Foto: Christian Krohg/Nasjonalgalleriet Oslo/Hovedside foto:Leif Eriksson-statue utenfor delstatsforsamlingen i Minnesota:Mulad-Offentlig eiendom/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 04.07.26
I disse fotball-VM-tider, med mye RO-ing over alt må det være gledelig å tenke på at Amerika ble oppdaget av den norske vikingen Leif "Heppni" Erikson. Han fant Amerika flere hundre år før Amerigo Vespucci. Det som er mindre kjent er at Erikson hadde et kallenavn som senere skulle bli vikingenes bidrag til det engelske og amerikanske språket. Leif Erikson var kjent som "Leif den heldige", eller som vikingene selv sa: Leif Heppni Erikson. I dag er det ingen tvil, heller ikke blant britiske språkforskere og lingvister, - ordet HAPPY er norsk! RO litt på den folkens!
Godt dokumentert
Språkforskere dokumenterer at røttene til begrepet "happiness" ble fraktet over Nordsjøen av norske nybyggere under ekspansjonen som startet rundt år 800 etter Kristus. Gjennom århundrer med språklig evolusjon transformerte det norrøne ordet "happ" seg til å bli en juridisk og moralsk bærebjelke i den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Glade nordmenn
I disse dager gjør tusenvis av nordmenn seg bemerket i nettopp USA for å være "happy". Til og med den normalt selvopptatte Zlatan Ibrahimovitch tar av seg hatten for det det han beskriver som Norges kanskje største fordel; Nordmennene virker HAPPY!
I Oslos gater så man enorm glede etter seieren over Elfenbenskysten. Folk var HAPPY. Det var de også i USA, der nordmenn gjør seg bemerket for å være akkurat det - HAPPY. De norske supporterne gjør dette uvitende om at det er de selv, gjennom sin viking-arv, som har laget ordet HAPPY.
Definisjon
I vikingenes opprinnelige språkdrakt bar ordet med seg en dypere og mer sammensatt betydning enn den moderne definisjonen av å være glad eller tilfreds. Den norrøne ordboken utgitt av Universitetet i Oslo (UiO) definerer det opprinnelige substantivet "happ" som hell, lykke eller en gunstig hendelse. Lingvistiske analyser viser at ordet ikke beskrev en forbigående emosjonell tilstand, men snarere en konkret form for medgang eller en manifestasjon av skjebnen som et individ brakte med seg inn i samfunnet.
Viktig ord
Denne spesifikke forståelsen av begrepet kommer tydelig frem i de islandske ættesagaene, der ordet knyttes direkte til historiske nøkkelpersoner som oppdagelsesreisende. Professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen (UiB), Else Mundal, forklarer at denne typen hell ble ansett som en reell og personlig egenskap ved individet i det norrøne samfunnet.Hell eller lykke, som i det norrøne ordet heppni, var ikke bare en tilfeldighet for vikingene. Det var en solid, nesten håndfast kraft som fulgte visse personer og preget deres evne til å lykkes med farefulle ferder.
Toppen
Til og med den selvgode Zlatan Ibrahimovitch hyller nordmennene, men ikke mest for fotballspillet. Han sier at nordmennene ser HAPPY ut! Det Zlatan ikke vet er at det er Norge og nordmenn som har laget ordet HAPPY! Ordet er til og med sentralt i den amerikanske uavhengighetserklæringen!
Leifur Heppni
Et av de mest kjente ekplisitte eksemplene på denne språkbruken finnes i Sagaen om Grønlendingene, der oppdageren Leif Eiriksson tildeles sitt faste historiske kallenavn. Teksten beretter at Eiriksson reddet et skipbruddent mannskap på vei tilbake fra Vinland, noe som befestet hans status som en mann utstyrt med ekstraordinært hell. I sagateksten omtales han konsekvent som Leifur heppni, et tilnavn som i moderne norsk historieskriving har blitt oversatt til «Leif den heldige», og som refererer direkte til hans evne til å navigere og overleve.
Shit Happens
Etter at de skandinaviske nybyggerne etablerte seg i de britiske områdene under Danelagen, ble det norrøne ordforrådet gradvis integrert i det gammelengelske språksystemet. Oxford English Dictionary dokumenterer at overgangen skjedde gjennom en prosess der det opprinnelige innholdet av skjebnebestemt hell ble bevart, men samtidig utvidet til å omfatte hendelser utenfor menneskelig kontroll. Denne språklige arven er fremdeles synlig i moderne engelske kjerneord som "happen", som beskriver at noe oppstår ved en tilfeldighet, samt adjektivet "hapless", som betegner en person som er uheldig eller mangler denne opprinnelige kraften.
Måtte ro langt
Evolusjonen fra det norrøne "happ" via det mellomengelske adjektivet "happy" markerer et skifte fra ytre omstendigheter til en indre mental tilstand. Ordbokredaksjonen i Merriam-Webster påpeker i sine etymologiske oversikter at ordet først på 1500-tallet for alvor begynte å skifte betydning i retning av personlig glede og tilfredshet. Denne semantiske utviklingen kulminerte på 1700-tallet, da begrepsapparatet rundt individets rettigheter ble redefinert i tråd med opplysningstidens filosofiske strømninger i Europa og Nord-Amerika.
Jefferson
Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble utarbeidet i 1776, valgte statsmannen Thomas Jefferson å innlemme det transformerte vikingordet i dokumentets mest sentrale avsnitt. Erklæringen fastslår som en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født med visse umistelige rettigheter, og plasserer her begrepet i en juridisk kontekst. Historiker og Jefferson-biograf Jon Meacham peker på at ordvalget reflekterer en dypere filosofisk tradisjon som strekker seg langt bakover i tid.
HAPPiness
Da Jefferson skrev formuleringen om retten til å søke etter lykke, 'the pursuit of Happiness', flyttet han begrepet fra å handle om passiv skjebne til å bli en aktiv, politisk rettighet for det enkelte menneske. I den amerikanske uavhengighetserklæringen står det: "Life, Liberty and the pursuit of Happiness".
Hovedsiden