Should we PANIC about Russian 'plague' outbreak?". Den koblet de til frykt for en ny pandemi og Svartedauden, men var smarte nok til ikke å skrive ordet “virus”.

Norske medier

Dagbladet publiserte 4. oktober tittelen "Frykter pest i Russland: Dette vet vi ". Mennesker som leste artikkelen ville oppdage at avisen i artikkelen opplyste at kvinnen døde av lungebetennelse med ukjent årsak, men mistanken om pest ble omtalt. VG publiserte 6. oktober "Russisk pestfrykt sprer seg: Dette sier ekspertene". Artikkelen koblet dødsfallet til Svartedauden og omtalte et tenkt scenario der en laboratorieulykke kan utløse en global pestkatastrofe. VG understreket i samme artikkel at det ikke forelå bevis for en laboratorieulykke, og forklarte at pest skyldes en bakterie. Dette frifinner imidlertid ikke avisen fra å ha kastet seg på "pest" og "svartedauden" bølgen, der aviser spekulerte i at mange mennesker tror at svartedauen var et ustoppelig og svært dødelig virus. Det er koblingen mellom en død forsker, pest og pandemi som er uheldig.

Dårlige nyheter selger best. Det vet alle som har jobbet i avis. Men i saken om en helt ufarlig bakterie var medienes sult på salg i overkant stor. Den samme pesten som den russiske forskeren arbeidet med finnes mange steder på jordkloden, og er godt kjent.

Farlig før

Før man fant bra antibiotika var svartedauden svært dødelig. Derfor skriver man i dagens historiebøker om en pandemi som raste i Europa fra 1346 til 1353. Det anslås at kanskje så mye som seksti prosent av befolkningen døde. Globalt snakker vi også om rundt to hundre millioner mennesker totalt i Eurasia og Nord-Afrika. Pesten kom også til Norge. I Norge var dødeligheten ekstremt høy. Det anslås at omkring halvparten til to tredjedeler av Norges befolkning døde. Sykdommen skyldes bakterien Yersinia pestis. Den overføres til mennesker via bitt fra infiserte lopper. Pesten utartet seg hovedsakelig som byllepest, men kunne også spre seg til lungene eller blodbanen. Fordi pest skyldes en bakterie og ikke et virus, kan den effektivt behandles med antibiotika.

Enkelt å kurere

Penicillin er normalt ikke førstevalget mot Yersinia pestis, men moderne antibiotika som doxycykling, streptomycin, gentamicin eller ciprofloxacin er svært effektive dersom de gis tidlig i sykdomsforløpet. Med vår nåværende kunnskap om hygiene, skadedyrkontroll, isolasjon og smittevern, ville det vært uaktuelt med en epidemi i nærheten av det man så på 1300-tallet. Yersinia pestis finnes fortsatt i naturen hos ville gnagere i enkelte deler av verden. På Madagaskar og i deler av Sentral-Asia, og til og med i sørvestlige USA lever pesten i beste velgående. Det oppstår noen tilfeller på mennesker i verden hvert år, men de fleste blir friskmeldt ved hjelp av rask antibiotikabehandling.

Hvem som helst kan grave frem den ekte pesten sm drepte millioner av mennesker, men da må da passe på å ha med seg litt helt vanlig antibiotika. Tar man det er den originale Svartedauden ufarlig.

Anti-pest

Darya Shipilova jobbet ved Anti-Pest-instituttet i Irkutsk-regionen i Sibir. Årsaken til at det heter "anti-pest" er det vi skriver om i dagens avis. Det er velkjent at pest eksisterer i naturen, også i land som USA. Derfor har myndighetene laboratorier som overvåker dette. Det er derfor i seg selv ikke spesielt spennende at kvinnen hadde vært på en ekspedisjon til Burjatia-regionen på grensen til Mongolia, der pest er endemisk blant ville dyr, akkurat som i det sørvestlige USA.

Anti-russisk

Norske mediehus visste at folk smittes av ekte pest hvert eneste år globalt, uten å fokusere på dette, - eller tone ned nyheten. De koblet bevisst saken til pandemier og svartedauen. Ingen redaktør kommer til å innrømme at det er krigen i Ukraina og det generelle antirusiske klimaet som har påvirket deres "objektive" journalistikk. Det blir opp til leserne å vurdere om dette har skjedd.