Foto: Pixabay/motparten
Tekst: Christer Mæland
Dato: 10.04.24
Plast er et veldig nyttig materiale som nesten alle har stor glede av. Det er enkelt og forme, og det enkelt å trykke reklame på den. Plasten er også ganske så sterk hvis man setter den riktig sammen. Resirkuleringen til nå har vært rådyr. Så dyr at det meste har havnet på dynga eller i naturen.
Energikrevende
Problemet med resirkulering er et stort kjemikalie og energiforbruk. Lenge har forskere derfor drømt om å finne opp en naturlig måte å bryte ned PET-plasten, som er den man bruker i plastflasker og emballasje. De danske forskerne i Novonesis og det franske firmaet Corbius kan ha funnet løsningen.
Enzymer
I det siste har det kommer gode nyheter fra forskere over hele kloden. Stikkordet er enzymer. Et fransk firma har med suksess startet en biologisk gjennvinning av såkalt PET-plast, som er den vi kjenner fra brusflasker og innpakningen til kjøttdeig.
Dansk dynamitt
De danske små enzymene arbeider nå dag og natt i Frankrike for å gjenvinne plastflasker og emballasje på en helt naturlig måte. Dette er gode enyheter for mange miljøvernere, som har engstet seg for økende andel mikroplast i matvarer og viktige produkter som havsalt.
Store verdier
Viser det seg at de danske enzymene gjør en bedre jobb enn kjemikalier og energikrevende pyroresirkulering, kan det hende at plasten kan bli en verdi som næringslivet sloss om. Ikke noe man vil kaste fra seg. Da kan det hende det blir fart på ekstra søppelbøtter og folk som orker å ta med seg plasten hjem fra øyhopping.
Naturlig skattejakt
Mange forskere er sikre på biologisk nedbrytning av plast er løsningen, men enzymer kan ikke designes. De må finnes i naturen. Enzymer er cellens egne katalysatorer og krever ikke høyt trykk og temperatur. Enzymene arbeider under forhold som andre levende. Utfordringen er å finne riktige enzymer til de ulike plasttypene.
Enzymer og nupper
Mange i Norge har sett OMO Color reklamen på TV der det grønne tøydyret synger om "enzymer som spiser nupper". Ofte har reklamer en tendens til å være svært lemfeldige med sannheten,men i dette tilfellet kan det se ut som det er hold i påstandene.
NorZymeD
I Norge har man for eksempel i regi av Norges forskningsråd laget prosjektet NorZymeD, som er en nasjonal enzymjakt, der flere forskningsmiljøer har jobbet sammen på jakt etter egenskapene til mange av de tusenvis av enzymene som finnes i naturen.
Toppen
Raffineri
Firmaet Borregaard lager for eksempel vanilin av trær og har et eget bioraffineri der enzymene er konger. Også norske Norilia bruker enzymer for å framstille proteinpulver av kjøttavskjær, men foreløpig har de flinke norske enzymene ikke klart å omdanne plastikk til noe brukbart. Det har altså danskene fått til.
Enorme mengder
Globalt lages det fire hundre millioner tonn plast hvert år. Bare ti prosent blir resirkulert. Nitti prosent av all plastforurensningen globalt strømmer ut i havet fra de ni største elvene på jordkloden. Til nå har ikke menneskeheten klart å hindre den enorme mengden, noe som har ført til at det har dannet seg nye landområder av plast langt ute til havs. Det mest kjente går under navnet Great Pacific Garbage Patch.
Mye søppel
Norge opplever hver eneste sommer enormt mye plastforsøpling av natur og skjærgård. Noen øyer og badeplasser har skjærgårdstjenest som rydder, men de aller fleste mennesker drar til steder der de må rydde opp selv. Ofte ser slike steder ut som den reneste svinesti etter at menneskene har vært der.
Høytid for natursvin
Når hundretusenvis av båter settes på vannet på likt er det ikke rart at det blir mye plastsøppel. Både før og etter fellesferien benytter også folk i de store byene enhver anledning til å slikke sol i parker og på sentrumsnære badeplasser og svaberg. Ofte flyter det av søppel når menneskene trekker seg tilbake på kvelden.
Gode nyheter
Vi kommer ikke til å løse plastproblemene denne sommeren heller. Men vi kan skjerpe oss og være villige til å bære med oss søppel hjem fra turer. Plast veier ikke så mye. Den gode nyheten er at de flinke de flinke danske forskere kanskje har løst et av problemene menneskheten har slitt med i årevis. At det er for dyrt og vanskelig å resirkulere.
Løsemidler
Plastresirkulering har til nå foregått med løsemidler og varmeenergi. Ved mekanisk resirkulering er målet å holde polymeren intakt når den resirkuleres. Det er motsatt med kjemisk resirkulering. Plasten brytes ned til mindre molekyler og bruke disse til å bygge nye polymerer eller andre stoffer. Ulempen er at den er energikrevende.
Snart i mål
Det er foreløpig ikke oppdaget mikroorganismer eller enzymer som kan bryte ned herdet plast, slik som brukes i maling og vindturbinblader.
Dumpes i fattige land
Mye plastavfall i høyinntektsland som Norge kildesorteres før det sendes som ikke-resirkulerbart avfall til «resirkulering» i fattige land.
Hovedsiden