De gamle hadde rett

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 21.07.24

Værtegnene som de profesjonelle meteorologene mener er best er de værtegnene som tar utgangspunkt i det observerbare været. Det man kan se med det blotte øyet. “Ser du en stor ring rundt solen er den borte i morgen”. mennesker kan observere skyer, vind, styrke, retning, lys og farger. Herunder kommer ringer rundt sol og måne, regnbuer, regn, makrellskyer og andre værfenomen man enkelt kan se eller føle når man er ute.

Observasjoner

Denne typen gamle værtegnene får tradisjonelt støtte fra moderne meteorologi fordi også meteorologene studerer fysiske hendelser i atmosfæren, men med hjelp av moderne teknologi som satelitter, værballonger og datamaskiner. Det forundrer derfor ikke meteorologene at de gamle værtegnene fortsatt har stor utbredelse over hele landet.

Vest til øst

På våre breddegrader beveger ofte skysystemene seg fra vest mot øst. Det første du ser er gjerne tynne gjennomsiktige skyer som befinner seg langt oppe i troposfæren. Fordi de inneholder iskrystaller brytes lyset når sola skinner gjennom dem. Dette fører til en rekke fenomen som ring rundt sola, men lysende flekker er like vanlige. Disse har på fagspråket morsomme navn som "solulv". “Ring rundt solen betyr væromslag og nedbør”.

Smarte

Folk i gamle dager la merke til at det etter slike fenomener ofte ble overskyet med nedbør. For en profesjonell meteorolog er dette også logisk, fordi fenomenet varslet at et skysystem er på vei. I tillegg til å observere flekker og ringer kunne folk i gamle dager også se at solen gikk den i en smal stripe skyer langt borte. Det er det samme skydekket som flekkene har varslet for. På bakgrunn av erfaring laget man i gamle dager enkle rim som folk kunne huske.

Ned i en sekk

Både "Går sola ned i en sekk, så er den neste dag vekk" og "Når sola går ned i sekk, står den opp i en bekk" er basert på den samme observasjonen. Etter flere dager med sol og skyfri himmel kunne man gjerne at solen gikk den i et skydekke i vest. Dette er den vanligste retningen på våre breddegrader. Det visste folk i gamle dager også, og kunne derfor med stor sikkerhet si at solen ville være vekk den neste dagen dersom den forsvant i en sekk.

Vått til kvelden

Det var slett ikke alltid at værgudene hadde tid til å utføre sine oppgaver på kvelden. Det kunne like gjerne skje på morgenen, men resultatet var alltid det samme. Hvis du etter flere dager med skyfri himmel en dag våkner og ser solen skinne på skyer i vest, vet du at det mest sannsynlig vil være overskyet før kvelden faller på. Derfor laget man værtegn som sa at "når solen skinner på sky i vest - da blir det regn til kvelds".

Iskrystaller

Mange av værtegnene betyr det samme. For eksempel er en ring rundt månen det samme som en ring rundt solen.Også her handler det om iskrystaller som solen bryter gjennom, og som er et forvarsel på et skydekke som kommer fra vest. Rundt om i Norges land og rike har alle forskjellige måter å beskrive disse værtegnene. To av de mest kjente er "Østa glette gir våt hette" og "Vesta klare vil lenge vare". Som vi ser er dette også bare varianter av observasjonene som er beskrevet i avsnittene ovenfor.

"Vesta klare vil lenge vare" - de eldres langtidsvarsel

Godværet kommer

"Vesta klare vil lenge vare" beskriver slutten på et stort skysystem fra vest til øst, og er i slekt med "solen går ned i en sekk og blir vekk". Når det klarner opp i vest er der et sikkert værtegn på at godværet kommer. Meteorologene sliter med langtisprognosene, men de gamle hadde altså svar på dette også.

Farger

Til og med værtegnet "aften rød -gir morgen sød" er en avart av det samme. Igjen handler det om solens brytning som skaper farger. Hvis skydekket fra vest er i ferd med å ta slutt vil solen skinne på det når den går ned om kvelden. Da blir det sannsynligvis fint vær neste morgen. Det motsatte er tilfelle hvis man ser en rød soloppgang i øst. Da må man vente seg at regnet kommer.

Regnbuer

Mange har hørt at en regnbue om kvelden varsler godvær. Dette er ganske så riktig, men av samme årsak som er beskrevet ovenfor. Når et regn på kvelden har passet oss fra vest mot øst har vi solen i ryggen når vi ser på regnbuen. Regnet fortsetter østover og er neste dag vekk. Værtegnene finnes ulikt beskrevet på alle dialekter og i alle de skandinaviske landene.

