Ikke lett å bli gammel i Norge

11 plasser på 3 år

Ifølge SSB var det 39 054 sykehjemsplasser i Norge pr 31. desember 2021. I en oppdatering 29. juni 2023 var det 39 065 plasser. Det norske samfunnet har funnet penger til 11 nye plasser på tre år.

Foto: Pixabay/motparten
Bildetekst: Man lager ikke flere sykehjemsplasser fordi regjeringen ikke har nok penger.
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 27.05.24

I følge Statistisk sentralbyrå blir det stadig færre sykehjemsplasser. Selv om det har blitt flere plasser for eldre i omsorgsboliger med fast døgnbemanning, veier det på ingen måte opp for de tapte plassene.

Færre heldøgnsplasser

Mellom 2014 og 2022 sank antall sykehjemsplasser med 2484. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en liten vekst i antall plasser i omsorgsboliger men mange av plassene opptas av mennesker som ikke engang er eldre, men som har et annet problem som gjør at de trenger omsorg.

Verst å bli 80+

Tallene fra fra samme periode viser en nedgang på over tre tusen sykehjemsplasser for eldre over 80 år. Samtidig har man bare laget rundt seks hundre plasser i omsorgsbolig for eldre i samme aldersgruppe. Man skulle tro når man ser på tallene at Nore ble fattigere og fattigere år for år. Hvorfor skulle det ellers være vanskelig å gi de som har arbeidet for landet sitt hele livet en verdig slutt?

Skuffet akademiker

Professor i eldreomsorg Oddvar Førland ved Høgskulen på Vestlandet, og forsker ved Senter for omsorgsforskning, uttalte til Aftenposten i 2022 at denne utviklingen ikke kunne fortsette. Ifølge professoren ville antall eldre og demensrammede øke fremover. Professoren er nok skuffet i dag, fordi ingen ting tyder på at det vil komme noen bedring.

De fleste trenger hjelp

Fram til i våre dager har levealderen økt. Folk lever lenger og her flinkere til å holde seg friske, men selv de seigeste av oss kommer til et punkt der vi trenger pleie og omsorg. Til slutt blir de fleste så fysisk eller mentalt syke at det ikke er forsvarlig å ha dem gående hjemme. Vi er inne i en tid med voldsomme bidrag til Ukraina og en unison enighet om militær opprustning her hjemme. At man i en sådan stund ikke finner penger til de eldre, kan få folk til å lure på hvorfor vi ruster opp.

Venter forgjeves

Neste oppdatering om sykehjemsplasser kommer den 17. juni 2024. Omsorgstjenesten bruker 154,8 millarder kroner. Den har 151 935 årsverk. Når man ser på hvilke penger man har til rådighet, og hva man evner å prioritere, både innenlands som øtre utgifter til forsvar, og utenlands, som å bruke penger på en krig man ikke er sikker på hvem som vinner, så kan det virke uforatåelig for mange at det ikke er nok penger til sykehjemsplasser for eldre.

Eldre taper

I en studie utført av forskere ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. har de gjort en undersøkelse om kommunenes pleie- og omsorgstjenester i perioden 2017 til 2021. Et av hovedfunnene her er at yngre sørger for at totalen blir katastrofal for de aller eldste i samfunnet vårt.

Toppen

Yngre tar plassene

Professor Terje P. Hagen har uttalt til NTB at det har blitt høyere terskel for å få sykehjemsplass for eldre over 80 år. Konkurransen om kommunenes langtidsplasser blir hardere fordi et økende antall yngre pasienter nå får langtidsopphold. De triste funnene gjenspeiler seg i navnet på rapporten, som ble til først etter at resultatene var klare. Den fikk da navnet «Brukerne blir yngre, psykiske lidelser øker».

Krevende pasienter

Konklusjonen deres er i motsetning til hva enkelte politikere hevder, at sykehjemsdekningen går ned, - ikke opp. Blant de yngre som kommer inn, er det en ganske stor andel som blir innlagt med psykiske lidelser. Terskelen for å få sykehjemsplass heves for eldre, men yngre som får plass, er mer hjelpetrengende enn de eldre.

Synd på regjeringen

Regjeringens innspill om situasjonen begrenser seg til sutring om at oljefondet sliter og ikke vokser fort nok. Det kan se ut som regjeringen mener at man aldri får nok penger. Sitat: "Samtidig vil veksten i fondet avta slik at også finansieringsbidraget fra fondet gradvis avtar som andel av verdiskapingen i økonomien." Til å ha 17 000 milliarder på bok ser en slik trist setning relativt gjerrig ut, når man tenker på hva de eldre har bidratt med for å få et slikt fond i utgangspunktet.

Eldre-eldre er verstt

Regjeringen syter også fordi det blir flere eldre. Det er alt for dyrt. Eldrefasen deles i yngre-eldre (65-79 år) og eldre-eldre (80+). Det er særlig hos eldre-eldre at helseproblemer og funksjonstap er fremtredende, og det er i denne perioden at behov for helse- og omsorgstjenester øker. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ingen enighet om hva som styrer disse aldringsprosessene og hva som er de underliggende mekanismene. Regjeringen er derimot klar på at det ikke vil bli enkelt å sørge for disse menneskene fordi de øker mer enn avkastningen på oljefondet.

Gamle dager

Regjeringen er svært bekymret for at andelen eldre øker mer enn oljefondet i prosent. Tilbake i 1920 var bare én prosent av befolkningen over åtti år. I 2020 hadde andelen over åtti steget til fire prosent. Regjeringen er bekymret for at SSBs prognoser viser en sterk økning av eldre-eldre. De peker på at det i det neste tiåret for aller første gang vil bli flere eldre (65+ år) enn barn og unge (0-19 år) i Norge.

Ansvarlige og prosenter

Antall personer over 80 år vil ifølge prognosen øke særlig fra 2025, da de store fødselskullene født etter 1945 når åtti-års alderen. I årene fram mot 2040 forventes andelen 80+ åringer å øke til 8 prosent, for så å øke mer til 12 prosent i 2060. Hvis oljefondet ikke klarer den samme prosenten blir det nok mye syt og klag fra såkalt ansvarlige politikere.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal