Foto: Barth Eide: Official State Department foto/ Chuck Kennedy/Wang Yi: Office of U.S. National Security Advisor/motparten
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 04.09.26
Det er tvilsomt om Kinas utenriksminister satte pris på å tilbringe Norgesbesøket på et lite grått kontor for å bli lært opp i demokrati av utenriksminister Espen Barth Eide. Behandlingen stod i grell kontrast til våre nabolands behandling av den mektige ministeren fra landet med verdens største og sterkeste økonomi.
Smarte naboer
I Danmark og Finland gjorde de sitt ytterste for å gjøre utenriksministerens besøk både behagelig og økonomisk givende. Det samme kan ikke sies om innadvendte nordmenn.
I Norge sliter man fortsatt med å omstille seg. Det er ikke mange år siden storebror USA fortalte PST og norske politikere at alt som var kinesisk var farlig og kunne spionere. Her på berget tar det litt lenger tid å omstille seg enn for mer pragmatiske politikere i andre land.
Lite sjarmerende fugl
Norge har på mange måter blitt Brussel og EUs lille gjøk i Norden. Et bakstreversk land med et kvekkende ekko av den sure kritikken kineserne opplever fra Brussel. I stedet for å la Kina lage containerhavn i Nord-Norge og satse på fremtiden gjennom den nye isfrie passasjen, står Norge på sidelinjen som skulende sørlendinger fra bibelbeltet. Dette er stikk motsatt taktikk av det vi ser i Finland og Danmark, der politikere og næringsliv har forstått at de kan tjene penger sammen med kineserne i stedet for å slåss med dem.
Å være norsk politiker må være forvirrende. Å dilte etter allierte som til stadighet veksler mellom å være venner og uvenner med Kina alt ettersom det passer lommeboken er vrien balansegang, men nordmenn har lang erfaring i konsekvensene av rævslikkingspolitikk.
Mistenksom presse
Litt tilbakeholdne politikere og et mistenksomt norsk pressekorps tok imot ministeren da han besøkte Norge i sommer. Det er få nordmenn som i det hele tatt fikk med seg at han var her. Det kan vise seg å være både en dum og dyr strategi for folket oppe på berget i nord. Det står også i grell kontrast til våre naboland. I Danmark stod flinke bedriftsledere i kø for å møte ministeren. Han så ut til å sette pris på oppmerksomheten fra landet med Lego, sjokolade og øl.
Mektig mann
Wang Yi er Kinas utenriksminister og medlem av Politbyråets komité i det kinesiske kommunistpartiet. Han er definitivt en av landets mest sentrale utenrikspolitiske aktører. Derfor hadde Norge en gyllen sjanse til å påvirke når han var i Norden i juli 2026. I seks dager, fra 2. til 8. juli, reiste ministeren rundt i Danmark, Sverige, Finland og Norge. En svært sjelden turné i Norden der Beijing testet om det var mulig å opprettholde et godt forhold til noen av EUs mest Kina-kritiske regjeringer.
Toppen
Kina har ikke glemt at Norge ga nobelprisen til en kinesisk dissident. Når røyken hadde lagt seg kastet Norge ut Huawei fordi USA sa de spionerte.
Møtte kongen av Danmark
Programmet inkluderte møter med den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen og en personlig audiens hos kong Frederik i København. Ministeren møtte også statsminister Ulf Kristersson og utenriksminister Maria Malmer Stenergård i Stockholm. Han hadde møter med president Alexander Stubb og utenriksminister Elina Valtonen i Helsingfors.
Leksjon i demokrati
Ministeren fikk altså møte kongen av Danmark, men i Norge fikk han seg i stedet en leksjon i demokrati av utenriksminister Espen Barth Eide. Sistnevnte er ekspert på demokrati, og på hvordan andre land burde oppføre seg. Han benytter alltid sjansen til raust å fortelle andre hvordan de kan lære av Norge. Dette har Barth Eide til felles med ledelsen i Brussel.
Tid til sur kritikk
Bare to uker før ministeren ankom, gikk EUs nasjonale ledere inn for en tøffere linje overfor Beijing. Brussel håper i likhet med Barth Eide at kineserne vil komme til Europa for å lære demokrati. EU-lederne bedyrer at Ukraina-konflikten ikke opptar all deres tid, og at de har masse tid til overs for å lære verdens største økonomi et og annet triks. I stedet for å rose Kina for å satse stort på det grønne skiftet, demokratisering, og oppmykning av visumregler - fant EU-lederne det mer konstruktivt å rette en moraliserende pekefinger mot Beijing. Brussel håper kineserne kan komme oftere til Europa for å lære solid statsdrift her i demokratiets vugge.
Surt oppgulp
Som et kvekkende ekko av ledelsen i Brussel var Norge det landet som ga besøket til den kinesiske utenriksministeren desidert minst oppmerksomhet. Mange synes det er underlig fordi besøket ble veldig godt dekket i dansk og internasjonal presse. Danmark utvidet samarbeidet om grønn skipsfart og helsevesen. Finland forlenget sin felles handlingsplan frem til 2029. Selv Sverige gikk med på å institusjonalisere regelmessig bilateral dialog. Norge bekreftet i det minste sin null-toll-politikk på kinesiske elbiler. Det er smart for et land som ikke lager biler selv
Kloke dansker
I Danmark forstår folk at det ikke handler om at Kina skal vinne over Europa. Det handler om at samarbeid gir større fordeler enn krangel. Ved å finne felles grunnlag innen bærekraftig utvikling og åpne markeder, viser Kina og Europa at samarbeid er den beste økonomiske løsningen for begge parter. Det ser vi på Frankrike som eksporterer vin, ost og Champagne. Det ser vi på Italia som selger moteprodukter i stor stil. Det ser vi resultater av i Spania, der Kina bygger fabrikker med 50/50-eierskap. Her skapes det arbeidsplasser, Europa beholder teknologisk know-how og tjener penger som gress.
Hovedsiden