God jul fra Vorkuta

Tekst: Jesper Enerstvedt

Dato:24.12.23

Foto:Motparten

Drar du fra Kirkenes i Norge, gjennom gruvebyer som Nikel og Zapoljarnyj, kommer du til slutt til Murmansk som er en ganske så trivelig by, - langt mer enn Hotell Midnattsol. Til og med Zapolyarnyj og Nikel har noen ganske bra butikker og restauranter dersom du vet hvor du skal gå.

Permafrost

Fortsetter du videre via Kitsa til Montsjegorsk kan du til og med stå slalom, slik jeg har gjort. Hvis bilen fortsatt holder kan du kjøre via Polyarni Zori gjennom arktiske strøk, over den endeløse iskalde tundra, helt til veien ikke går lenger. Permafrost så langt øyet kan se. Her slipper isen aldri taket, og bakken er frossen selv midt på sommeren. Kun noen hardføre busker klamrer seg på mirakuløst vis fast til bakken.

Der veiene slutter

Tar du toget fra stasjonen i byen der veiene slutter vil du oppdage at alle vognene er tomme. Bortsett fra konduktøren og lokomotivføreren er du helt alene på vei rett inn i et hvitt inferno. Selv om toget er tungt er det så vidt det holder seg på skinnene, når den iskalde arktiske vinden ubønnhørlig svinger inn fra Barentshavet på togets babord side.

Is-øde

I en sky av pulversne som aldri har vært kram suser toget over de frosne steppene. Ikke så mye som en harepus eller snømus er å skue blant de små modige buskene langs toglinjen. Det er som en evig søvn har lagt seg over landet. Her ville til og med isbjørnene følt seg håpløst fortapt. Ingen fugler, ingen fisk, - kun den evige susingen fra den iskalde vinden.

Helvete - avstigning på venstre side

Når du til slutt våkner av at kunduktøren rister i deg oppdager du at toget har saktnet farten. Med dempede jevne dunk fra frosne sviller glir toget inn i et landskap av forlatte boligblokker med knuste vinduer. Over alt ser du gamle ladaer uten vinduer. Bilene er ribbet for alt av ledninger og elektronikk. Alt som kan skrus av er fjernet, men det kan du ikke se fordi rim, frost og snø skjuler alle spor.

Dyrt og dårlig

Velkommen til Vorkuta - kjent som verdens mest deprimerende sted å bo. Det er ikke en gang billig der. Fordi alt må importeres over lange strekninger er selv bussbillettene som bringer deg frem og tilbake mellom ulike deler i helvete, - dobbelt så dyre som i Moskva. Lenin-gaten til gruvearbeidernes kulturpalass og gruveteknisk skole, og det monumentale pionerpalasset ligner litt på Norilsk. Vorkuta har ingen veier inn eller ut. Det går ingen veier i det hele tatt til byen langt inne i tundraland. Skal du dit tar du fly eller tog.

4-gruver

Nesten alle innbyggerne er på en eller annen måte knyttet til Vorkutaugol Combine, Russlands største gruve. De fiire gruvene Vorgashorskaya, Vorkutinskaya, Zapolyarnaya og Komsomolskaya, samt Yunyaginsky-kullgruven, kullberedningsanlegget, Vorkuta Mechanical Plant, hvor alt gruve- og tunnelutstyr repareres.

Fyll utbredt - men forbudt

Komsomolskaya er den dypeste kullgruven i Russland, med en dybde på over 1100 meter. Det tar omtrent 10 minutter å gå ned med heis – og det er bare til første dybde. Der det tidligere arbeidet titusenvis arbeider det nå bare tusen mennesker. Daglig inn- og utreise er strengt overvåket, og et alkometer brukes for å sjekke om arbeiderne er fulle.

Mirakel

Tilbake på 1930-tallet oppdaget geologer høykvalitetskull med lavt svovelinnhold i Nord-Ural. Yunyaginsky-bruddet er det første i Arktis. Tidligere trodde man at kullgruvedrift i dagbrudd var umulig på disse breddegradene. Men med en dose menneskelig lidelse og hardføre maskiner viste det seg at alt var mulig likevel.

Tesla

Hele området er fullt av høykvalitetskull, den typen kokskull som trengs for metallurgi. Det brukes til å varme opp masovner der råjern lages. Området rundt Vorkuta har de største kullreservene i Europa med mer enn 4 milliarder tonn. Det blir ikke laget en Tesla uten at Vorkuta på en eller annen måte er innblandet, noe de mange tusen Tesla eierne, som raser avsted inn mot Oslo er lykkelige uvitende om.