Populært

I Danmark er værtegnene fortsatt svært populære. Til og med barn sier ofte at "Morgen rød gir aften blød", mens de voksne nikker anerkjennende og repliserer at "Bue om morgen gir varsel om væde” mens at "Bue om aften en vandrer vil glede". Dessverre er altså en regnbue om morgenen et varsel om mye regn hele dagen, mens en regnbue om kvelden viser at regnet er over.

Vannstand varsler

De aller fleste mennesker vet at det er sol og måne som skaper flo og fjære, men de færreste vet at også lufttrykket har en enorm betydning og påvirkningskraft. Det var man klar over i gamle dager. Derfor hadde man uttrykk som "stormflo betyr uvær" og "mye fjære gir godvær". Årsaken er ifølge meteorologene at høytrykk presser havet ned, mens lavtrykk trekker havet til seg. Hvis vannstanden plutselig blir uvanlig høy kan du vente deg at stormen er rett rundt hjørnet. Da må du passe på! Men stormfloer går ofte fort over fordi været farer forbi. Uvanlig stor fjære, eller lavvann, kan derimot forekomme i flere dager i strekk når man har et stabilt høytrykk.

Varsler snø

Østlendingene i Norge er forskånet for den sure fuktige vinden som vestlendingene sliter med. Med også på Østlandet kommer det hver vinter store mengder nedbør, men den kommer ikke fra vest. Den kommer enten fra sør eller øst. Dette faktum har også laget værtegn om snø. Vind fra sør, eller sønnavind, er oftest så varm at det også om vinteren kommer regn. Kommer det derimot østavind, med luft fra Sverige og Russland er det stor sannsynlighet for snø.

Tyder tåken

Tåke er et spennende og ofte vakkert fenomen som vi gjerne har mye av i Norge. På klare netter om tidlig høst avkjøles luften i høyereliggende strøk og kald luft trekker ned i dalene, og danner tåke. Denne tåken forsvinner når solen skinner på den om morgenen. Av denn årsak oppstod værtegnet "Når tåken dekker dalbunnen - blir neste dag klar og fin”. På senhøsten derimot med lite sol kan man risikere at tåken ligger hele dagen. Høyt lufttrykk over land betyr gjerne fralandsvind. Da trekker tåken ut over havet og forsvinner. Er det derimot pålandsvind vil fuktig luft trekke inn fra havet. Det samme gjør tåken. "Trekker tåken til havs, blir det godvær - trekker den inn blir det regn og vind".

Hatt på fjell

Mange ordtak er av den mer snåle sorten men like fullt høyst reelle og riktige ut i fra et meteorologisk ståsted. For eksempel de mange værtegn om fjelltopper som får seg en hatt. Dersom tørr luft i innlandet plutselig erstattetes med fuktig havluft skjer dette først i de høyere luftlag. Lavlandet blir i første omgang skjermet av kupert terreng. Hvis du på en klardag ser at det plutselig legger seg en hatt over din lokale fjelltopp betyr det at fuktig luft er på vei. Vokser hatten rundt fjelltoppen kan du være sikker på at dårlig vær er på vei. Eller som gamle fiskere sier: "Naar Tustra faar skjegg og Hesten faar man, da bør hver sjømand at skynde paa land”

Drott

På Vestlandet laget man også værtegn ut fra lokalt vær. På kysten betyr fralandsvind gjerne oppholdsvær. Pålandsvind betyr skyer og regn. Værendringen skjer samtidig med at vinden dreier. Derfor sier man at "Østlig drott betyr godvær - vind fra sørvest gir regnbyger".

Fugler og insekter

Felles for hele Norge er det at svalene liker å fly i den høyden der insektene flyr. Det er de nødt til hvis de skal få mat. Insekter er svært følsomme for luftfuktighet. Økt luftfuktigheten fører til at insektene opererer i lavere høyde. Derfor gjør svalene det samme, med det resultat at menneskene kunne observere dem og slå fast at: "Svalene flyr høyt når det blir godvær, men lavt når det blir dårlig vær".

Dyr

Av samme årsak med at fjelltopper får hatt og svaler som flyr høyt, merker husdyr som oppholder seg i høyden et væromslag før menneskene nede i dalen eller i lavlandet gjør det. Husdyrene trekker derfor helt naturlig ned i lavlandet, og menneskene som oppdaget dette laget etter hvert værtegn om dyr. "Tar kyrne vegen mot fjellet blir det godvær - søker de ned blir det uvær".