Dyrtid = Vold og opprør

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 21.10.26

Del på Facebook Del på X Telegram E-post Kopier lenke

Opptøyene i Frankrike har bred appell i befolkningen. Det er ikke bare punkere eller sinte ungdommer som klager på nedslitte skoler. Nylig skrev motparten at til og med bakere demonstrerer i gatene. Bakerne er en gruppe som normalt har holdt seg passive, og de er selve symbolet på Frankrike - baguetten.

Brygger opp til bråk

Det er liten tvil om at de opptøyene vi nå ser varsler at det kommende valget kan bli dramatisk for Frankrike. Både politisk, men også med økt vold og uroligheter i gatene. Når franske myndigheter allerede nå innfører portforbud om natten i deler av sentrum av Paris bebuder det dystre utsikter for tiden som kommer. Også andre byer følger hovedstadens eksempel og holder nattestengt.

Illusjon

Få tror forbud vil stoppe flere opptøyer og plyndring. Det er nettopp myndighetenes manglende evne til å høre på sin egen befolkning som er problemet. Akkurat som i Norge står det politikere og ikke kan fatte å begripe hvorfor i all verden det er opptøyer. Også i Frankrike har det vokst frem en politisk kultur skapt på en illusjon om enighet og enstemmighet.

Som i Norge

I Norge gikk for første gang i historien et enstemmig Storting inn for en vanvittig opprustningspakke. Samtlige partier viser enstemmighet i å levere våpen som skal drepe soldater fra et land som har grense til Norge, men som aldri har angrepet Norge. Akkurat som i Frankrike er det selvsagt ikke enstemmighet i Norge heller. Det er motpartens redaktør Jesper Enerstvedt et eksempel på.

Nektes medlemskap

Flere ganger har motpartens redaktør søkt om medlemsskap i redaktørforeningen, men fått avslag. Enerstvedt har flere bøker innkjøpt av Kulturrådet, men får heller ikke være med i forfatterforeningen! Det er oppsiktsvekkende fordi verken motparten som avis, eller bøkene som Enerstvedt skriver, er spesielt politiske. Men avisen tar avstand fra krig og opprustning. Det er ikke lenger akseptabelt, verken i Frankrike, - eller i Norge. Enten er du med eller så er du imot.

Myndighetene fortsetter å insistere på at det er bråkmakere som protesterer i gatene. Men selv små barn i Frankrike vet at mange vanlige folk er forbanna på grunn av galloperende priser og dyre baguetter.

Ris til egen bak

Nå går både unge og eldre mennesker til gatene i store byer som som Nice og Lyon i sør, Lille, Marseille og Bordeaux. Som i Norge og i Tyskland kan myndighetene til det aller siste blånekte på at det er et folkelig opprør. Myndigheter og politikere kan med medienes hjelp skjule de virkelige årsakene til at misnøyen i folket øker. Det kan fort vise seg å være ris til egen bak. I Tyskland dro man nazikortet mot AfD, og i Norge nekter man forfattere og redaktører innpass i det politiske liv for å beholde illusjonen om enstemmighet. Men det straffer seg. Ved de siste delstatsvalgene passerte Afd enkelte steder 40 prosent, og med din hjelp vil motparten vokse og bli en større avis.

Tabbe å fordumme

For politikere som Le Pen i Frankrike og Weidel i Tyskland er det bare en fordel at mediene og politikerne stikker hodet i sanden. I Norge har det vørt fokus på protestene startet forrige måned med elever som krevde bedre skoleforhold. Men enhver oppegående franskmann som ser antallet mennesker i demonstrasjoner og spredningen av protestene forstår at det er en bred folkelig misnøye. Det kommer til føre til at fagforeninger og ulike protestgrupper følger etter. De vil ikke være i utakt med folket.

Det har gått prestisje for politikerne å vinne Ukraina-krigen. Når det ikke skjer vokser problemene innad. Det er som en vond spiral. Sannsynligvis kan ikke dette problemet løses uten et maktskifte. Det har folk forstått. Nå går det mot store endringer i både Tyskland og Frankrike. Dette er endringer som både kan ende krigen, EU og EØS.

Rød klut

Når statsministeren gir lokale ordførere makt til å iverksette portforbud, gjør han i realiteten vondt verre. Det er en rød klut for dem som protesterer, og nærmest en invitasjon til nattlige opptøyer. Statsminister Sébastien Lecornu svarer med hardt mot hardt. Han truer med å innføre unntakstilstand i hele landet. Det perfekte for de som protesterer er at myndighetene fortsetter å kalle dem for grupper av bråkmakere. Snart vil man se stadig flere med masker sette fyr på biler og bygninger. Det er der gode på i Frankrike.