Foto: Thorsten Berndt/CC by 2.5/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 06.03.26
Den tyske politikeren Andresen er langt fra alene om å kreve at Norge skal få svi hver gang det er høy oljepris. Både den tjekkiske statsministeren og andre topp-politikere i EU har insinuert at Norge er et krigsprofitørland som må betale ekstra skatt. Så sent som i år har Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kommet med kraftig kritikk. Han mente at Norge tjente uforholdsmessig mye på gass mens andre europeiske land betaler prisen.
Massiv kritikk
Sist ute er den svenske parlamentarikeren Karin Karlsbro. Hun gikk nylig ut og sa at "forventningene til Norge er spesielt høye". Hun ser ikke på våre ressurser som resultatet av hundre år med nasjonal forvaltning, men som en mulighet for EU til å tette sine egne budsjetthull. Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa i 2022 at Norge “indirekte drar nytte av krigen” i Ukraina gjennom høye olje og gassinntekter.
Enveis-solidaritet
Enda grovere er den tyske "grønne" politikeren Rasmus Andresen. Han krever nå en ekstraskatt på 20–25 % på selskaper som Equinor. Han vil sende regningen for tyskernes feilslåtte energipolitikk direkte til norske skattebetalere. Hvor var denne solidariteten da oljeprisen lå på 13 USD? Verken Karlsbro, Andresen eller Babiš har gått inn for "minstepris" for å redde norske arbeidsplasser. Norges såkalte "venner" i EU har allerede begynt å kvesse knivene for å skjære en stor bit av den norske kaka. Det de kaller "solidaritet", lukter i virkeligheten som et landeveisran.
Bart
Det er et paradoks at norske aviser renner over av analyser fra Palle "Bart" Ydstebø og oberstløytnant Dahlborg. Herrene forteller oss nesten daglig det samme som de har gjort i fire år: At alt går strålende for NATO, og at Russland er i ferd med å kollapse. Etetr år der EU har lidd på grunn av at man klippet av North Stream kom krigen med Iran på verst tenkelig tidspunkt. Vondt ble verre. Nå vil de politiske haukene i Brussel sette klørne i Norges energiinntekter.
Gave
Norges energiminister, Terje Aasland, svarer med innestemme. Han snakker om at "stabilitet er vår gave til Europa". Verken Aasland eller Støre snakker om at EU er i ferd med å kollapse politisk og industrielt på grunn av egne feil og dårlig politisk styring. I stedet kaster de seg over Norge hver gang pprrisen er høy. Norge leverer over tretti prosent av gassen i EU. Det er liten tvil om at politikerne i en sådan stund må holde tungen rett i munnen.
Toppen
Nedlagt kjernekraftverk som var helt i orden, avklippede gassrør og krig i Iran ble en miks som EU ikke taklet. USA gjør det motsatt. De importerer russisk uran, selger dyr energi til Europa og kidnapper statsledere i naboland når de ikke lager krig på andre siden av kloden. EU har ikke vist samme oppfinnsomhet. Det Brussel sikler etter er norsk energi.
Smittsomt
At man nå klager i EU er ikke første gang. Det vil ikke bli siste heller. For hva presterte Tyskland å gjøre i forkant av at gassen forsvant fra det russiske røret. De la ned alle kjernekraftverkene etter press fra rødgrønne politikere. På mange måter har EU skutt seg selv i foten. Alt man kunne gjøre galt har blitt utført som perler på en snor. EU har brukt alle midlene i verktøykassen for å skaffe seg dyr energi. Det må man nå svi for. Problemet for Norge er at inflasjon og trøbbel i EU smitter.
Selger dyrt til EU
Pararellt med energikrisen i EU har storebror i USA tatt flere lønnsomme energigrep - for seg selv. De "hjelper i dag" EU med rådyr LNG gass. USA har gått fra å være ubetydelig til å bli den største leverandøren av LNG gass til Europa. Det var ikke en selvfølge at amerikanerne kunne levere slike mengder. De hadde ikke et voldsomt energioverskudd de tilfeldigvis fant igjen på nedstøvet lager.
Russisk uran
USA trenger også energi. Selger de mer til EU må de skaffe mer selv fra en annen kilde. Med frekkheten som nådegave laget USA et eget unntak for import av russisk uran som bidrar til å holde liv i det amerikanske strømnettet. Samtidig med kidnappet de presidenten i verdens mest oljerike land Venezuela og tvang Sør-Amerikanske oljetankere den veien.
Sør-Amerikansk olje
USA har satset på oljeraffinerier som bare spiser tungolje. Det er akkurat den typen olje Venezuela har. Ingen så for seg i USA at det var den tynne skiferoljen som igjen ville sette USA på oljekartet. Nå har alt ordnet seg. Med russisk uran og Venezuelansk olje kan USA nå eksportere skiferolje og sende mengder med dyr LNG til EU.
Moral
EU på sin side går fra vondt til verre. Med all den gode moralen i verdens mest demokratiske verdensdel er det selvsagt utenkelig å kidnappe den norske statsministeren og kreve løsepenger. Det er like uaktuelt for tyskerne å gjenåpne kjernekraft med russisk uran. Uten egen energi, med unntak av noen rådyre vindturbiner og et par utslitte solcellepandel ser det skikkelig stygt ut for EU.
Hovedsiden