15 0000 000 tonn borte

Foto: MOs810_CC BY-SA 3.0/motparten

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 20.10.26

Del på Facebook Del på X Telegram E-post Kopier lenke

Før 2022 produserte Ukraina over 21 millioner tonn stål årlig. Etter at industrigigantene i zovstal og Iljitsj, ble ødelagt og tapt, falt den nasjonale årsproduksjonen til rundt 6–7 millioner tonn. Dette er et nivå som best kan sammenlignes med Østerrike som ligger stabilt rundt 7,1 millioner tonn - og Polen med 7,2 millioner tonn.

Krise

Tallene fra den ukrainske bransjeorganisasjonen for metallurgi, Ukrmetallurgprom, og analysesenteret GMK Center levner liten tvil om omfanget av krisen. Etter at de to industrigigantene i Mariupol, ble ødelagt har Ukraina mistet to tredjedeler av sin samlede kapasitet..

De fleste kriger med stillestående front ender med surt forhold i årevis uten at noen føler de gikk seirende ut av konflikten. Hele den vestlige sfære lider under krigen. Sel vi USA der man tro det går bra, ruller det raketter ut av fabrikkene i stedet for moderne elbiler. På lang sikt er det Asia som vinner på at kristne og muslimer krangler - til og med med hverandre som i Ukraina.

Ekstreme forhold

De gjenværende integrerte verkene, som ArcelorMittal i Kryvyj Rih og Metinvests anlegg i Kamjanske og Zaporizjzja, opererer i perioder med ekstreme forhold. Det meldes om systematiske angrep mot kraftstasjoner tilknyttet verkene. Dette tvinger anleggene til å stanse masovner og importere kostbar nødstrøm fra naboland i EU for å unngå at flytende metall størkner i gryta.

Hele Europa lider under krigen. Det er misnøye i både Paris og Moskva, men verst går det ut over Ukraina. kanskje var ikke krigen så smart likevel? Kanskje burde partene ha inngått en avtale den gangen det fortsatt var mulig å gjøre det som - gode uvenner. Nå blir det i beste fall 10 år med isfront.

Kokskull

I dag er den mest alvorlige langsiktige trusselen mot ukrainsk metallurgi ved fronten i Donetsk. Utenfor Pokrovsk ligger Ukrainas eneste gjenværende gruve for høykvalitets kokskull, Pokrovske Coal. Både ledelsen i Metinvest og internasjonale nyhetsbyråer som Reuters og har advart mot konsekvensene dersom denne gruven tapes eller blokkeres. Også Financial Times har fått med seg dalvoret og kommentert det ved flere anledninger.

Importkoks

Må Ukraina importere koks også over lange avstander og via sårbare jernbanelinjer, risikerer landets samlede stålproduksjon å bli halvert nok en gang. Landet mangler nå stabil strøm og eget koksgrunnlag for å opprettholde kontinuerlig drift ved ordinære smelteverk.

Skal Ukraina få skikk på stålindustrien må de straks lage fred. Hvis Weidel vinner i Tyskland og Le Pen i Frankrike blir det bråstopp i forsyningene. Da ryker hele landet.

Tusenvis er rammet

Trøbbelet startet allerede i januar 2025 for Pokrovske Coal. Metinvest kunngjorde da at driften ved gruven ble stanset på grunn av den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen, strømbrudd og nærheten til den russiske frontlinjen. Administrerende direktør i Metinvest, Yurij Ryzjenkov, uttalte i selskapets pressemelding 14. januar 2025 at "Pokrovske Coal bidrar med en betydelig andel av eksportinntektene til Ukrainas statsbudsjett". Han mente likevel at man "med en forverret sikkerhetssituasjon ikke kunne risikere livet til tusenvis av ansatte og deres familier."

Vondt kan bli verre

President i Ukrmetallurgprom, Oleksandr Kalenkov, sa til reuters den 16. oktober 2024 at Ukraina kunne nå 10 millioner tonn året "men hvis vi mister Pokrovsk, vil vi falle til 2–3 millioner tonn". Tall fra Ukrmetallurgprom og GMK Center viser at stålproduksjonen likevel klarte å komme opp i rundt 7,5 millioner tonn i 2024, takket være midlertidig bedring i eksportmulighetene gjennom Svartehavskorridoren.

USA igjen

Man sliter likevel med økte kostnader knyttet til import av kokskull fra blant annet USA. Situasjonen har blitt langt mer prekær. Importen driver opp produksjonskostnadene betydelig og svekker selvsagt konkurranseevnen. De gjenværende verkene må fortsatt håndtere angrep på energiforsyningen. ArcelorMittal Kryvyj Rih og Metinvests anlegg i Zaporizjzja og Kamjanske har flere ganger blitt tvunget til midlertidige stans for å beskytte utstyr og personell.

Vanskelig

I løpet av 2025 og 2026 har den samlede produksjonen fortsatt å ligge langt under det nivået som kunne vært mulig uten krigens ødeleggelser. Bransjen har mistet ikke bare produksjonskapasitet, men også en stabil og lokal forsyningskjede for kokskull. Dette har tvunget fram en mer kostbar og sårbar logistikk, der råvarer må fraktes over lange avstander under krigsforhold.

Det haster med fred for Ukraina nå. Krigsmotstanden øker i Europa. Dyr energi har ført til dyrtid. Det er bare et tidsspørsmål før det blir slutt på strømmen av penger og våpen til stedfortrederklrigen.

80 prosent

Samlet sett har krigen redusert Ukrainas nominelle stålkapasitet med over 80 prosent siden 2013. Selv om de gjenværende anleggene har vist stor tilpasningsevne, mangler sektoren fortsatt både stabil energiforsyning og eget koksgrunnlag. Uten betydelige forbedringer i sikkerhetssituasjonen og energiforsyningen vil det være vanskelig å stabilisere produksjonen på et høyere nivå. Et mindre nivå er mer sannsynlig.