Dyrt og dumt

Foto: BoH CC BY-SA 3.0/J JMesserly/motparten

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 08.09.26

Fra før var det galskap å bruke penger på å sende dyr strøm til gassplattformer som er selvforsynt med billig strøm, men blir det skitten strøm snakker vi skandale av episke dimensjoner.

Svart fremtid

Høyspentnettet tåler ikke mer enn 35 prosent vind og solkraft fordi det kan kollapse på dager med lite vind eller sol. Dette fikk Sør-Europa smertelig erfare da blant annet hele Spania ble mørklagt. Trafikklys sluttet å virke i Madrid og Barcelona, og det skapte kaos i kritisk infrastruktur. På grunn av voldsom økning i forbruk men mindre økning i produksjon, vil Norge snart sende skitten eurostrøm til plattformene.

Konsekvenser

Teknikere i Statnett som vedlikeholder høyspentnettet i Norge forklarer at det må være omlag seksti prosent stabil energi i høyspentnettet for at det ikke skal kollapse. Fordi Norge ikke kan putte mer vind inn i høyspentnettet, og ikke er villig til å bygge ut mer vannkraft, bygge gasskraftverk eller kjernekraftverk, - men får et stadig større strømforbruk, - vil andelen skitten kabelstrøm fra Europa gradvis øke i høyspentnettet. Det er uungåelig. Prognosene sier at Norge fra 2030 ikke lenger vil være selvforsyntemed strøm. Bygger man ikke gass eller atomkraftverk vil kabelimporten øke i takt med nye datasentre og elbiler.

Absurd bue

Det var helt sikkert ikke planen til politikerne som brukte milliarder på å elektrifisere plattformer at gassen fra plattformene skulle gå i en bue ned til Europa, omdannes til elektrisitet, puttes inn i det europeiske høyspentnettet, blande seg med kull og kjernekraftenergi, for deretter å reise tilbake til Norge gjennom undersjøiske kabler, og til slutt finne veien hjem til plattformen der den ble født.

Lange kabler

Desto mer strøm nordmenn bruker på elbiler, datasentre og norske husstander, - desto mer strøm må Norge importere via kabler, - dersom man ikke bygger egne gass eller kjernekraftverk, men da er også poenget borte. I dag vet man at det ikke vil være mulig å levere ren fornybar landstrøm til plattformene. Men det er også et annet problem forbundet med landstrømmen. Kablene er for lange.

Folk i andre land synes nordmenn er så hykleriske at de skriver bøker om det.

HVDC

Langdistanse-sjøkabler mangler den naturlige tregheten som kreves for å opprettholde stabil drift offshore. Statnett sitt offisielle "Nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemene omtaler at tilknytning via lange sjøkabler gjør at det stilles krav om "nettformende egenskaper" i stedet for det som kalles "syntetisk treghetsmoment", altså at lange kabelforbindelser, særlig HVDC, håndterer nettstabilitet annerledes enn tradisjonelle synkrongeneratorer.

Er elektrifisert

Flere norske plattformer er allerede fullelektrifisert fra land. Troll A har vært elektrifisert siden 1996. Johan Sverdrup-feltet er verdens første store oljefelt med full kraft fra land. Troll C skal bli fullelektrifisert, med hele strømbehovet dekket med elektrisk kraft fra land. Forklaringen på at disse plattformene kan ha landstrøm er at det til Troll A er kort avstand, noe som gjør at de kan ha ren vekselstrøm (AC). Kabelen fra Kollsnes til Troll A er bare rundt 69 km. Ved så korte avstander er AC-overføring uproblematisk. Nettet ser plattformen nesten som en direkte forlengelse av landnettet, og den naturlige treghetsproblematikken som oppstår ved lange kabler gjør seg ikke gjeldende i samme grad.

Dyrt og dumt

Johan Sverdrup/Utsirahøyden har derimot lang avstand, Her ligger feltet rundt 150 kilometer fra land, og løsningen er derfor ikke en ren AC-kabel, men et HVDC-omformeranlegg lokalisert på prosessplattformen, med kontrollrom på feltsenteret som styrer HVDC-anleggene på Haugsneset og kraftforsyningen fra land. Problemet med HVDC-anlegg og lange kabler er at de er svindyre og tar lang tid å bygge. Slike prosjekter tar 8–12 år fra planlegging til drift og koster titalls milliarder kroner. Det er penger rett ut av vinduet hvis man tenker at plattformene kunne ha brukt egen gass.

Norges naboland Sverige og Danmark kan nesten ikke tro det de ser i Norge. Samtidig som man er Europas størst gassleverandør bygger man kabler til milliarder som sender dyr landstøm ut til plattformene. Blir det kull i kablene er skandalen komplett.

