Foto: Jacob Hylling Poulsen/CC BY-SA 3.0/theContrapart
Tekst: Marius Kleppe Kolstad
Dato: 17.06.26
At svenskene til tross for EU-medlemskap sier et blankt NEI til Brussel er flaut for energilandet Norge. Her har politikerne i årevis forsøkt å forklare hvorfor et land utenfor EU ikke kan si nei til å bli frastjålet kraftpenger. Når svenskene nå blånekter viser det en annen virkelighet enn det norske politikere har fortalt folket. Acer avtalen kunne vært annerledes eller skrotet til fordel for alternative løsninger. Energiminister Terje Aasland har i motsetning til Svenske kolleger bare sendt innvendinger til EU-kommisjonen og understreket at flaskehalsinntektene fortsatt bør brukes nasjonalt, blant annet til å redusere nettleien. Svenskene går ett skritt lenger. De BLÅnekter.
Flaskehals
Bakgrunnen for det svenske raseriet mot Brussel er at EU-toppene har funnet ut at de vil beslaglegge de såkalte flaskehalsinntektene og overføre pengene til seg selv i Brussel. Et regelrett ran på høylys dag. Norge har ikke protestert slik svenskene gjør. Norge aksepterer tradisjonelt både gamle og nye EU-innfall helt uten å mukke. Det sier i hvert fall de svenskene som har fulgt norsk kraftpolitikk de siste årene.
Svensk NEI
Mens EØS-landet Norge gjennom Acer dilter etter EU og følger en hver regel diktert fra Brussel, gjør EU-landet Sverige det stikk motsatte. De sier NEI. Sveriges energi og næringsminister Ebba Busch kunngjorde sist måned at den svenske regjeringen stanser det planlagte Konti-Skan Connect-prosjektet mellom Sverige og Danmark. Norge blir utsatt for de samme truslene som Sverige, men har valgt å ikke gjøre noe som helst.
Umiddelbar stopp
Den svenske beslutningen markerer en umiddelbar stans i fornyelsen av de eksisterende strømkablene som forbinder de to nordiske landene. Bakgrunnen for Sveriges beslutning er en konflikt med EU om det felleseuropeiske nettpakkeregelverket, også kjent som Grids Package. Regjeringen i Stockholm nekter å akseptere rammene som EU-kommisjonen forsøker å innføre for nasjonale kraftinntekter.
Ordre fra høyeste hold
Det som utspiller seg i Sverige er unikt i nyere skandinavisk krafthistorie. Svenske myndigheter har beordret den svenske systemoperatøren Svenska kraftnät å sette en stopper for EU-ran av svenske kraftpenger. Svenska kraftnät har mottatt et direktiv fra regjeringen om å fjerne kabelprosjektet fra sine umiddelbare planer. I praksis betyr det svenske vedtaket at infrastrukturen skal holdes på is inntil unionen endrer mening.
Milliardstrid
Konflikten mellom Stockholm og Brussel dreier seg om fordelingen av kapasitetsavgifter som oppstår når kraft overføres mellom ulike prisområder. EU-kommisjonen har lagt frem et forslag som krever at medlemslandene må avstå 25 prosent av disse såkalte flaskehalsinntektene. Midlene skal etter planen overføres sentralt til Brussel for å finansiere felles europeiske energiinvesteringer. Det svenske næringsdepartementet avviser denne modellen kontant og betegner overføringen av nasjonale midler til EU som uakseptabel.
Frekt fra Brussel
Ikke bare vil EU-beslaglegge svenske kraftpenger. Det europeiske regelverket setter også opp sperrer for hvordan Sverige kan disponere de resterende 75 prosentene av inntektene. Kommisjonen vil nekte svenske myndigheter å kanalisere disse avgiftene direkte inn i subsidiering eller finansiering av ny, nasjonal kraftproduksjon.
Toppen
Til tross for at Norge ikke er EU-medlem sender landet bare høflige innvendinger mot Eu som forsøker å tilrane seg nasjonale kraftinntekter. Sverige sier blankt NEI og terminerer hele avtalen. Broderforlket har beordret strømselskapene å stanse hele herligheten inntil EU-gir seg.
Flaut for Norge
Norge har også fått beskjed om å gi slipp på 25 prosent, men i landet som har stemt NEI til EU er det ingen som protesterer. Norge sender bare en "innvending" der de heller burde stått solidarisk med Sverige og sterminer all aktivitet inntil EU ga seg. Årsaken til den veike norske oppførselen er at flertallet i norske departementer og styringsorganer er EU-tilhengere, som ikke føler noe ansvar for å respektere de som har stemt nei og vunnet to ganger. Det er et enormt paradoks at svenskene som er med i EU har større mot og evne til å si i fra.
Hardt mot hardt
Ebba Busch har i offisielle uttalelser gjort det klinkende klart at EU ikke skal få råderett over svenske el-penger. Statsråden understreker at planleggingen av nye kabler for eksport av elektrisitet stanses fordi Brussel for øyeblikket ikke lytter til svenske innvendinger. Sverige er nå i ferd med å starte en mini-energi-krig med Brussel. Den er de sikre på at de vinner. Brussel trenger energien. Det er dette Norge ikke har forstått. Kanskje kan man lære av Sverige fordi det viser at selv EU-medlemmer kan tråkke på bremsen hvis noe er for galt.
Nasjonale interesser
Regjeringen i Sverige argumenterer med at landet må beskytte sine egne industrielle konkurransefordeler og den nasjonale forsyningssikkerheten. Ebba Busch uttaler at det ikke kan være Sveriges oppgave å løse energiproblemene til alle andre medlemsland i unionen. Systemoperatøren Svenska Kraftnät har derfor fått en juridisk bindende ordre om å revidere hele sin langsiktige investeringsplan. Den oppdaterte planen må foreligge innen 31. juli 2026, og der skal Konti-Skan Connect ekskluderes eksplisitt.
Danmark må pause
Stansen av Konti-Skan Connect slår direkte inn i den danske energiforvaltningen. Senior pressevakt i danske Energinet, Jesper Nørskov Rasmussen, beklager at Konti-Skan Connect er satt på pause som følge av den svenske regjeringens beslutning. I rapporten "Langsigtet Udviklingsplan 2025 fra Energinet, understrekes det at kabler til Sverige er avgjørende for å opprettholde stabil forsyning når den hjemlige vindkraftproduksjonen faller. Den uventede svenske pausen skaper derfor usikkerhet rundt Danmarks langsiktige importkapasitet i perioder med lav egenproduksjon.
Subsidiere
Ikke bare vil EU-beslaglegge svenske kraftpenger. Det europeiske regelverket setter også opp sperrer for hvordan Sverige kan disponere de resterende 75 prosentene av inntektene. Kommisjonen vil nekte svenske myndigheter å kanalisere disse avgiftene direkte inn i subsidiering eller finansiering av ny, nasjonal kraftproduksjon. EU-kommisjonens generaldirektorat argumenterer med at delte flaskehalsinntekter er et nødvendig verktøy for å sikre finansiering i land som mangler egenkapital. Talskvinne for EU-kommisjonen, Stephanie Yoon, forsvarer det foreslåtte regelverket og sier det er avgjørende for å bygge et felles europeisk energinett som tåler det grønne skiftet. I praksis betyr det at kraft-land skal subsidiere land uten kraft.
Til tross for sportslig suksess har Norge fortsatt mye å lære av Sverige
Hovedsiden