Foto: Intergovernmental Panel on Climate Change/pixabay/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 22.05.26
Miljøpartier over hele kloden har fått et skikkelig skudd for baugen etter at FNs klimapanel måtte trekke tilbake hele rapporten som har skremt regjeringer til å innføre en rekke dyre miljøtiltak de siste tiårene. Nå seiler saken opp til å bli tidens miljøskandale. Vi snakker mange milliarder i feilbrukte midler på unødig flomsikring, karbonfangst, brems i oljeleting, elektrifisering av plattformer, vindparker og andre tiltak har kostet samfunnet et ukljent antall milliarder.
Skandale
At rapporten nå endelig er avsannet og trukket tilbake er også et tilbakeslag for forskerne som har tatt seg godt betalt for å lage slike rapporter, men ser vi på saken med nye briller manglet det ikke advarsler. Senter for klimaforskning (CICERO) publiserte allerede i 2020 en analyse i tidsskriftet Nature av forsker Zeke Hausfather og seniorforsker Glen Peters. Her fastslår forfatterne at utslippsutviklingen i verden ikke lenger følger de høye anslagene i RCP 8.5-scenarioet. Veksten i globale CO2-utslipp har flatet ut det siste tiåret, noe som gjør det ekstreme scenarioet villedende som et utgangspunkt for dagens politikk
IPCC snur
FNs klimapanel bekreftet denne endringen i sin sjette hovedrapport, Mitigation Pathways Compatible with Long-term Goals, utgitt i 2022 av arbeidsgruppe III under ledelse av Keywan Riahi. Rapporten fastslår at RCP 8.5 og det tilsvarende SSP5-8.5 ikke representerer en normal videreføring av dagens politikk, men utelukkende er nyttige som teoretiske høyeffektsscenarier. Det presiseres i rapporten at referansescenarier uten ny klimapolitikk i stedet treffer vesentlig lavere kategorier.
Dyr tabbe
Dette er politikerspråk men enkelt oversatt betyr det at politikerne har handlet på feil grunnlag. De har blitt forledet til å innføre dyre tiltak. Bare Norge er det i beste fall snakk om feil bruk av hundrevis av milliarder kroner som kunne blitt brukt på helt andre ting. For hvis rapporten politikerne har benyttet er så feil at den må trekkes tilbake i sin helhet må også de politiske vedtakene som er fattet være fulle av feil og mangler. Motparten har sett nærmere på hvilke konsekvenser dette kan ha hatt for norsk politikk og økonomi.
KOMMER: Søndag vil motparten avsløre en annen rapport som også har fått enorme konsekvenser, og har skremt vannet av millioner av mennesker. Søndag kommer det endelige beviset på at skremselrapporten er feil. Følg med i motparten.
Feildimensjonert
Det norske subsidieprogrammet for havvind, herunder prosjekter som Sørlige Nordsjø II, har blitt dimensjonert ut fra en antagelse om akutt kraftkrise og ekstreme klimaendringer. Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte i regjeringens havvindsatsing i 2022 milliardinvesteringer som helt nødvendige for å avbøte de verste scenariene. Dersom oppvarmingen følger de moderate banene, faller det økonomiske rasjonalet bort for prosjekter som krever over 20 milliarder kroner i direkte statlig driftsstøtte.
Tvungen omstilling
Samferdselsdepartementets vedtak om å stanse salget av nye bensin- og dieselbiler innen 2025 ble forankret i nasjonale klimamål basert på de høyeste fremskrivningene. Tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide argumenterte i Nasjonal transportplan 2022–2033 for at drastiske inngrep i bilparken var tvingende nødvendig for å unngå katastrofale utslippskurver. Avviklingen av forbrenningsmotoren har påført forbrukere og bilbransjen enorme omstillingskostnader for å avverge et scenario som nå er avfeid.
