Kurderne vil ikke sette fangene fri

Siste skanse mot nytt kalifat

Kurderne er de eneste som nå står i veien for at alle IS-krigerne i Syria slippes løs. Til stor jubel fra vestlige media tømmes fengslene til venstre for den røde streken for IS-krigere. Kun i de kurdisk kontrollerte områdene holdes det stand mot det “nye kalifatet”.

Samtidig som IS-krigere slippes løs i den “frigjorte” delen av Syria, bomber tyrkiske fly den kurdiske delen, med risiko for at nærmere 100 000 IS-krigere kan rømme.
Foto: Krosby/motparten
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 13.12.24

ANTALYA/TYRKIA. Vår korrespondent Stein Olav Krosby er i Tyrkia for å se på kurdernes situasjon. Det blir tydeligere for hver dag at det som har skjedd i Syria gavner USA, Erdogan og Netanyahu. For den kurdiske frigjøringsbevegelsen er det et alvorlig tilbakeslag. De nekter likevel å tømme IS-fengslene som Vesten og USA bidro til å opprette.

Tømmer fengslene

De fleste er enige i at det er flott å slippe politiske fanger ut av fengslene i Syria. Det blir noe helt annet om man setter 100 000 hevngjerrige IS-krigere på frifot. Da er den lange kampen man hadde mot IS forgjeves. Nå tømmes fengslene i den ene delen av Syria, men ikke den delen som kurderne har kontrollen over. De har blitt siste skanse mot et nytt kalifat.

Kurdistan

Det skilles ikke mellom brutale IS-krigere og politiske fanger i den delen av Syria som nå er overtatt av den islamistiske organisasjonen HTS. Alle blir sluppet fri under påskudd av å være ofre for Bashar Assads regime.Dette får nesten ikke oppmerksomhet i vestlig media til tross for at Vesten og USA selv har bidratt til å samle inn mange av krigsforbryterne fra IS.

Glemmer fort

I forkant av IS og forsøket på å lage et kalifat skrev norske og europeiske tabloidaviser en rekke rørende historier om folk som dro ned for å hjelpe landene sine i kampen for frihet. Et par år senere skrev de om de samme menneskene igjen da de vendte hjem for å sitte på tiltalebenken for terrorisme. Nå er det samme i ferd med å skje igjen. I sin iver etter å lage rørende journalistikk blir frigjorte IS-krigere igjen fremstilt som frihetskjempere.

Uklar opprinnelse

I en artikkel i VG 12.12.24 som omtaler plyndringen av Assads palass intervjues det for eksempel en “soldat” som fremstilles som en frihetskjemper. Soldaten skal ha bodd i en stusselig leir i Idlib. Det avisen VG ikke nevner er at leirene i Idlib er kjent for å ha huset fremmedkrigere og jihadister. At han deltar på vegne at HTS gjør det sannsynlig at mannen selv kan ha tilhørt de som erklærte opprettelsen av et kalifat i 2014. Den norske avisen tar ikke stilling til hva slags bakgrunn soldaten har, men på grunn av settingen blir han framstilt som en “frihetskjemper”.

Terroristorganisasjon

Soldatene som nå overtar den ene delen av Syria og ukritisk slipper alle ut av fengslene tilhører Hayat Tahrir al-Sham (HTS). HTS er en militant jihadistorganisasjon som dominerer den såkalt frigjorte delen av Syria. Gruppen er offisielt oppført som en terrororganisasjon av USA. Det er godt dokumentert at gruppen oppstod i den al-Qaida-dominerte Nusra-fronten. Det er like klart at gruppen opererer med jihadistisk ideologi. Derfor slipper de alle IS-krigerne ut av fengslene.

Syria er delt i to

Det er nå bare kurderne i de frie kurdiske områdene i nordøst Syria som holder stand mot noe som kan ligne på et nytt kalifat. De har operert som en selvstendig del av Syria siden 2011. Den såkalte frigjøringen av Syria merkes i mindre grad i dette området. Deres hær SDF har hatt full kontroll både før og etter at islamistene overtok etter Assad i den andre delen av Syria.

