Foto: Pixabay/thecontrapart
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 01.07.26
Språkrådet reagerer på det de beskriver som en urovekkende spredning av selvmotsigende eufemismer og unødvendige importord i norske nyhetsredaksjoner. Begreper som “selvforsvarsangrep” og “fullskala invasjon” tåkelegger det faktiske nyhetsbildet for leserne.
Logisk brist
Uttrykk som “fullskala invasjon” er en logisk brist, ettersom en invasjon per definisjon allerede er en total militær aksjon, og at ordet primært brukes for å skape tabloide overskrifter om land eller fiender man ikke liker. Nå går mange forskere ut og advarer mot en mekanisk oversettelseskultur hvor militære propaganda-uttrykk importeres uten språklig bearbeidelse. Mange advarer mot at redaksjoner mister det kritiske distanseforholdet til kildene sine når de overtar kildenes eget stammespråk.
Selvforsvarangrep
Aviser i Norge har tatt propagandaspråket til nye høyder ved å bruke lignende ord, men med positivt fortegn, om land man liker og deres handlinger. Mange lesere sperret opp øynene da enkelte aviser beskrev deler av USAs angrep på Iran som et “selvforsvarangrep”. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at slike ord er ren propaganda. Medieforskere som Rune Ottosen, Elisabeth Eide og andre ved OsloMet/UiO har uttalt at denne typen språklig nyskapning ofte oppstår når journalister ukritisk oversetter militær retorikk direkte fra engelske pressemeldinger. Flere peker på at ordsammensetninger som “selvforsvarsangrep” fungerer som politiske verktøy for å legitimere aggresjon, noe som strider mot pressens krav om objektivitet. Likevel nøler ikke norsk presse med å ta i bruk terminologien.
Norske folk er lei av at aviser de trodde de kunne stole på ukritisk bruker propaganda uttrykkene til militære talsmenn eller sleipe politikere.
Svekker troverdigheten
Som redaktør i motparten advarer jeg om at politisk og militære propaganda siver så enkelt inn i avisenes reportasjer og i nyhetsbyråenes pressemeldinger. Dette vitner om ukritisk bruk av militære motebegreper, og det svekker medienes troverdighet og skaper forvirring hos leserne. Studien Reporting war: Grammar as 'covert operation' av Annabelle Lukin, David Butt og Christian Matthiessen, publisert i tidsskriftet Pacific Journalism Review i 2004 er en av mange studier som viser hva som nå har tatt av i Norge. Studien argumenterer for at det ikke finnes én “nøytral” måte å beskrive en hendelse på. Tvert imot vil språkvalgene tildele ansvar, skjule aktører, fremheve bestemte perspektiver og dermed ha ideologiske konsekvenser.
Redaktørstyrt propaganda
Mange forskere og journalister konkluderer feilaktig med at det er hastverk i redaksjonene som er skyld i propaganda-formuleringene. Det er ikke riktig. På grunn av hyppigheten handler det om bevisst propaganda fra redaksjonenes side. Å gjøre en slik hastverkstabbe èn eller to ganger kunne passert, men når det blir den nye normalen over tid, så har propagandaen blitt godkjent og bifallt fra øverste hold. Da er den redaktørstyrt.
Nyttige idioter
Medienes bruk av militære pleonasmer og motstridende begreper utfordrer derfor den presseetiske plikten om et klart og forståelig språk. Den markante økningen i det språkviterne betegner som “militær-tabloide nydannelser” har utløst en prinsipiell debatt om journalisters ubevisste rolle som mikrofonstativ for krigførende parters informasjonsavdelinger. Fenomenet er ikke unikt for Norge, men preger den vestlige nyhetsstrømmen i økende grad.