Vorkutlag

Man vil kanskje tenke seg at byen en gang hadde en storhetstid? Da alle boligblokkene var fulle av mennesker, og det var et yrende liv i gater og butikker? Men nei. Ikke i Vorkuta. Det var riktiknok arbeidere i alle husene en gang i tiden men hyggelig var det ikke. Byggingen av Vorkuta begynte med politiske fanger. Antallet “Vorkutlag” ville gått rett hjem i en fremtidsfilm der alt hadde gått til helvete.

Verdens hovedstad

Offisielt het det Vorkuta Corrective Labour Camp, og var en gigantisk Gulag arbeidsleir. Man vet i dag at antall fanger var rundt hundre tusen sjeler. Fordi fangene kom fra alle mulige deler av Sovjetunionen ble Vorkuta med galgenhumor kalt "verdens hovedstad". Den mest beryktede arbeidsleiren i Gulag ble etablert i 1932. Det var også i Vorkuta at stalinregimet i 1937-tallet fysisk likviderte den trotskistiske venstreopposisjonen.

Dødens jernbane

Samme året startet byggingen av Pechora Mainline, den nye jernbanen var et tillegg til Northern Railway som koblet Moskva til Vorkuta, Konosha og Kotlas. Jernbanen ble bygget av hundre-tusenvis av fanger fra Vorkutlag og andre nærliggende Gulag. Det første toget rullet inn i Vorkuta 28.desember 1941, og ble fotografert av Fomin Yakov Yakovlevich som hadde ansvaret for byggingen av jernbanen.

Amerikanske fanger

Fra 1939 fikk de russiske fangene selskap av polakker men etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble det flest tyskere i Vorkuta. Det var til og med amerikanske soldater i leiren, hvorav et flertall ble tatt til fange i Korea-krigen! De fleste døde ved å fryse i hjel i det kalde klimaet, eller så døde de av sult. Mange innsatte jobbet seg også i hjel. Kostholdet var rugbrød, bokhvete, litt kjøtt og fisk og poteter, men i svært små mengder. Derfor spiste fangene rotter daglig.

Opprør

Gjennomsnittlig arbeidstid i leiren var 16 timer om dagen for hver innsatte. Vaktene som beskyttet og administrerte Gulag var en del av NKVD, MVD og den røde hær. Regelverket tillot vakter å skyte uten advarsel på fanger som forvillet seg utenfor den angitte arbeidssonen. I august 1953 startet et opprør i i gruveleiren. Fangene krevde advokat og rettferdighet. Det var ekstremt vanskelig for fangene å få oppmerksomhet fra resten av verden. I Norge var ingen klar over aksjonene.

Knust

Atten tusen fanger nektet å jobbe. Til slutt kom statsadvokaten i USSR, Roman Rudenko og sjef for interne tropper, Ivan Maslennikov fra Moskva. De innsatte krevde lavere produksjonsmål, lønn og å få skrive mer enn to brev i året. Arbeiderne hadde ikke hellet med seg. Militæret grep inn, og den første dagen døde det offisielt 53 arbeidere.

Moderne slaveri

På tidspunktet for Sovjetunionens sammenbrudd sluttet man å lønne folk. Mange fikk ikke lønn på et helt år. Bare mat i kantinen. De hadde derfor ikke annet valg enn å fortsette å arbeide. Det går ingen veier fra byen, så å prøve tommelfingeren langs landeveiene var ikke realistisk. Likevel - på jakt etter et bedre liv begynte folk å stikke av ved første mulige anledning.

Ny streik

Mangelen på lønn førte til nye streiker blant gruvearbeidere, men til ingen nytte. Det gikk ikke bedre med dem enn med de som streiket i 1937 og 53. Pararellt med at mange i Russland ble ufattelig rike, ble menneskene i Vorkuta enda fattigere enn de var under kommunismen, derfor ser du den dag i dag folk som stikker det røde Sovjet-flagget ut av vinduene i byen.

Evig fortapt

Selv om noe har blitt bedre og stabilisert seg i Vorluta er det fortsatt ikke et spesielt hyggelig sted. Spesialister som jobber under jorden får 80 000-150 000 rubler, mellom 900 og 1600 amerikanske dollar, samt rett til førtidspensjonering og forlenget ferie. Problemet er at alt er fryktelig dyrt der! Tar du bussen noen få kilometer ut til en av de tomme og forlatte spøkelsesforstedene, så koster det deg omtrent femti rubler, hvilket er dobbelt så mye som en tilsvarende bussbillett andre steder i Russland. Den letteste veien ut av helvete er for unge menn å gå til vervekontoret, det eneste stedet i Vorkuta med julepynt. De har julegaven klar - i Ukraina.