DØMT til nederlag

Foto: Desken/thecontrapart

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato: 01.09.26

Juridisk er den eneste måten å stoppe firmaer som Alphabet og Meta på, - å endre grunnloven i EU til å bli litt mer i slekt med et diktatur. Da kan man raskt kreve inn bøter og dele opp selskap uten at selskapene får ankemuligheter. Problemet er at EU ikke har en grunnlov. Landene klarte ikke å bli enige. Det sørget Frankrike og Nederland for gjennom to folkeavstemninger. Derfor baserer EU seg på Lisboa-traktaten. Den lar de amerikanske firmaene anke seg inn i evigheten uten å betale en eneste bot.

Dette er problemet

De amerikanske firmaene bruker markedsmakten sin til å gjøre det vanskelig og dyrt for deg å velge egne alternativer. Google favoriserer egne tjenester i søkeresultatene og hindrer norske og europeiske bedrifter i å sende kunder til billigere kjøpskanaler. For deg som kunde kan det bety at butikk A har en billigere pris, men at Google legger hindringer i veien for at du skal finne den.

Mafia

Denne mafialignende oppførselen er gjenganger hos både Meta og Alphabet. Facebook-brukere i EU måtte tidligere enten godta at Meta brukte personopplysninger til personlig reklame eller betale for en reklamefri løsning. På grunn av enorm markedsmakt bestemmer amerikanerne hva millioner av europeere og europeiske bedrifter får lov til å velge.

Mye tyder på at løpet er kjørt for EU i den form det nå har. Dette forandre seg, men det krever sannsynligvis regimeskifte i Tyskland og Frankrike.

Avslørte seksuell legning

Også personvernet til europeere er truet av de amerikanske gigantene. Meta fant for eksempel ut at østerrikeren Max Schrems sannsynligvis var homo. De hadde analysert nettaktiviteten hans uten å spørre om det var greit. Deretter brukte de opplysningene til målrettet reklame. Han fikk reklame rettet mot homofile og invitasjoner til homo-treff han aldri hadde vist interesse for. Dette gjorde at familiemedlemmer og venner som oppdaget det skjønte at han var homo, selv om mannen ikke hadde kommet ut av skapet.

Balletak

Google og Meta har festet et grep om hele den vestlige verden. De har klart det som Donald Trump og von der Leyen ikke klarte, - å samle all makt i egne hender. Teknologigigantene turer nå fram som de vil. De anker ethvert tap inn i evigheten. Motparten har ofte kommentert alle bøtene som gis til de store tech-gigantene Meta og Alphabet. Meta eier Facebook, Instagram, WhatsApp, Messenger, Threads, Meta Quest og VR/Oculus. Google eier blant annet Google Search, YouTube, Android, Gmail, Chrome, Maps, Google Cloud og Waze gjennom selskapet Alphabet.

Fokus

Det vestlige rettssystemet er ikke rigget for å hanskes med denne typen store tech-selskap. Samfunnet trenger nye regler, nye institusjoner og enklere lover. Da må det knekkes noen egg. Meta og Alphabet opererer i realiteten som et kartell. Til tross for at selskapene på papiret er konkurrenter, har de på grunn av samme eiere felles interesser.

Har tapt

EU og amerikanske myndigheter har spilt fallitt i sine forsøk på å regulere de allmektige og egenrådige tech-selskapene. Dagens antitrust-system er bygget for tregere, mer stabile markeder enn tech-markedet. Bevisinnhenting, høringer og ankemuligheter tar år, mens tech-selskaper endrer produkter og markedsmakt på måneder. Skal man få reell fart, må samfunnet endre selve lovverket. Det må bli mer som et diktatur, men der lovene er laget på forhånd av demokratiske institusjoner.