Toppen
Europeiske myndigheter har iverksatt en rekke rådyre miljøtiltak på grunnlag av en rapport som viste seg å være feil. Nå har FN trukket rapporten tilbake, men svimlende summer er allerede brukt opp.
Forbyr oljeleting
Klima og miljødepartementets tildeling av utvinningstillatelser på norsk sokkel har blitt kraftig innstrammet som følge av press mot den langsiktige globale etterspørselen etter fossil energi. Tidligere klima og miljøminister Espen Barth Eide viste under FNs klimatoppmøte COP27 i 2022 til at de mest dramatiske scenarioene krevde en umiddelbar brems i oljeletingen. Denne politikken har redusert statens fremtidige inntektsgrunnlag basert på modeller som forutsatte en kullbrenning som verden for lengst har valgt bort.
Dyr flomsikring
NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) oppdaterte i 2022 sine retningslinjer for flom- og skredfare under ledelse av direktør Kjetil Lund, der kommunene ble pålagt å bygge infrastruktur med et betydelig klimapåslag. Kommunene har dermed måttet investere hundrevis av millioner kroner i overdimensjonerte rør og demningsanlegg for å håndtere det maksimale nedbørsscenarioet. Disse midlene har blitt bundet opp i betong og sikring fremfor sykehjem og skoler, basert på beregninger som nå viser seg å være urealistiske.
Kostbar karbonfangt
Regjeringens prestisjeprosjekt for karbonfangst og lagring, Langskip, ble godkjent i Stortinget i 2020 med en kostnadsramme på over 25 milliarder kroner. Daværende statsminister Erna Solberg og olje og energiminister Tina Bru forsvarte pengebruken med at teknologien var kritisk for å flate ut de bratteste utslippskurvene globalt. De sa dette på bakgrunn av en rapport som kanskje var et bestillingsverk der noen visste at resultatet ville være feil. De enorme summene ble investert i en spesifikk kriseteknologi for å avbøte en utvikling som realitetene i det globale energimarkedet allerede hadde avverget.
Manglet ikke advarsler
Professor Matthew G. Burgess ved University of Colorado Boulder rettet i 2023 en omfattende kritikk mot vitenskapelige tidsskrifter i en publisert studie i ICES Journal of Marine Science. Burgess og hans medforfattere dokumenterer at til tross for endringene fra FNs klimapanel, forblir RCP 8.5 det desidert mest brukte scenarioet i nyere hav- og fiskeriforskning. Burgess uttaler i studien at høyutslippsscenarier som RCP 8.5 og SSP5-8.5 fremstår som ugjennomførbare og kun bør brukes med klare forbehold for å hindre feiltolkninger i media og hos beslutningstakere.
Vondt å innse
Klimapanelets egen arbeidsgruppe I påpeker også usikkerheten i sin tekniske oppsummering, Technical Summary, publisert i 2021 under ledelse av Paula A. Arias. Rapporten fremhever at debatten rundt RCP 8.5 skyldes den raske utviklingen innen fornybar energi. Likevel forsvarer rapporten delvis bruken av scenarioet med at ekstreme konsentrasjoner ikke helt kan utelukkes dersom naturens egne tilbakekoblingsmekanismer i karbonkretsløpet blir sterkere enn antatt.
Også i Norge
Seniorforsker Glen Peters ved CICERO har i flere offentlige uttalelser kritisert forskningsmiljøenes avhengighet av villedende modeller. Når forskere konsekvent omtalte RCP 8.5 som en sannhet, til tross for at rapporten både var urealistisk og matematisk umulig ble det fryktelig feil etterhvert. Summen av de feil som nå er begått har sannsynligvis mye større konsekvenser enn det som skisseres i denne artikkelen. Ser man for eksempel på Europa som helhet, i stedet for Norge, er beløpene som er brukt på feil grunnlag så store at de får episke dimensjoner. De har så mange nuller at de er vanskelige å lese for den vanlige mann i gaten.
Hovedsiden