Flåttinvasjon i USA

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 22.09.26

Borreliose er en bakterieinfeksjon som overføres av flått. Det vanligste symptomet eller tegnet på at du er smittet er et voksende rødt utslett rundt bittstedet. Fagfolkene kaller det erythema migrans. Ubehandlet kan infeksjonen i noen tilfeller spre seg og blant annet gi plager i nervesystemet. Det rammer også ledd eller hjerte, og er med andre ord ikke spesielt hyggelig. Borreliose behandles vanligvis effektivt med antibiotika, særlig når det oppdages tidlig.

Det er til tross for relativt få tilfelelr av sykdom svært mye snakk om flått i Norge hvert eneste år. Det er sannsynligvis fordi det er en temmelig ekkel affære å både oppdage og fjerne flåtten.

Finnes ikke vaksine

Det norske folkehelseinstituttetet (FHI presiserer på sine nettsider at det ikke finnes vaksine mot de Borrelia-artene som forekommer her til lands. Det finnes derimot TBE-vaksiner. Mot det sykdommen vi kjenner som skogflåttencefalitt, en slags betennelse. Vaksinene beskytter også mot en annen flåttbåren sykdom. Vaksinen er ikke gratis i Norge. Du må betale selv.

Kamp om markedet

Det vil sikkert ikke forundre noen at det store antallet smittede har fått fart på de som ser muligheten til å tjene godt på alle de som blir syke. Pfizer publiserte så sent som i mars 2026 opplysninger om en ny vaksine de hevder er mer enn 70 prosent effektiv i å forebygge Borreliose-sykdom hos mennesker. Også Moderna er nå på banen med å lage en vaksine mot flåttbitt.

Dårlig og dyr

Pfizers vaksine kan du ikke stikke innom og ta for en billig penge. Tvert imot sier Pfizer at de legger opp til en kostbar firedosers kur, der engstelige flåttutsatte mennesker må komme tilbake tre ganger for å fullføre kuren, i tillegg til å bla opp en anstendig sum penger. Selskapets vaksine nummer PF-07307405 får immunforsvaret til å lage antistoffer mot borreliose. Når en infisert flått biter en person og spiser blod, tar den også inn personens antistoffer. Inne i flåtten hindrer antistoffene bakteriene i smitte mennesket som bærer flåtten. Pfizer er nok likevel misfornøyd med at deres firedosekur bare er 70 prosent effektiv.

Ingen synes det er spesielt morsomt å dra ut en ond flått som har satt klør og snabel under huden din for å suge ut blod.

Antistoff behandling

Professor i medisin ved UMass Chan Medical School i Massachusetts, Mark Klempner, har på egenhånd utviklet en injeksjon som ikke er en vaksine. Vaksine virker ved å sette i gang immunforsvaret til å lage antistoffer. Professorens smarte injeksjon leverer ferdiglagde antistoffer direkte til brukeren. Ifølge professoren er man godt beskyttet i fire måneder men ikke etter dette. Produktet er kjent som TNX-4800. Tonix Pharmaceuticals lisensierte professorens produkt i 2025. Det kan sikkert være aktuelt for folk som bare skal inn i et flåttutsatt område for en begrenset tid. Det er selvsagt også aktuelt for folk som ikke liker vaksiner eller som frykter bivirkningene ved akkurat flåttvaksinen.

Dessverre er det slik at mange nok må bli syke for at legemiddelindustrien skal lage en vaksine. Nå ser det ut som at noe er på gang i USA, men foreløpig har de bare hatt begrenset suksess.

Flere valg er best

I Norge vil myndighetene måtte vurdere om man skal gå til innkjøp av denne litt eksklusive vaksinen. Den vil i så fall i første omgang bare tilbys spesielt utsatte som skogsarbeidere eller andre som lever og arbeider i sterkt flått-utsatte områder. For oss som ikke har mye med flått å gjøre, kan kanskje antistoffbehandlingen være et bedre alternativ. Den kan folk kjøpe hvis de om sommeren skal på festival eller campingtur til flåttutsatte steder.

Global økning

Også i Norge ser man en eksplosiv økning i antall smittede fra år til år. De nyeste tallene fra FHI viser at det i 2025 ble meldt 715 tilfeller av borreliose i Norge. Det var 641 i 2024 og 570 i 202. Man er usikker på hvorfor flåtten sprer seg så raskt. Enkelte peker allerede på global oppvarming. Uansett hva som er årsaken bekrefter fagmiljøene at flåtten nå sprer seg fort. Assisterende professor i molekylær mikrobiologi, Thomas Hart, uttalte til britiske BBC at "mange flere mennesker blir smittet". Hart er professor ved Johns Hopkins Lyme (Borrelia) and Tickborne Diseases Research and Education Institute i Maryland.

Ikke bare borreliose

Også norske leger bekrefter at problemene med flåttbårne sykdommer øker. I følge Folkehelseinstituttet bærer flåtten en rekke patogener som kan infisere mennesker. Det er disse som fører til sykdommer. Listen er dessverre lang. Man kan få både anaplasmose, babesiose og encefalitt. Fortsatt er likevel Borreliose den vanligste sykdommen man får fra flått.

Dyrene sliter også

Også kjæledyrene våre sliter med flått. Det finnes i Norge flere behandlinger mot flått for hunder og katter. De fleste av disse er basert på kjemikalier som dreper flåtten når den begynner å spise. Vanligvis påføres disse enten direkte på huden eller via et halsbånd. De selges også i tablettform. Denne typen forebyggende tiltak er ennå ikke godkjent for mennesker. Studier på mennesker er langt mer krevende. Forskere sliter med å skaffe nok deltakere. Dessuten er det bare en liten andel av de som deltar som utvikler en flåttbåren sykdom. Det er et problem fordi det må være nok infeksjoner for å bevise at vaksinen eller legemidlet virker.

Nordmenn må nok vente lenge før det kommer en anstendig flåttvaksine på det norske markedet.

Husker"leddgikt-vaksinen"

Mange litt eldre mennesker som leser denne artikkelen vil heve øyenbrynene og spørre om det ikke allerede finnes vaksiner. De har faktisk rett! Det fantes en vaksine mot Borreliose for mennesker før. Den bnle faktisk godkjent i godkjent 1998. Vaksinen het kalt LYMErix. Den var testet i en studie med mer enn ti tusen deltakere. Resultatene var ikke dårligere enn det Pfizer nå hevder de har klart å lage. Vaksinen hadde 76 prosent virkningsgrad, men dessverre en del bivirkninger som sikkert var plagsomme for produsenten, siden salget ikke var så høyt. Så langt vi har erfarer gikk de fleste søksmålene ut på at folk fikk leddgikt av vaksinen, og det er jo heller ikke noe hyggelig. Produksjonen stoppet derfor i 2002.