Foto: JY midey, CC BY-SA 4.0/Michal Vogt/Amanor kwaku /theContrapart
Tekst: Rune Ollestad
Dato: 08.06.26
Rent straffemessig legger Ghana seg midt på treet når det gjelder straffeutmålingen. Hvis man identifiserer seg som bifil, transperson, lesbisk eller homofil kan man straffes med inntil tre års fengsel. Lovforslaget innfører også en plikt for vanlige borgere til å sladre, eller det myndighetene kaller rapportere forbudte handlinger til politiet.
Kritikk
Det nye lovregulerte forbudet i Ghana blir nå kritisert av en rekke internasjonale organisasjoner. På listen er for eksempel Human Rights Watch. De er blant flere som mener at Ghana nå setter LHBTQ+-folks liv i fare. Ghana blir også sterkt kritisert for den lovpålagte angiver-modellen.
Protester
I en formell innsending til den konstitusjonelle og juridiske komiteen som gransket lovgivningen i hovedstaden Accra krevde Human Rights Watch at lovforslaget ble droppet. Det likte ikke president Mahama. Han svarte med å støtte lovforslaget, og sa kort tid etter at han tiltrådte at han trodde på prinsippene og verdiene om at bare to kjønn eksisterer – mann og kvinne.
Mange land behandler folk som går mot strømmen svært strengt. Straffene varierer fra dødsstraff til noen år i fengsel. Enkelte land har ikke forbud men trakasserer LHBT+ bevegelsen med ulike forbud og hindringer. Russland er et eksempel på det.
Dødsstraff
Listen over land som har lignende straffeutmåling som Ghana er veldig lang. Blant annet finner man land som Qatar, De forente arabiske emirater, Pakistan, Malaysia, Myanmar, Uganda, Tanzania, Nigeria, Kenya, Zambia, Zimbabwe og Jamaica. De landene på kloden som har strengest straffer og der de praktiserer dem er alle muslimske land. Der kan selv samtykkende seksuelle forhold mellom personer av samme kjønn straffes med døden etter loven eller i deler av rettssystemet. Disse landene er Iran, Saudi-Arabia, Yemen, Afghanistan, Brunei og Mauritania.
Toppen
Det står ikke bare bra til med LHBT+ bevegelsen internasjonalt. Stadig flere land forbyr både praksisering og det landene kaller propaganda.
Russland
I Vesten tror mange at jorden er på god vei inn i en tidsalder med frigjøring for seksuelle legninger. Det er ikke riktig. Tvert imot blir det verre i mange land. I Russland er det for eksempel ikke et lovregulert forbud, men i praksis har myndighetene gjort livet surt for LHBT+-folket. Sovjetunionen hadde lover som kriminaliserte mannlige homofile forhold, men disse ble opphevet i 1993. I dagens Russland er homoseksuelle handlinger mellom samtykkende voksne ikke kriminalisert.
Kjepper i hjulene
Russland de siste årene innført en rekke lover som begrenser LHBT+-rettigheter. Blant annet er det nå forbud mot det myndighetene kaller LHBT-propaganda. Det er med andre ord sterke begrensninger på informasjon om homofile og transpersoner fordi det raskt vil bli sett på som propaganda. I Russland er det også forbud mot juridisk kjønnsskifte. Myndighetene har for lengst klassifisert den internasjonale LHBT-bevegelsen som en ekstremistisk organisasjon, noe som gjør at også organisasjoner som samarbeider med dem kan få problemer.
Asia
Også i Asia er det trøblete å være LHBT+. Turister tror at Thai-folk er lettsinnede med stort sett alt. Ordtaket "Mai pen rai" betyr noe sånt som "ingen stor sak". Det er flittig brukt som et en nasjonal slagord. Man skal likevel ikke tro at alt er en sorgløs aksept i Thailand, og at LHBT bevegelsen har det enkelt. Thailand vil heller ikke få drahjelp fra noen av sine naboland. Det er flere årsaker til dette.
Følger ikke
Sør for Thailand ligger Malaysia og Indonesia. Malaysia er helt muslimsk og følger islam til punkt og prikke. Der er man ikke i nærheten av å ha noen oppmykning i det hele tatt. Det er man heller ikke litt lengher sør, i det gigantiske nabolandet Indonesia, som er en viktig handelspartner i ASEAN med Thailand. Også Indonesia er et muslimsk lamnd, selv om mange kristne får utfolde sin tro uten for stor innblanding. Men ingen av grupperingene er i nærheten av ¨arrangere Pride-marsjer eller snuse på forandringer.
Hovedsiden