Løsningen

Juristene er ikke i tvil. Man må lage forhåndsdefinerte regler der man lister opp forbudt atferd. EUs Digital Markets Act er et halvhjertet forsøk på dette, men på grunn av Lisboa-traktaten koker alt bare ut i kål. Systemet må kunne reagere raskere uten hver eneste gang å måtte bevise alt fra bunnen av. Myndighetene må kunne handle raskt og unngå domstoler som behandler saker etter vanlig sivilprosess med fulle ankeretter. Det siste kan bli vanskelig, fordi det er udemokratisk, men det er løsningen. Kineserne klarer det fint.

Som høns

De fleste vestlige demokratier har havnet i et slags vakuum av maktesløshet og forvirring. De er livredde for å bryte demokratiske spilleregler, samtidig som de ser at dette ikke kan fortsette. I mellomtiden benytter amerikanske selskap som Meta og Alphabet seg av forvirringen til å kjøre på som bulldosere for å sikre allmakt i en uoverskuelig fremtid. Det finnes imidlertid en måte å stoppe galskapen på, men det krever et spesielt grep. EU må endre selve konstitusjonen. Det er her problemet med Lisboa-traktaten og mangelen på egen grunnlov kommer inn. I motsetning til store enheter som Kina eller USA med sine grunnlover, klarer ikke EU-landene å bli enige seg imellom.

Mer diktatur

Et mer diktatorisk, sentralisert og hurtigvirkende system er løsningen, men har sin pris. Et forvaltningsorgan må få myndighet til å bøtelegge, stenge og tvangsdele opp selskaper raskt, og uten ankeadgang. Uten en såkalt rettferdig rettsprosess. Finanstilsyn og konkurransemyndigheter i autoritære stater opererer slik - og det virker. Fordelen er hastighet og at avgjørelser treffer markedet mens det fortsatt er relevant. Ulempen er at man ofrer rettssikkerhet.

Europa trenger mer diktatur for å hanskes med nettgigantene fra USA.

DG COMP

I EU ligger makten i dag hos Generaldirektoratet for konkurranse under EU-kommisjonen. Det kalles for DG COMP og har myndighet til å ilegge bøter og påby strukturelle tiltak som tvangssalg av virksomhetsdeler uten å gå veien om nasjonale domstoler først. Vedtakene kan riktignok ankes til EU-domstolen, men blir stående mens anken pågår. Motparten har sett på hvordan DG COMP kan brukes på en måte som virker.

DMA

EU har forsøkt å få mer myndighet med den såkalte DMA eller Digital Markets Act. For å fjerne ankeretten og gi fullmakt til umiddelbar tvangsoppdeling, trenger EU egentlig ikke et helt nytt organ. DG COMP har allerede kompetansen og apparatet, men det ville kreve en endring av EU-traktatene, siden retten til domstolsprøving, Charter of Fundamental Rights, artikkel 47, er en grunnleggende rettighet i unionen. Det må dermed skje en konstitusjonell endring for at dette skal bli mulig. I dag er det ingen vilje og heller ingen realistisk mulighet til å få til dette i EU.

Gjemmer seg i Dublin

Systemet er derfor dømt til å tape mot de amerikanske tech-gigantene. De viser suveren forakt og er ikke engang interessert i å betale skatt til Europa. De gjemmer seg alle sammen i Irland der man lokker dem til seg med halv skatt. Der finner man tech-gigantene på rekke og rad i et område av Dublin som nå bare kalles Silicon Docks. Det ligger rundt Grand Canal Docklands. Her finner du på rekke og rad Google, Meta (Facebook), Microsoft, Amazon/AWS, LinkedIn, Salesforce, Airbnb, Apple, IBM, Oracle, Adobe, TikTok, X (Twitter), Dropbox, Stripe, HubSpot, Pinterest, Indeed, Accenture, Zendesk, MongoDB, Asana, Squarespace, Tripadvisor, eBay, PayPal, Slack, Workday og Zalando.