Tusenvis av IS-krigere

Ifølge Human Rights Watch er fortsatt mer enn 42 400 utlendinger i fengsel i den kurdiske delen av Syria. Dette er hovedsakelig IS-fanger. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen holder de kurdiske myndighetene IS-fangene sammen med over 23 000 syrere. Fangene er fordelt på både fengsler og leirer.

Vil ikke sette fangene fri

Leirene Al-Hol og Roj er eksempler på fasiliteter som ligger i de selvstyrte kurdiske områdene i nordøst Syria. Områdene omtales ofte som AANES eller Rojava. Det er de kurdiske miltitære i form av Syrian Democratic Forces SDF som står for sikkerheten i hele regionen. Kurderne har ikke glemt den årelange vanskelige kampen mot IS. Derfor kommer ikke disse fangene til å settes fri selv om det nå er et nytt styre i Syria.

Krigsforbrytere

Al-Hol-leiren ligger nær grensen til Irak i Hasakah-regionen. Denne leieren alene huser nesten seksti tusen fanger. Det er et problem for de kurdiske myndighetene at leirene har mange kvinner og barn som lever under dårlige forhold og et høyt voldsnivå.De kurdiske myndighetene har forsøkt å gjøre noe med dette ved å flytte kvinner og barn til Roj-leiren som også er i Hasakah-regionen. Den huser hovedsakelig utenlandske kvinner og barn som tidligere hadde IS fedre eller på annen måte tilknytning til IS. Ifølge Human Rights Watch er det bedre forhold i denne leiren enn i Al-Hol der de mannlige IS-krigerne befinner seg.

Kurderne vil bli kvitt fangene

Det er ikke slik at Kurdiske myndigheter liker å ta ansvar for alle fangene. Tvert imot koster dette penger og er et stort administrasjonsproblem. Men akkurat som i land i Europa som straffeforfølger kvinner som har deltatt på IS sin side, mener kurdiske myndigheter at man må gjøre det samme. Men ikke at de må gjøre det. Kurdiske myndigheter har derfor gjentatte ganger oppfordret alle land som har statsborgere i disse leirene til å ta ansvar ved å hente dem hjem for straffeforfølgelse der.

Ikke bra for barn

Det er liten tvil om at det er farlig for kvinner å barn å være i selv Roja leiren som har bedre forhold. Årsaken er at Tyrkia er i krig med SDF og bomber områder farlig nær leirene. Dessuten er det andre problemer. Så sent som i januar ble hundrevis av IS-menn drept da de forsøkte å rømme fra Al-Hol leiren.

Toppen

Å velte Assad regimet kan skape ny ustabilitet i regionen og forverre kurdernes situasjon dramatisk. Vinnerne er utvilsomt Israel, USA og Tyrkia.


Jubler for kalifat

Dersom man nå slipper fri tusenvis av IS-krigere i den delen av Syria som var kontrollert av Assad, er det en fare for at disse vil delta i voldshandlinger mot de selvstendige kurdiske områdene, for å frigi IS-krigerne i leirene. I nesten alle land i Europa straffeforfølger man folk som har deltatt på IS sin side. Også i mindre land som Danmark og Norge sitter kvinner på tiltalebenken for å ha hjulpet IS. Nå virker det som man jubler for å sette IS-krigere fri i Syria.

Slipper IS-krigere løs

Representanter for menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch mener det er et problem at man ikke skiller mellom mordere, IS-krigere og uskyldige politiske fanger. Mye tyder på at man ukritisk setter alle fri i den delen av Syria som var Assad-land, og som nå kontrolleres av islamister. Dette kan sette hele prosessen med å nedkjempe IS i fare. Menneskerettighetsforkjempere er først og fremst opptatt av menneskerettigheter, og tar ikke stilling til politiske spørsmål. De innser likevel at det er et problem om man setter 100 000 mannfolk som har dokumentert ekspertise i å bryte folks rettigheter fri.

NATO land bomber kalifatets motstandere

Ifølge Human Rights Watch forverrer NATO-landet Tyrkia situasjonen ved å bombe den kurdiske delen av Syria. HRW opplyser at tyrkiske bombeangrep så sent som 20. november var for nærme Al-Hol-leiren. Dette førte blant annet til at det ble strømbrudd og åtte kurdiske vakter skal ha blitt drept.

