Verneplikt tabu
Et tema som tvungen verneplikt er for eksempel nesten tabu, og det er få politikere som våger å røre det. Et forslag fra statsminister Rishi Sunak om å gjeninnføre verneplikt ble derfor møtt med en skur av negativ kritikk fra alle hold. Mange pekte på at de negative holdningene skyldes krigene i Afghanistan og Irak, men det er heller ikke utenkelige at folk synes det høres ut som Zelensky snakker russisk, og at de ikke forstår hva Ukrainere skriver, fordi kyrillisk ser russisk ut.
Italia krympet forsvaret
International Institute for Strategic Studies opplyser at Frankrike har de største væpnede styrkene i Europa med i overkant av to hundre tusen. Italia har krympet de stående styrker fra to hundre tusen til ett hundre og seksti tusen i dag. Det har skjedd de siste ti årene. Med andre ord var ikke det som skjedde på Krim i 2014 utslagsgivende for Italienske politikere. Der snakker mange, spesielt på ytre høyre side i politikken, at Moskva aldri har truet Roma og at den jevne italiener ikke ser for seg at russerne har noen ambisjoner om å forsøke å dirigere trafikken i Roma i rushtiden.
Få soldater i Tyskland
Tyskland har "bare" ett hundre og åtti tusen aktive soldater. I forhold til innbyggertall og geografisk utstrekning er det lite. Russland har til sammenligning i overkant av en million aktive soldater, men har en og en halv million reservister. På papiret har NATO nesten to millioner soldater. Problemet er at de ikke kan trylle fram alle disse soldatene på et blunk.
Byråkrati og regler
Analytikere peker på at reglene er lagt slik at Europa ville brukt måneder på å skramle sammen tre hundre tusen mann. Det er slett ikke så enkelt som noen synes å tro. Folk har arbeid og forpliktelser. Generalene kan ikke bare trekke småbarnsforeldre opp av sengen, eller å hente ut en lærer ved en ungdomsskole, fordi vedkommende står på listen over reservister. Og fordi man ikke er i krig er det selvsagt også helt utenkelig å benåde fanger i fengsler, slik man ser at både Russland og Ukraina er villige til.
Lite begeistring
Blant vanlige folk er det veldig liten lyst til å gå til krig. Dette står i grell kontrast til politikernes handlinger, der de uten rot i noen folkeavstemning, bryter det ene prinsippet etter det andre. Nå gjør NATO ting som for få år siden ville vært utenkelig. Og nær sagt alle land bruker penger på våpen som fulle sjømenn. Når man senere evaluerer den voldsomme pengebruken, kan det hende at den ikke har hatt like stor støtte i befolkningen som mange politikere tror. I EU spørsmålet avholdt man to folkeavstemninger, men i spørsmålet om å gå til tredje verdenskrig på grunn av en tidligere sovjetrepublikk, blir folket holdt utenfor.
Skjult motstand
I EU saken var alle de store partiene for EU. Det var derfor nesten ikke noe poeng å avholde folkeavstemning. Når Arbeiderpartiet og Høyre, som den gangen sammen utgjorde et overveldende flertall av befolkningen, mente det samme, så lå det i kortene at det ville bli et overveldende ja-flertall. Men så skjedde det umulige. Folket ville noe annet. Det viste seg at det var en skjult motpart i befolkningen.
Mamma tar grep
Det kan være en skjult motpart i Europa som ikke vil lage tredje verdenskrig på grunn av Ukraina. Berlin har likevel foreslått å sende ut et spørreskjema om verneplikt til alle tyskere som fyller atten år. Forsvarsdepartementet håper at brevet vil vise økende positivitet til militært engasjement i befolkningen, men dersom mammaene til guttene som mottar brevet er til stede når de åpner det, kan det hende at avsenderne får seg en overraskelse.