Foto: Statnett/Olav Helland/CC BY-SA 4.0/Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 22.06.26
De regionale nettselskapene følger opp Statnetts investeringsvarsler med konkrete prisøkninger overfor sine kunder. Glitre Nett sendte ut en offisiell markedsmelding i juni 2026 der de informerer om at nettleien justeres opp med virkning fra 1. juli. Selskapet opplyser at økningen er direkte knyttet til at stadig flere store industrikunder og datasentre har søkt om tilknytning, noe som krever en umiddelbar forsterkning av regionalnettet på Sørlandet.
Strømslukere
Datalagringssentre er enorme strømslukere. De bruker like mye som en ganske stor norsk by på flere hundre tusen mennesker. Med en rekke slike fabrikker soms kal gjøre amerikanske milliardærer enda rikere, så må strømnettet bygges ut til å takle trafikken. Set var i utganspunktet tre aktører som kunne betalt regningen. De som eier datasentrene og skal tjene penger på dem, staten og til slutt den vanlige mann i gaten. Gjett hvem det ble?
Urettferdig
Norske strømkunder opplever en markert økning i de faste kostnadene på strømregningen, det vil si den såkalte nettleien. Nettselskapene varsler at nettleien skal ytterligere opp for å finansiere store investeringer i strømnettet. Vi snakker om investeringer som ikke du har bestilt. Det er investeringer som må til for at utlendingers profitt skal øke.
Kraftig økning
Statnett presenterte i sin systemutviklingsplan for november 2023 anslag som viser at nettleien for vanlige forbrukere vil stige med 25 prosent frem mot 2030. Selskapet begrunner milliardinvesteringene med den omfattende elektrifiseringen av samfunnet og tilkobling av ny, kraftintensiv industri. Konsernsjef i Statnett, Hilde Tonne, uttalte i en pressemelding 7. november 2023: «Vi skal bygge neste generasjon strømnett. Det krever investeringer i milliardklassen over hele landet, og dette vil påvirke nettleien til forbrukerne.»
Dyrere for alle
Sjefen bekrefter altså at man skal investere om lag 100 milliarder kroner i strømnettet frem mot 2030. Siden Statnetts investeringer finansieres gjennom nettleien, var poenget til Tonne å forhåndsannonsere at det er DU som skal betale for denne massive oppgraderingen. Statnett legger ikke skjul på at det vil føre til høyere nettleie for vanlige forbrukere og bedrifter de kommende årene.
Datasentre presser
Det voldsomme kraftbehovet fra nye aktører som amerikanske datasentre er en direkte årsak til at infrastrukturen må oppgraderes. Regjeringens nasjonale datasenterstrategi, som ble lagt frem i august 2021 under tittelen Norske datasentre – bærekraftige, grønne digitale knutepunkter, la til rette for en storstilt etablering av utenlandske tech-giganter i Norge. Rapporten fastslo at datasentre er en viktig forutsetning for det digitale samfunnet, men registrerte samtidig at aktørene krever enorme mengder elektrisk energi og beslaglegger stor nettkapasitet.
Toppen
I en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse kommer det frem at datasentre basert på kryptovaluta og ren datalagring har svært lav sysselsettingseffekt. Rapporten dokumenterer at anleggene beslaglegger enorme mengder kraft, men genererer svært få faste, lokale arbeidsplasser etter at selve byggefasen er overstått.
Betaler andres regninger
Spørsmålet alle nå stiller seg er hvorfor det er vanlige folk som skal betale? Burde det ikke være de som trenger den ekstra kapasiteten og skal ha profitt på det de selger? I USA sa president Trump nylig at datasentrene vær så gode fikk skaffe og betale sin egen strøm, enten ved å lage små kjernekraftverk eller på annen måte finansiere det som det koster samfunnet. I Norge er det stikk motsatt. Somd en reneste selvfølge legge andres regninger i sin helhet rett over på folket.
Myndighetenes påstand
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE slår fast i sine gjeldende retningslinjer for nettselskapenes økonomiske rammer at prinsippet om kostnadsplassering skal ligge fast. Myndigheten dokumenterer at nettselskaper bruker anleggsbidrag for å sørge for at den eller de som utløser kostnaden, betaler sin forholdsmessige andel. RME presiserer skriftlig i sitt regelverk: "På den måten blir ikke kostnadene veltet over på alle de andre kundene." Men så er det akkurat det som skjer likevel. Folk flest opplever en dramatisk økning i nettleien.
Hevder de skjermer kundene
RME klargjør ansvarsforholdet ytterligere for å hindre at ordinære husholdninger blir økonomisk skadelidende ved eksterne industrietableringer. Myndigheten fastslår i sine redegjørelser at kunder som ikke har etterspurt eller får utbytte av den økte nettkapasiteten, heller ikke skal betale anleggsbidrag. Selv om man tilsynelatende følger RME-reglene så er de utformet slik at kostnaden til slutt havner hos alle nettkundene likevel. Det er her den politiske og økonomiske uenigheten ligger.
Arbeidsplasser
Samfunnsnytten ved de nye datasentrene trekkes stadig i tvil av samfunnsøkonomer. I en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra august 2023, utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, kommer det frem at datasentre basert på kryptovaluta og ren datalagring har svært lav sysselsettingseffekt. Rapporten dokumenterer at anleggene beslaglegger enorme mengder kraft, men genererer svært få faste, lokale arbeidsplasser etter at selve byggefasen er overstått.
Systemet svikter
Kritikere mener dagens konsesjonssystem fungerer på tvers av nasjonale interesser. Nettselskapene er i dag underlagt en lovpålagt tilknytningsplikt, som betyr at de ikke kan nekte en aktør strøm så lenge det er ledig kapasitet i nettet. Dette hindrer lokalpolitikere og nettselskaper i å prioritere tradisjonell verdiskapende industri foran spekulative datasentre, noe som tvinger frem kostbare nettutbygginger over hele landet.
Hovedsiden