Stor rømningsfare

I følge kurdiske myndigheter kunne tusenvis av IS-krigere ha rømt, men dette ble hindret av godt organiserte kurdiske militære. Nå spør den kurdiske administrasjonen verdenssamfunnet om det er dette de vil? Har hele kampen mot IS vært forgjeves? Skal man sette over femti tusen IS-krigere fri igjen?

HRW har tilgang til kurdiske leire

Human Rights Watch har selv hatt representanter i leirene med tillatelse fra kurdiske myndigheter. De intervjuet 63 utenlandske IS-mistenkte og deres familiemedlemmer. Human Rights Watch snakket også med 44 kurdiske leiransatte og hjelpearbeidere. Organisasjonen mener å ha god oversikt over hva som skjer i disse leirene.

Kurderne fikk kritikk

Kurdiske myndigheter fikk kritikk for at det var for dårlig medisinsk behandling og rent vann i leirene. Dessuten mente de at boforholdene og muligheter for utdanning for barn var for dårlige. Det er likevel liten tvil om at saken er problematisk all den tid disse menneskene også risikerer straffeforfølgelse i deres hjemland.

Vil "slakte" mennesker

I al-Hol intervjuet Human Rights Watch en irakisk fange som hevdet at han ikke haddde IS-tilknytning. Han fortalte at IS.fanger hadde drept flere av hans slektninger i leiren og kalt dem spioner. De hadde angrepet mannen med kniv og sagt Allahu Akbar, den islamske staten gjenoppstår og at mannens "slakting" var nær.

Allierte løper fra ansvaret

Det er også mange fanger fra land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike i disse leirene. I følge kurdiske myndigheter gjør ikke landene noe for å hente dem hjem, fordi de selv ikke ønsker å ta ansvar for IS-terrorister. Det er etter kurdiske myndigheters syn en ansvarsfraskrivelse. Kurderne samarbeidet både med USA og vestlige allierte for å ta knekken på IS. Nå løper de allierte fra ansvaret. I følge tyrkiske myndigheter gjør de allierte til og med situasjonen verre ved å tiljuble befrielsen av tilsvarende IS-fanger fra fengsler i den tidligere Assad-kontrolelrte delen av Syria. Kurdiske myndigheter er i ferd med å bli kringsatt av fiender og forlatt av allierte.

Fransk fange

I følge Human Rights Watch ba en såret fransk tenåring om medisinsk behandling av en ødelagt arm. Hadde sagt til HMW at han ville hjem til mammaen sin i Frankrike. Utlendingene kommer fra rundt 60 land. De fleste ble samlet der av en amerikansk-støttet væpnet styrke. Nå sitter kurderne på hele problemet alene.

Tilbakekaller statsborgerskap

I følge menneskerettighetsorganisasjonen har mange europeiske land som som Storbritannia og Danmark, i setdet for å ta sin del av ansvaret, - tilbakekalt statsborgerskapet til sine statsborgere i IS-fangeleirene. Dette er i strid med menneskers rett til statsborgerskap ifølge FN.

Tyrkisk terror

Tyrkia lenge har hatt en konflikt gående med kurdere. Selv om Tyrkia offisielt sier at årsaken er at kurderne er kommunister og er dominert av PKK, så er det liten tvil om at denne saken også handler om landområder. Kurderne vil ha sitt eget land. En stor del av områdene de vil ha ligger i Tyrkia, men også i Syria og Irak. Tyrkia, som er et muslimsk land, har derfor et mer blandet forhold til islamistiske HTS. De kan hjelpe Tyrkia mot kurdisk selvstendighet.

Nytt kalifat

Offisielt har Tyrkia listet HTS som en terrororganisasjon, men hvis den brukes til å bekjempe kurdere ser Tyrkia mer pragmatisk på situasjonen. Kurderne har bygget opp en sterk organisasjon, og de er vant til krig gjennom mange år. Tyrkia trenger derfor hjelp til å knuse dem. I Syria kan det se ut som USA, Israel og Tyrkia har tenkt kortsiktig. USA ville fjerne russisk-vennlig styre, Israel ville fjerne en brysom nabo og Tyrkia så sitt snitt til å få hjelp i kampen mot kurderne. Prisen er kanskje et nytt kalifat.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal