Lag først til Nordpolen

Foto: Novosti/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 11.10.26

Del på Facebook Del på X Telegram E-post Kopier lenke

Hallo Roald Amundsen! Hallo Jurij Gagarin! Hallo Thor Heyerdahl! Dere har fått en konkurrent! Russeren Kuznetsov klarte det som nordmenn og amerikanere ikke klarte. Han nådde Nordpol-punktet først. Slik kunne en historie om verdens første mann på Nordpolen ha vært. Det ble den ikke. Kuznetsov var bare sjefen for gruppen på fire som kom først til Nordpolen.

Fire forskere

Ingen enkeltperson regnes i dag offisielt som den første på Nordpolen på samme måte som Amundsen på Sydpolen eller Armstrong på månen, eller Gagarin i verdensrommet. Generalmajor i det sovjetiske flyvåpenet, Aleksandr Aleksejevitsj Kuznetsov var sjefen for hele operasjonen. De som faktisk sto først på det eksakte punktet var fire forskere som ble fløyet inn, gikk de siste meterne til fots, og skrev seg deretter inn i historien med små bokstaver. Ingen av dem ble noen gang verdensberømte helter.

Motparten presenterer

For å hedre dem skal vi gjøre et lite unntak i motparten i dag. Her er navnene på de første som satte sine ben på Nordpolen. Også ifølge Guinness rekordbok er dette de første som med absolutt sikkerhet sto på det eksakte punktet 90° N den 23. april 1948:

• Pavel Afanasjevitsj Gordijenko
• Pavel Kononovitsj Senko
• Mikhail Mikhailovitsj Somov
• Mikhail Jemeljanovitsj Ostrekin

Tre ganger hipp hurra!

Denne gjengen ble fløyet inn, gikk den siste korte strekningen til fots og plantet sammen Sovjetunionens flagg på polpunktet. Aleksander Kuznetsov var den overordnede lederen for ekspedisjonen. Han bar ansvaret, fløy selv i kritiske situasjoner og ble senere Helt av Sovjetunionen for innsatsen. Både russiske og sovjetiske kilder, samt de fleste vestlige oppslagsverk i ettertid, snakker derfor konsekvent om at et lag var først på Nordpolen, ikke en solohelt. De er nå anerkjent i Guiness rekordbok.

Ikke solo

Dessverre for alle som hadde likt en soloprestasjon bedre, var dette det stikk motsatte. Et mønstereksempel på lagarbeid. Operasjon Nordpolen var en statsorganisert affære. Faktisk var hele ekspedisjonen hemmeligstemplet på grunn av den kalde krigen. Den ble aldri en personlig triumf i Amundsen-stil.

Stalin hadde ingen problemer med å la stakkars amerikanere og andre uheldige villmarkshelter fryse røva av seg uvitende om at noen allerede hadde vært der.

Ingen visste

I Norge levde folk lykkelig uvitende om at "russerne" allerede hadde ødelagt en potensiell fantastisk heltehistorie. Det var også mange andre som svevde rundt i uvitenhet. Dette resulterte i en serie mislykte ekspedisjoner, men i denne artikkelen skal vi yte rettferdighet til de fire som faktisk kom først. De var også en del av viktig verdenshistorie.

Kanskje lot mennene en løpe i forveien de siste hudnre metrene. Det vil vi aldri få vite, med mindre det dukker opp en gammel dagbok eller flere fotografier som kan verifiseres. Inntil visere får verden slå deg til ro med at erobringen av Nordpolen var en lagsport.

Resolusjon

Ingenting i etterkrigstidens Sovjetunionen ble gjennomført uten en ekte resolusjon! I mars 1948 gjennomførte laget politikerne resolusjon nr. 875-277. Det ble besluttet at det skulle iverksettes en ekspedisjon med navn Nord-2. Ekspedisjonen skulle være et samarbeid mellom forskere og de sovjetiske væpnede styrkers luftvåpen.

Den røde arme

Generalmajor i luftforsvaret, Aleksandr Aleksejevitsj Kuznetsov, ble utpekt som leder for ekspedisjonen. Nestleder, og ansvarlig for det vitenskapelige arbeidet var geofysikeren Mikhail Jemeljanjovitsj Ostrekin. Med på laget fikk de også oseanografen Mikhail Mikhajlovitsj Somov. Han var viktig fordi de planla å lande på flytende is.

Gjorde nytte for seg

Til sammen deltok 251 personer i arbeidet for å få en russer til å bli første mann på Nordpolen. Av disse var 128 militært personell. Det vitenskapelige teamet bestod av 23 spesialister. Flyene som ble brukt var Li-2, Il-12, Pe-8, og militære jagerfly av typen La-11. De russiske forskerne oppholdt seg på Nordpolen i tre dager. De målte istykkelsen og havdybden, som de kom fram til, var 4039 meter. Den 18. april 1948 oppdaget oseanografen Jakov Jakovlevitsj Gakkel og hans kolleger, under målinger av dybder i det sentrale Arktis, data som bekreftet tilstedeværelsen av en undervannsrygg, som senere ble kalt Lomonosovryggen.

Ukjent hav

Totalt ble det i løpet av operasjon Nord-2 etablert åtte midlertidige baser på isen, og pilotene gjennomførte 121 landinger på flyisbaner. Russerne borret hull i isen og gjennomførte hydrologiske, hydrokjemiske, meteorologiske, geofysiske og magnetiske observasjoner. Bare gudene vet i hvilken rekkefølge. Blant annet fant de ut at atlantiske strømmer og varme luftmasser fra Stillehavet trenger inn i Tsjuktsjerhavet.

Historie

Ekspedisjon "Nord-2" var en forberedende fase for etableringen av den andre sovjetiske flytende stasjonen, "Nordpolen-2" (SP-2), som ble opprettet den 2. april 1950 nord for Beringstredet. Mikhail Somov, samme mann som landet på Nordpolen i 1948, ble utnevnt til leder for stasjonen. Han utviklet et nytt instrument som automatisk kan registrere isens drift. Stasjonen var i drift i 376 dager. I løpet av denne perioden beveget den seg omtrent 2600 km, 58 personer var om bord, og 71 flylandinger ble gjennomført. 96 tonn last ble transportert til basen. Når Sovjetunionen først gjorde noe, ble det gjort ordentlig. Det lå tross alt en resolusjon til grunn for alt sammen. Den ville senere bli evaluert. Og nåde den som hadde tabbet seg ut!

Viktig grunnlag

Ekspedisjonen viste at Arktis ikke kunne studeres gjennom isolerte ekspedisjoner. Det var behov for et system av permanente flytende stasjoner. Dette ble grunnlaget for all etterfølgende sovjetisk arktisk forskning.