Zubr-prosjekt 1232.2

NATO kjøpte russisk

NATO har kjøpt fire avanserte russiske luftputebåter. En av dem, HS Cephalonia (L 180), opererer for tiden i den greske marinen. På NATO-øvelser der Hellas er med risikerer man å støte på helt like skip på russisk side. Dersom opplysningene stemmer er det første gang et sovjetisk marinefartøy har blitt bygget for et NATO-medlem.

Bilde tekst: Zubr er verdens største luftputebåt
h.øverst: Zubr 782 landsetter tropper under Zapad øvelse
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato:17.01.24
Foto:ВМФ Военно-морской флот России / Den russiske marine

NATO-rapporteringsnavn: Pomornik. På russisk Zubr-prosjekt 1232.2. Bak navn og nummer finner vi verdens største luftputefartøy i den såkalte Zubr-class. I den hyper-sofistikerte farkosten oppholder mannskapet seg i lufttette rom, beskyttet mot gass og kjemiske våpen, og offiserene sitter i en egen titanlegert bro som skal tåle det meste.

Råskinn

Motparten sitter på dokumentasjon som viser at farkostene NATO har kjøpt er designet for å frakte amfibiske angrepsenheter som marinesoldater og stridsvogner til kystfarvann uten brygger og infrastruktur, samt å transportere og plante marineminer. Zubr er verdens største luftputefartøyet med en lastekapasitet på 555 tonn.

Bison

Navnet "Zubr" er russisk for den europeiske bisonen. Minst ti luftputefartøy av Zubr-klassen er i tjeneste Russland. Nå risikerer de å møte sine tvillinger dersom russiske og NATO styrker barker sammen. Men det er ikke bare NATO som har anskaffet seg de spesielle farkostene. Den russiske marinen har også solgt to moderne luftpute-fartøy til Kina. De kinesiske farkostene har skrognumrene 3260 og 3261.

Britisk skryt

Saken blir ekstra pinlig fordi luftputefartøy nå er i skuddet som aldri før. Årsaken er stigende havnivå og enorme bryggeanlegg som plutselig blir avlegs. Storbritannia forteller folk og turister at de var først ute med å bygge luftputebåter. Det er ikke er i nærheten av sannheten. Russerne hadde effektive og raske luftputeskip femti år tidligere - lenge før andre verdenskrig.

Raske russere

På 1930-tallet laget den sovjetiske ingeniøren Vladimir Levkov tyve eksperimentelle luftputebåter som han så for seg som hurtige angreps- eller torpedobåter, inkludert den lange, hailignende L-5, som oppnådde imponerende 130 km/t. Det er fort på sjøen den dag i dag. Russernes suksess står i sterk kontrast til den britiske ingeniøren Christopher Cockerell, som brukte 5 år på femti-tallet på å utvikle et luftputeskip som nesten sank da det forsøkte å krysse den engelske kanal i sneglefart.

Engelsk produksjon

England har siden femti-tallet forsterket og forbedret produksjonen av luftputefartøyer. De har sivil produksjon av luftputefartøy og sivile passasjer-ruter i daglig drift, for eksempel mellom Portsmouth og Isle of Wright. Storbritania har også hemmelig militær produksjon i Portchester.

Toppen

Ikke bra nok

Griffon Hoverwork i Portchester leverer militære luftputefartøy til en rekke land, som Japan, New Zealand og Colombia. Den engelske fabrikkens farkoster er likevel ikke bra nok for NATO. Alliansen ville ha det beste så de kjøpte russisk. Mye tyder på at man nå trenger et oppvaskmøte i NATO der man må finne ut hvorfor man valgte russisk.

80-tallet

Landgangsfartøyene i Zubr-klassen ble utviklet på 1980-tallet og den første operative gruppen ble satt i drift i 1986. Overbygningen bygget på pongtongen er delt inn i tre rom med to langsgående skott, et kampmateriellrom i midtseksjonen utstyrt med tankramper, og påhengsseksjoner som rommer, troppsrom, boligkvarter og NBC-beskyttelsessystemer.

Gode arbeidsforhold

For å forbedre arbeidsforholdene i kampstasjonene er troppsavdelinger og oppholdsrom utstyrt med klimaanlegg og varmesystemer, samt lyd og varmeisolerende belegg og strukturer laget av vibrasjonsdempende materialer. Skipet gir normale forhold for mannskapet til å lage mat og hvile.

Hyperavansert

Personell på Zubr-class er beskyttet mot virkningene av masseødeleggelsesvåpen ved lufttett forsegling av kampstasjoner, mannskaps- og troppsrom. Skipet er også beskyttet mot magnetiske påvirkningsminer med et aktivt system for å kompensere for magnetfeltene som genereres av skipet og transporterte materialer. Den sentrale kommandoposten og MS-227-enhetsrommene er forsterket med legert rustning med blant annet titan.

Stor kapasitet

Landingsfartøyet i Zubr-klassen har et lasteområde på fire hundre kvadratmeter og en drivstoffkapasitet på femtiseks tonn. Den kan frakte tre tanks eller ti pansrede kjøretøy. Det kan i tillegg ta med seg fem hundre soldater. Det ikke kjent hva slags bestykning de russiske Zubr-farkostene er utstyrt med, men dersom det står i stil til resten av båten kan de nok bite kraftig fra seg.

Rett på land

I full fart er skipet i stand til å kjøre rett inn på en kyst med 1,6 meter steile vegger. Zubr-klassen er også sjødyktig under ganske røffe forhold og høy sjø. Fartøyet har en marsjfart på førti knop og toppfart på femti knop.

Raske kinesere

Modellene de har bygget for Kina har en toppfart på hele 63 knop, og en rekkevidde på tre hundre nautiske mil ved litt redusert fart. En lisensiert versjon av denne modellen, type 958, er også i tjeneste i den kinesiske marinen.

Du kan lese mer om luftputebåtenes fortid og fremtid her.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal