Dekker over sannheten

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Christer Mæland

Dato: 14.02.24

Over hele verden demonteres nå vindturbiner bygget på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Problemet er at man ennå ikke har funnet ut en måte å resirkulere bladene. Derfor skjuler man dem rett og slett under bakken.

Hater vindmøller

Mange mennesker er imot vindmøller. Noen mener at vindmøller ødelegger naturskjønnheten og landskapet, spesielt i områder med stor turisme eller vakre naturområder. Andre mener vindmøller bråker for mye. Det finnes et utall forskjellige årsaker til at folk har lagt vindmøllene for hat.

Konspiratorisk

Dyreelskere mener vindmøllene har negativ innvirkning på lokalt dyreliv, fordi fugler krasjer med bladene og styrter i døden. Dette kan gå ut over lokalt næringsliv og turisme. Blant de mer konspiratoriske bekymringene er de som mener at møllene lager lavfrekvent støy og at vibrasjoner fra vindmøller forårsaker helseproblemer som søvnløshet, hodepine og stress.

Solide saker

Likevel er den kritikken som rammer politkere og myndigheter hardest, den som konkret går på avfall fra vindmølle-industrien, nemlig de store bladene. Blader er laget av glassfiber og dekket med en tøff epoksyharpiks, designet for å tåle årevis med kamp mot naturkreftene, og det er akkurat disse egenskapene som gjør det vanskelig å resirkulere dem.

Forbudt i Tyskland

I de fleste land blir disse bladene skjult bare gjemt unna i deponier i naturen, både over og under bakken. Mange har begynt å stille spørsmål om både lovligheten av dette, og de miljømessige konsekvensene. Noen land og politikere har allerede tatt grep. For eksempel er slike deponier forbudt i Tyskland og Nederland, men ennå ikke i Norge.

Ikke bærekraftig

Materialforskere ved University of Cambridge peker på at det er vanskelig å skille fibrene fra harpiksen. Noen prøver å kutte opp bladene til småbiter, for deretter å bombardere bitene med en varm luftstrøm for å skiller glassfiberen fra harpiksen. Glassfiberen kan deretter samles inn, behandles og gjenbrukes. Problemet er at det ikke er verken gratis eller bærekraftig.

For dyrt

Den største utfordringen er energiforbruk og materialkostnader. Det blir rett og slett for fristende å bare grave problemene ned under jorden, inntil man finner en smart løsning. En rekke land har prosjekter på gang for å test ut nye metoder. Foreløpig har ingen funnet en eureka-metode, som enkelt og billig løser problemet med vindmøllebldenes endelikt.

Kjemisk løsning

Danske Vestas er Europas største produsent av vindturbiner. De prøver i disse dager ut en flytende kjemisk løsning for å bryte ned bladene til materialer, som deretter potensielt kan brukes til å lage nye blader. Det har firmaet enda ikke klart. men dersom de klarer det vil det bety et gjennombrudd for næringen fordi materialene kan brukes om igjen. Da har man klart å slå to fluer i et smekk.

Stille i båten

Miljøbevegelsen har ennå ikke rukket å gå til krig mot de danske planene fordi fabrikken holder kortene tett mot brystet. Dessuten er miljøbevegelsen tradisjonelt tilhengere av vindkraft og fornybar energi. Den danske fabrikken må bekymre seg over mer enn miljøvernere. Nylig laget kinesere verdens største vindmølleblad, og skal etter sigende også ha kommet langt med et resirkuleringssystem.

Pest eller kolera

Vestas vil ikke fortelle til journalister hva slags kjemikalier de opererer med i testene, og det tyder kanskje på at dette ikke er noe man bør prøve hjemme. Det indikerer også at man eventuelt bytter et problem med et annet. Firmaet peker imidlertid på at prosessen ikke trenger energikrevende høye temperaturer, noe som i seg selv er et miljø-pluss. De påstår at kjemikaliehåndteringen vil være et langt mindre problem enn de enorme vindmøllebladene.

Nordsjøen

Danske Vestas er godt representert i flere offshore vindkraftprosjekter i Nordsjøen. Deres vindturbiner har blitt installert både i britisk, nederlandsk, tysk og dansk sektor av Nordsjøen. Også tysk-spanske Siemens Gamesa er en av de ledende leverandørene av vindturbiner for offshore vindparker, og de har levert turbiner til en rekke prosjekter i Nordsjøen.

Haster for Europa

Som vanlig har Kina et par ess i ermet og sine egne prosjekter uavhengig av hva som foregår i vesten. I Kina forskes det på å lage blader av andre materialer, som er enklere å resirkulere. Dersom ikke europeiske bedrifeter som Vesta får opp farten, blir kanskje de kinesiske bladene framtiden? Det vil bli svært vanskelig for norsk vindmølle-industri å ikke ta imot billigere blader med samme kvalitet, dersom de også er miljøvennlige og kan resirkuleres.

Dyrt å ta ned

Peter Majewski ved University of South Australia sier logistikken ved transport av så massive blader er utfordrende. Han også har studert spørsmålet om resirkulering av vindturbinblader. I en studie fra 2022 spådde han at verden innen 2050 vil ha millioner av tonn blader som skal kastes hvert eneste år, - eller resirkuleres, hvis man lykkes med det.

Fargerike demonstranter

Det kom som et sjokk i visse kretser når en gjeng ungdommer med reinsdyr og fargerike drakter forsøkte å sabotere det som skal redde verden fra å synke i havet. Selv om også vindmølle-industrien har miljømessige utfordringer, som irritert lokalbefolkning, urfolk med dyr, og deponi av gamle og utrangerte mølleblader, - er det ikke tvil om at teknoligien har kommet for å bli. Den har nærmest nullutslipp hva Co2 angår, og så lenge den går med overskudd er den nesten umulig å overse.

Hubro er ugle

Miljøvernforbundet med Kurt Oddekalv i spissen jobbet mot vindkraft i 28 år. Han var en konstant hodepine for miljøbevegelsen, og mente Bellona, Zero og Natur og Ungdom var kjøpt og betalt av det Oddekalv kalte "vindkraft-mafiaen". Oddekalv påsto at vindturbinanlegg jobbet etter grådighetslover, der alle miljøhensyn måtte vike. Som Oddekalv ble sitert på i mange medier; "enten det er havørn, kongeørn eller hubro, - de driter i det, for de skal ha vindturbinanlegg, koste hva det koste vil".