Statlig krenkeutstilling

Foto: faksimile/Nasjonalmuseet/motparten

Tekst: Marius Kleppe Kolstad

Dato:29.02.24

Plakatene får skuelystne muesumsgjester til både å rynke på øyenbrynene og å trekke på smilebåndet, men de fleste er klar over at det finnes et alvorlig bakteppe for slik reklame. Det er vikitig å lære av fortiden, og da bør man helst ikke være for prippen når man skal lage utstillinger. Museer er rett og slett ikke plassen man bør sensurere, for det vil da ikke være mulig å vise folk hvordan det var før.

Snublet i moralsk trend

Men selv det nye Nasjonalmuseet har gått i sensurfellen. Det ble furore og oppstandelse da Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» plutselig ble satt ned i kjelleren fordi det var kolonialistisk! Bildet som hang i trappehallen til allmen beskuelse viser den norrøne oppdageren som regnes for å ha vært den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika rundt år tusen. Det ble altså for drøyt for vårt nye nasjonalmuseum.

Søkk vekk

Plutselig en dag var maleriet borte! Det ble selvsagt lagt merke til av både besøkende og journalister, som ble svært forundret over at et bilde av en kjent kunster, med et motiv som nær sagt alle nordmenn er stolte av, plutselig hadde havnet i et mørkt magasin i kjelleren. Journalistene ble ikke mindre forundret da den svenske (!) direktør Stina Högkvist kom med følgende forklaring på hvorfor bildet var fjernet. “Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde.”

Avdeling for krenkelser

Avdelingen for “vintage-reklame-plakater” er den reneste krenkelsesfesten. Her er det mannfolk som riser damer på stumpen hvis de har kjøpt feil kaffe, og det er leger som sier at det er sunt å røke sigaretter. Det er spebarn som drikker brus og det er små negergutter som pusser sko. Kort sagt - en orgie i forbudte ord og bilder.

Knut Gribb

Både før og etter andre verdenskrig var tobakksreklame helt innafor. Store plakater fortalte at ni av ti leger røkte Camel. Like selvfølgelig var det at det var kvinner skulle gjøre husarbeid. Men til unge lesere kan motparten avsløre at man også på bestefars tid var klar over at røking var farlig. Det står til og med i Sven Elvestads bøker om den ariske detektiven Knut Gribb!

Kilde til debatt

Museer kan i så måte både være lærerike og skape debatt. Barn spør gjerne bestefar om hvorfor man hadde slike reklamer hvis man visste at det var feil? Klarer ungdommen å få bestefar til å innrømme at han var klar over at røking var farlig? Vil bestefar si at samfunnet ikke hadde de nødvendige mekanismene som hindret rå kapitalisme å stille siktet inn på barn og lettlurte mennesker, eller vil bestefar insistere på at folk bar ikke var så pysete og hårsåre før?

Rasisme og dop

Små negergutter på skokremboksene og i klorin-reklamene var noe mer kontroversielt, men det er mer usikkert om folk på bestefars tid egentlig oppfattet det som rasisme. Den gangen var det ingen med flerkulturellt opphav i Norge, og det er ikke grunnlag for å si at det var ondsinnet ment. Også når det gjelder reklame for narkotiske midler, som kokain og opium, som tidvis ble solgt helt lovlig på norske apotek, er det grunn til å spørre seg om hva folk faktisk visste.

Snudd seg i graven

Etter hvert som det flerkulturelle samfunnet tok form og Norge ble en mer moderne nasjon, forsvant gamle fordommer og myter. I dag er det forbudt å ytre seg krenkende eller rasistisk. Likevel ble det et et lurveleven da man for noen år siden ville gå tilbake i tid, og fjerne alle krenkende ord fra klassiske bøker. Levende forfattere raste og sa at døde forfattere ville snudd seg i graven. Barnebokforfatteren Roald Dahls bøker var blant de mest omtalte.

Historieforfalskning

Bøker skulle renskes for «krenkende språk». Ord som «tjukk», «stygg» og «neger», ble fjernet fra samtlige av de engelske versjonene av Roald Dahl som kom i nye opplag. Etter at debattene hadde rast fra seg, ble det slutt på å forfalske historien. Folk forstår nå at bøker også er et vitnesbyrd fra en svunnen tid, og at de trenger beskyttelse mot sensur. Man må tåle å lære av historien, enten man viser livet i en konsentrasjonsler eller hverdags-sexisme i Norge på femtitallet.

Straffbart

Når arkeologer graver opp tusenvis av år gamle krukker eller statuer med erotisk utforming må samfunnet tillate dette. Det regnes som i dag som hærverk, og er straffbart med fengsel, dersom man brekker av peniser eller skjærer vekk kvinnebryst på antikviteter, Uansett hvor mye man er i mot å vise nakenhet må man tåle dette på et museum, ellers så får man holde seg hjemme. Slik er det også på Nasjonalmuseet i avdelingen for gamle reklameplakater. Her finner vi både grov rasisme og enda flere innslag av sexisme.

Museum havnet på museum

Nasjonalmuseet er så uendelig mye mer enn dyre malerier fra gamle dager. Innholdet i flere andre museer har også fått plass i Norges nye nasjonalskatt. For eksempel kom reklameplakatene fra det gamle kunstindustrimuseet, som selv til slutt havnet på museum. Kunstindustrimuseet ble stiftet i 1876, og var et av de eldste museene i Norge, og blant Europas eldste kunstindustrimuseum. I 1904 flyttet museet inn i bygningen i St Olavs gate, tegnet av Bredo Greve og Ingvar Magnus Olsen Hjorth . I 2003 ble museet en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet stengte høsten 2016. Gjenstandene fra museet kan du derfor se igjen i det nye Nasjonalmuseet, som åpnet i 2022.

Antikken

Samlingen består av over femti tusen gjenstander og omfatter drakt, mote og tekstil, møbler, sølv, glass, keramikk, design og kunsthåndverk fra antikken frem til i dag. Baldisholteppet fra 1100-tallet, den kongelige draktsamlingen, Nøstetangen Glass og Herrebøe-fajansen er blant høydepunktene. Og altså reklameplakater med nakne damer fra Coca Cola. De første colaflskene er også på plass, for de som foretrekker det.

Kunstnerisk verdi

Har du lyst på å se reklameplakater fra gamle dager, så er Nasjonalmuseet stedet for deg. Det er selvsagt også mange artige reklameplakater som ikke har støtende innhold. Det er ganske morsomt å se på reklame for lyspærer med glødetråd eller sardiner på boks fra Stavanger. Mange eldre reklameplakater har stor kunstnerisk verdi fordi at de er håndmalt. Senere var det et vitnesbyrd om tidlig foto og trykkekunst. Nasjonalmuseet i Oslo er en oase av spennende avdelinger, og er et sted man vender tilbake til, bare for å finne noe nytt og spennende hver eneste gang.