Lavere tap

Johan Sverdrup-forbindelsen bruker en 80 kilovolt ekstrudert likestrømskabel, altså en ren DC-kabel. Den er fysisk og materialmessig forskjellig fra en vanlig AC-sjøkabel. Ved store avstander blir tapene i en vekselstrømkabel store fordi kapasitansen mellom lederen og den omkringliggende stålmantelen skaper reaktiv effekt. Når avstanden er større enn 70 kilometer går man over til en likestrømsforbindelse (HVDC), som gir lavere overføringstap.

Fysiske realiteter

Fordi man ikke kan bygge ut mer vannkraft, og heller ikke putte mer vind og sol i høyspentnettet, øker nå andelen kabelkraft fra Europa kontinuerlig. Kabelkraften kommer ikke til å bli ren i vår levetid. Man viser til kollapsen i Sør-Europa der hele Spania ble mørklagt. Det var på grunn av for mye fornybart i høyspentnettet. I Norge har vi en grunnstamme av stabil fornybar vannkraft i høyspentnettet, men også her vil ikke nettet tåle mer enn 35 prosent vind og solkraft, hvis det ikke skal stå i fare for å kollapse. Slik kan man ikke ha det i Norge eller i Nordsjøen. Det er uprofesjonelt og setter sikkerheten i fare for tusenvis av mennesker.

Var luftslott

Ideen bak å elektrifisere hele den norske sokkelen var at man skulle bytte ut de lokale gassturbinene på plattformene med ren vann- og vindkraft fra land. På denne måten kunne man kuttet Norges nasjonale CO₂-utslipp. Nå viser det seg at man har gjort flere gigantiske brølere i regnestykket. Det blir stadig mer skitten kabelkraft i høyspentnettet, og andelen vind og sol øker kan bare være 35 prosent, ikke 100 som politikere drømte om før. Norge fortsetter å bygge havvind og er i ferd med å gå i samme felle som Sør-Europa gikk i, som ikke innså at det ville bli kollaps med for mye vind og sol, før det var for sent. Det ble kollaps.

Poenget borte

Politikerne overså de elektrotekniske realitetene i det integrerte høyspentnettet. Kraftmiksen i landnettet tåler ikke mer enn maksimalt om lag 35 prosent vind og solkraft før frekvensen vakler og plattformene tåler heller ikke hundre prosent landstrøm uten dyre HVDC anlegg. Kabelen fra land kommer aldri til å levere hundre prosent fornybar energi til plattformene. Andelen fornybart vil være synkende i årene som kommer, dersom Norge ikke bygger kjernekraft eller gass, men da er hele poenget borte.

Episk skandale

Å bygge sjøkabler til titalls milliarder kroner vil seile opp som tidenes dyreste og mest unødvendige og idiotiske politiske prestisjeprosjekt. En komplett skandale som vil få tidligere skandaleprosjekter til å virke bagatellmessige. Her har noen på planleggingsstadiet tråkket ordentlig i salaten. Det er over ti år siden representanter for Statnett og folk som arbeidet med høyspent advarte om at andelen fornybart fra vind og sol ikke kunne være for stor. I en rekke intervjuer i magasiner som Teknisk Ukeblad kunne observante politikere ha snappet opp disse opplysningene for lenge siden. Nå må de i stedet stå ansvarlige for en kommende el-skandale av episke dimensjoner.

Fordyrende

Kraftuttaket til sokkelen, sammen med byggingen av datasentre, vil beslaglegge gigantiske mengder av fastlandsoverskuddet og tvinge fram massive nettinvesteringer. Dette har skapt en situasjon der norske forbrukere og norsk industri betaler regningen to ganger. Kraftoverskuddet på land støvsuges, strømprisene for norsk industri presses opp, og vanlige folk må ta regningen for utbyggingen over nettleien. Kabelimporten øker i takt med økt forbruk, og andelen skitten strøm i høyspentnettet vil øke til det til slutt er en vits å sende strøm gjennom milliardkabler til sokkelen.

Galskap

For å gjøre galskapen komplett. Gassen som pumpes opp og eksporteres sørover til Europa brennes i kontinentale gasskraftverk for å stabilisere EUs vaklende kraftnett. De globale CO₂-utslippene endres i praksis null og niks. Elektrifiseringen av sokkelen er kroneksempelet på en klimapolitikk der drømmer og illusjoner har trumfet ren fysikk. Selv for å pynte på det norske utslippsregnskapet er det hel idiotisk. Dette er den dyreste tenkelige måten. Og så virker det heller ikke.