Toppen
Folk som leser avisene setter kaffen i vrangstrupen hver gang de ser at seriøse aviser bruker uttrykk som ville fått Putin til å føle seg amatørmessig. Sannsynligvis er uttrykk som "selvforsvarsangrep" enda dummere enn "militær spesialoperasjon".Det svekker avisenes troverdighet og viser en uheldig blanding av politikk og journalistikk.
Svekker folkeretten
Det mest alvorlige i kritikken er at redaksjoner overtar eufemismer som er designet for å omdefinere folkerettslige realiteter. Når en militær offensiv omtales som et “selvforsvarsangrep”, flyttes det språklige tyngdepunktet fra den fysiske handlingen til den politiske intensjonen bak, noe som svekker nyhetsartikkelens objektive verdi. Dessverre ser det ut som om viljen til å kritisere politisk propagandaspråk strekker seg langt inn i forskerkretsene.
Bevisst handling
Forsterkende forledd, som i ordet “fullskala”, har en tendens til å inflasjonsdrive språket. Faren er at en ordinær militær konflikt fremstår som mindre alvorlig dersom den ikke tildeles det maksimale dramatiske prefikset i overskriften. Dagsaktuelle analyser viser at begreper som “kirurgiske slag” eller “preventive defensive tiltak” fungerer som språklige støtdempere i offentligheten. I virkeligheten handler det om brutal krig med død og lemlestelse. Propaganda har blitt den nye normalen i norsk presse.
Svak journalistikk
Mange norske journalister tror de arbeider i “verdens frieste presse”. Likevel blir de et så enkelt offer for et slikt propagandaspråk. Militære etterettningstjenester konstruerer bevisst uklare begreper for å operere i folkerettslige gråsoner. Når pressen ukritisk adopterer disse formuleringene, bidrar de til å legitimere en partipolitisk fortolkning av krigens lover i stedet for å holde seg til etablerte juridiske termer.
Synkende tillit
Lesernes tillit til krigsjournalistikk synker når språkbruken oppleves som manipulativ eller sensasjonspreget. Leserne etterspør konkrete beskrivelser av de faktiske handlingene fremfor abstrakte og selvmotsigende ordkonstruksjoner. Politisk og militært språk er utformet for å få løgner til å lyde sannferdige og drap respektable. Ett av hovedproblemene med uttrykk som “fullskala invasjon” er at det logisk sett impliserer at det finnes legitime, akseptable eller mindre alvorlige former for invasjoner. Denne typen språklig gradering skaper en uklarhet som gjør det vanskelig for allmennheten å skille mellom begrensede militære operasjoner og brudd på en stats suverenitet.
Våge å si nei
Den britiske journalisten og krigskorrespondenten Robert Fisk argumenterte ofte for at journalister må nekte å bruke militærets eget vokabular, som han betegnet som et verktøy for å skjule sannheten. Fisk mente at ord som “collateral damage” (sivile tap) og “selvforsvarsaksjoner” representerer et intellektuelt sammenbrudd i den frie pressen. Fisk er veldokumentert for sine sterke synspunkter på militært og politisk språk. Et av hans gjengangertemaer var det han kalte “maktens språk” med fraser som “peace process”, og “surgical strikes”. I en tale på Al Jazeera Forum argumenterte han for at journalister har blitt fanger av maktens språk.
Demokratisk problem
Massemediene har et særlig samfunnsansvar for å formidle komplekse saksforhold på en forståelig og entydig måte. Når redaksjonene ikke foretar en uavhengig språklig kvalitetssikring av pressemeldingene som tikker inn på desken, blir de sårbare for ekstern påvirkning. Den økende bruken av pleonasmer og ulogiske ordsammensetninger i pressen reflekterer en generell degenerering av det redaksjonelle håndverket, hvor jakten på umiddelbar oppmerksomhet trumfer kravene til språklig logikk. Utviklingen reiser fundamentale spørsmål om medienes evne til å opprettholde sin rolle som en uavhengig, kritisk og etterrettelig samfunnsaktør i tider med internasjonal ustabilitet.
Hovedsiden