Foto: Stortingets Indre arkiv/Nasjonalbiblioteket/theContrapart
Tekst: Atle David Torkildsen
Dato: 04.03.26
Spesielt da Acer saken kom til Høyesterett og kritikerne tapte har falt mange eksperter tungt for brystet. Dommerne i Høyesterett får sviende kritikk fra flere hold for å ha sviktet sin ed til Grunnloven ved å fokusere på hver enkelt lille detalj i stedet for å se det store bildet .
Snikintegrering
«Det er ein glidande overgang frå det som er lite inngripande til det som er djupt inngripende for samfunnet vårt, og her har Stortinget og domstolane mista kontrollen over kvar grensa går», uttaler Utgård. Han mener derfor at Norge anno står i 2026 stårr i en konstitusjonell krise. Han er langt fra alene. Mange jus-eksperter og kritikere advarer nå om at Grunnlovens paragraf 1 i praksis er satt ut av kraft gjennom en snik-integrering i EU som mangler sidestykke i historien.
Maktpersoner
Sentrale maktpersoner i Norge, anført av statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Ine Eriksen Søreide, anklages for å ha overført nasjonal suverenitet til Brussel uten å følge de strenge kravene i Grunnloven. Stridens kjerne er hvordan myndighet over norske naturressurser og strømpriser er flyttet til organer utenfor landets grenser. Men EØS handler også om langt mer enn naturresurser. Alt fra ulovlige fargestoffer i iskrem til EU kontroll på bilen.
Doktrine
Kritikken retter seg spesielt mot den utstrakte bruken av doktrinen om «lite inngripende myndighetsoverføring». Dette er en juridisk metode som tillater Stortinget å gi fra seg makt med vanlig flertall, i stedet for det kvalifiserte tre fjerdedels flertallet som Grunnloven § 115 krever. Utgård peker på at denne juridiske praksisen har ført til at norske husholdninger i 2026 bærer en tung økonomisk byrde som følge av et europeisk energimarked Norge formelt sett ikke skulle vært styrt av.
13 000
Omfanget av overføringen dokumenteres nå i detalj. Statistikk fra Grunnlovskonservativt Forum viser at over 13 000 EU-rettsakter er tatt inn i norsk lov siden 1994. Det store flertallet av disse er vedtatt uten at offentligheten har hatt reell innsyn i konsekvensene for norsk selvstendighet. Denne utviklingen har skjedd til tross for at det norske folket to ganger har stemt nei til EU-medlemskap. Kritikere mener EØS-avtalen brukes som en bakvei for å implementere politikk som velgerne eksplisitt har avvist ved urnene.
Toppen
Hver for seg ser kanskje ikke det å gå med på EU-regler så farlig ut, men når det er satt i system med tusenvis av unntak at det blir et spørsmål om man i realiteten er medlem av EU. Dette strides de lærde om. Det som i hvert fall er godt dokumentert er at man sendte en ren JA-delegasjon for å forhandle fram en avtale etter at NEI-siden vant. De var så opptatt med å feire seieren at de ikke merket at Norge ble innmeldt i EU ad bakveien.
Advarer mot uthuling
Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eirik Holmøyvik, støtter bekymringen rundt de konstitusjonelle prosedyrene. Han understreker at Grunnlovens krav til suverenitet ikke skal være gjenstand for politisk forhandling. «Grunnlova sitt krav om suverenitet er fundamentalt for vår demokratiske orden, og dersom ein fortsett å overføre makt i dette tempoet utan å følgje dei strenge prosedyrene Grunnlova krev, står vi overfor ei utholing av sjølve folkestyret», fastslår Holmøyvik. Ifølge Holmøyvik risikerer Norge at selve fundamentet for demokratiet forvitrer dersom internasjonale posisjoner og integrasjon prioriteres høyere enn de rettslige rammene som ble meislet ut på Eidsvoll.
Sveits
Mange peker nå på den sveitsiske modellen med direkte demokrati som den eneste løsningen for å gjenreise nasjonal kontroll. I et slikt system ville store inngrep i nasjonal ressursforvaltning, som salg av norsk vannkraft eller tilslutning til nye energipakker, kreve bindende folkeavstemninger.
Åpne dører - åpen port - men vi ikke nøklene bort, sang de glade vinnerne av folkeavstemmingen om EU. Nå viser det seg at det er akkurat det man har gjort. Seierherrene glemte helt å kreve at det måtte være et nei-flertall i forhandlingsdelegasjonen som skulle utforme EØS avtalen, eller at man som Sveits i stedet for en fast avtale laget bilaterale avtaler sak for sak.
Energikamp
Debatten har tilspisset seg som følge av at norsk gass og energi i 2026 utgjør ryggraden i europeisk industri. Til tross for denne strategiske maktposisjonen, mener kritikere at norske ledere velger å underlegge seg Europakommisjonen fremfor å bruke nasjonale trumfkort.
Hovedsiden