Lager reglene

De store teknologiselskapene gjemmer seg her for å slippe å bidra til det Europeiske felleskapet. Irland har 12,5 prosent skatt på ordinær næringsinntekt, men store multinasjonale selskaper betaler 15 prosent. Dette har skapt frustrasjon i EU, fordi enorme overskudd blir skattlagt i Irland selv om salget og kundene befinner seg i andre europeiske land. EU-kommisjonen har blant annet slått fast at Irland ga Apple ulovlige skattefordeler. EU-domstolen stadfestet dette i 2024. Men ingenting hjelper. Sammen kan disse gigantene operere som en egen regjering med langsiktige mål. EU-systemet er fullstendig maktesløst i mot hæren av advokater fra Dublin.

Norge på gangen

I Norge er det Konkurransetilsynet som kunne ha gjort noe, men Norge er ikke EU-medlem. Norge er bundet av EØS-avtalen, og de virkelig store sakene mot Google og Meta føres derfor i Brussel, ikke i Bergen. Konkurransetilsynet håndhever norsk konkurranselov og kan gripe inn i norske markeder, men har verken kapasitet, hjemmel eller reell påvirkningskraft overfor globale konsern på egen hånd. Norge er nødt til å spise EUs tech-regulering via EØS. Et norsk "tech-diktatur" er derfor umulig fordi Norge ikke selv sitter med lovgivningsmakten.

Balle seg opp

DG COMP mangler fullmaktene til å handle uten å gi tech-firmaene ankeadgang. Derfor må EU endre konstitusjonen og lage en ny, spesialisert "tech-domstol". Det må være et hurtigorgan med snevrere mandat, omtrent som at Finanstilsynet i krisesituasjoner har utvidede fullmakter. Hvis EU manner seg opp og endrer konstitusjonen i tech-spørsmålet og gir mer makt til forvaltningsorganene, får det et nytt, men mindre problem å hanskes med. De kan vedta bøter og pålegg, men å tvangsdele et selskap eller stenge servere, og fysisk hindre drift krever politimakt.

Europol

Et diktatur-system uten ankeadgang må gi forvaltningsorganet direkte instruksjonsmyndighet over politiet. I EUs tilfelle vil dette innebære et samarbeid med nasjonalt politi i alle medlemsland, fordi EU ikke har et eget politi med tvangsmakt. Det beste er derfor å gi Europol en myndighet de ikke har i dag. Skal sakene løses fort og effektivt, er det mest praktiske å gi DG COMP og Europol makt til å både dømme, iverksette og bruke fysisk tvang uten prøving. Da er det game over for de amerikanske tech-gigantenes bøllete atferd i Europa. Da kan europeiske bedrifter blomstre og svømme i tech-universet på like vilkår som de amerikanske gjestene.

Har ikke konstitusjon

EU vil slite med å endre en konstitusjon som ikke finnes. Forslaget om en europeisk grunnlov, den såkalte Treaty establishing a Constitution for Europe, ble undertegnet i 2004, men ble deretter avvist i folkeavstemninger i både Frankrike og Nederland. Grunnloven trådte aldri i kraft. I stedet fungerer Lisboa-traktaten, som trådte i kraft 1. desember 2009, som den praktiske erstatningen

Fordømt

Selv med et maktskifte i de største EU-landene vil man slite. Teoretisk kan traktaten endres , men det krever enstemmighet blant medlemsstatene og ratifikasjon i alle stater etter nasjonale regler. I praksis kommer ikke dette til å gå. Å fjerne prøving og ankerett for administrative vedtak ville bryte med grunnprinsippene. I realiteten er det umulig å fjerne all domstolskontroll. På papiret ser selve konstruksjonen av EU ut til å være dømt til nederlag. Selv om man formelt endret traktatene, ville nasjonale forfatningsdomstoler og EU-domstolen selv anse en slik ordning som uforenlig med EUs rettsorden. Det innebærer å undergrave selve rettsstaten i EU. Å gi DG COMP makt til å stoppe selskaper uten uavhengig domstolskontroll er ikke realistisk innenfor dagens konstitusjonelle rammeverk.