Foto: pixabay/motparten
Tekst: Christer Mæland
Dato: 15.02.24
For tyve år siden utgjorde vindkraft bare en liten andel av verdens totale energiforsyning. For ti år siden, utgjorde vindkraft over tre prosent av verdens totale energiforsyning. I skrivende stund utgjør vindkraft 5% av verdens totale energiproduksjon. Ikke uventet vokser vindkraft raskest i Kina, USA, Europa, India og Brasil.
Atom
For tyve år siden utgjorde atomkraft 15% og vindkraft 0,5 prosent. Etter det har atomkraftens andel sakte men sikkert sunket til fordel for vindkraft. I 2023 stod atomkraft for omtrent 10% av verdens totale energiforsyning. Vindkraften hadde økt tilsvarende. Atomkraft er likevel fortsatt en betydelig energikilde i land som Frankrike, USA, Japan og Tyskland.
Politisk vilje
Selv om noen atomkraftanlegg har blitt lagt ned er det ikke dette som forårsaker den store prosentvise nedgangen i forhold til andre energieformer. Totalmengdenenertgi har økt, og det er økningen av fornybare energikilder som vindkraft vi nå ser resultatene av. Vindkraften har vokstavelig talt vind i seilene fordi den får hjelp av teknologisk utvikling, fallende kostnader og politiske insentiver for å fremskynde fornybar energi.
Vind øker mest
Solenergi utgjør i dag rundt 3% av verdens totale energiforsyning. Vannkraft 16%, kull 27% og olje rundt 50%. Vindkraft er med sine 5% den desidert raskest voksende fornybare energikildene i USA og Europa. Vindkraft har eventyrlig vekst sammenlignet med andre fornybare energikilder som solkraft og vannkraft. Den feier all motstand til side.
Ikke rask
Andelen energi fra olje og gass var omtrent 60% for tyve år siden. I dag er den fortsatt på solide 50%, men det betyr ikke at man har redusert 10%. Andelen har sunket mest på grunn av at andre energiformer har hatt vind i seilene, med vindkraft som øker mest. Mange mener utviklingen ikke går fort nok likevel, men har innsett at kjernekraft er det som på kort sikt vil kunne redusere andelen olje og gass så det virkelig monner.
Oversikt
Uventet motgang
På grunn av politisk motvilje har man i stedet gått for vindkraft som ikke på langt nær virker så skummelt på folk som atomkraft. All motgangen vindkraften nå opplever, kan imidlertid føre til at dette bildet endrer seg. Myndigheter gjør nok klokt i å plassere de nye møllene til havs, for som vi vet med barn så er ute av øye - ute av sinn.
Blader til besvær
Det skal litt til for at miljøbevegelsen går inn for kjernekraft,- og kull, olje og gass er helt utelukket. Derfor kommer miljøbevegelsene til å se gjennom fingrene med vindmøller, fordi det er det beste av flere onder. Det kommer nok til å bli en del aksjoner mot landbaserte deponier for utrangerte vindmølleblader, men ikke verre enn myndighetene kan takle. Desuten arbeider bransjen selv med å finne på en måte bladene kan resirjkuleres og brukes om igjen.
Fargerike demonstranter
I en slik setting ser vindmøllene nærmest uslåelige ut. Det kom derfor nesten som et sjokk ii visse kretser når en gjeng ungdommer med reinsdyr og fargerike drakter forsøkte å sabotere det som skal redde verden fra å synke i havet. Selv om også vindmølle-industrien har miljømessige utfordringer, som irritert lokalbefolkning, urfolk med dyr, og deponi av gamle og utrangerte mølleblader, - er det ikke tvil om at teknoligien har kommet for å bli. Den har nærmest nullutslipp hva Co2 angår, og så lenge den går med overskudd er den nesten umulig å overse.
Stille i båten
I noen få land vokser solenergi mer enn vindkraft. India har betydelig vekst innen solenergi, og har satt ambisiøse mål for utbygging. De har omfattende subsidieprogrammer og insentiver for å fremme bruk av solenergi. Australia har også en rask vekst innen solenergi, spesielt på grunn av landets omfattende solenergiressurser og økende investeringer i solenergiprogrammer og prosjekter. Sist men ikke minst har Midtøsten og Nord-Afrika hatt stor vekst, hovedsakelig i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Marokko.
Hovedsiden