Foto: Pixabay/motparten
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 07.09.26
Strømkollapsen i Sør-Europa har fått uvanlig lite oppmerksomhet sammenlignet med alvorlighetsgraden i det som skjedde. Det er ikke så rart. De som arbeider med høyspentnettet har sagt det i årevis. Har man mer enn 35 prosent fornybart i nettet, risikerer man total kollaps.
Vind og sol = kollaps
Saken er tabu fordi den rører ved et ubehagelig faktum. Mange trodde at 100 prosent fornybar energi var fysisk mulig i et høyspentnett. Det er det ikke. Allerede for ti år siden uttalte Statnetts Helen Eivik til Teknisk Ukeblad at det var en reell risiko for kollaps dersom man sendte for mye fornybar energi inn i kraftnettet.
Unntak
Det finnes unntak. Norge er et vannkraftland. Norge kan ha hundre prosent fornybart i nettet. Problemene skjer bare i de landene som har en base av stabil fossilkraft som kull, gass eller kjernekraft. Når slike land blander inn fornybar vind og sol, kan det oppstå problemer. Plutselig en dag er det både overskyet og vindstille på en gang. Synker tilførselen for mye i høyspentnettet, inntreffer det en kollaps. Problemet med vind og sol er at man ikke kan lagre kraften i batterier. Det er urealistisk. Kull kan lagres i kullbinger. Gassen i tanker og kjernekraften er enda enklere å lagre fordi det radioaktive brenselet tar så liten plass.
50 Hz
Forklaringen fra Eivik var krystallklar. Store og raske flytendringer fra uregulerbar sol og vind påvirker frekvensen. Denne må ligge spikret på eksakt 50 Hz. Større avvik fører til akutt risiko i driften av hele kraftsystemet. Siden den gang har advarslene spredt seg internasjonalt. Rapporter fra Entso-E, samarbeidsorganet for europeiske systemoperatører, og faglige vurderinger fra den nederlandske nettoperatøren TenneT slår fast nøyaktig det samme. Det er rent elektroteknisk umulig å dytte for mye uregulerbar kraft inn i nettet.
Stabilitet
Politikerne har enten ikke forstått dette eller har valgt å overse det, uvisst av hvilke årsaker. De har ikke lyttet godt nok til eksperter som forklarer at tradisjonelle kraftverk, enten det er gass, kull, atomkraft eller vannkraft, leverer strøm via synkrone generatorer. Når disse roterer i takt med nettet, skaper de stabilitet. Det virker som en støtdemper som automatisk demper svingninger og holder frekvensen stabil.
Vekselrettet
Vindturbiner og solceller leverer derimot kraften sin gjennom elektroniske omformere, såkalt vekselretterbasert kraft. De har ingen naturlig rotasjonsenergi. Når sola brått går bak en sky eller vinden løyer, faller effekten umiddelbart uten noe fysisk svinghjul til å ta imot støyten. Når andelen uregulert fornybar energi krysser rundtom 35 prosent i høyspentnettet, blir frekvenssvingningene så voldsomme at risikoen for havari mangedobles. Resultatet er det vi så i Sør-Europa: Total kollaps.
Toppen
Land som ikke har vannkraft må ha stabil fossilkraft i høyspentnettet så det ikke skal kollapse på dager med lite vind.
Fossilt i kablene
Dette fører til et nådeløst regnestykke som politikerne i Norge nekter å snakke høyt om. For at høyspentnettet overhodet skal overleve med 35 prosent uforutsigbar sol og vind, må de resterende 65 prosentene garanteres av det fagfolket kaller tung, synkron grunnlast. Siden europeisk vannkraft har begrenset kapasitet og utbygging av atomkraft tar tiår, er dette i praksis en garanti for at minst 65 prosent av det Norge importerer gjennom kabler vil være primært gass, kull og kjernekraft. Det har ingen forklart befolkningen. Heller ikke at importen kommer til å øke fordi nordmenn blånekter å lage gasskraftverk, men heller vil at andre skal forurense med norsk gass.
Grønt problem
Europas grønne skifte har fått et kjempeproblem å hanskes med. Selv gratis vindmøller ville ikke hjulpet i en sådan stund. For at kablene og det europeiske nettet ikke skal knele, og for at folk i Europa skal ha strøm i stikkontakten, eksporteres norsk gass i enorme mengder til kontinentet. Der brennes den i gasskraftverk for å gi nettet den frekvensstabiliteten og rotasjonsenergien sol og vind mangler. Det som selges inn som en 100 prosent fornybar framtid, er i realiteten et system som er helt avhengig av fossil gass for å opprettholde 50 Hz.
Tenke nytt
Hvorfor i all verden skal Norge kjøpe dyr strøm med 65 prosent fossil andel i en uoverskuelig framtid? Strømmen blir ikke grønn selv om den går gjennom en kabel. Det vil være mer praktisk og mye billigere for Norge å lage egne gasskraftverk uten miljøavgift. Kabelstrømmen blir levert uten miljøavgift. Hvorfor skal da gasskraftverkene ha en slik avgift? Enten begge eller ingen. Sier vi ingen, snakker vi ti øre kilowatten hjemme på berget. Norske gasskraftverk vil også ha mindre utslipp enn de eldre og gammeldags europeiske.
Foreløpig er Norge selvforsynt med vannkraft, men det vil snu før 2030.
Illusjon
Så lenge Norge nekter å bygge egne gasskraftverk eller lage kjernekraft, må Norge importere stadig mer gjennom kabler. Et ressursrikt energiland med enorme gassmengder har ikke behov for å importere én eneste kilowattime med skitten, dyr kontinental kraft gjennom kablene. Kanskje ville saken vært annerledes om det var hundre prosent fornybart i kablene, men det er det ikke, og det kommer det ikke til å bli heller. Den drømmen er knust.
Norge kan hjelpe
Norge har mulighet til å lage strøm av egen gass både til innenlands etterspørsel og til eksport. Norge har mulighet til å beholde verdiskaping, prosessering og arbeidsplasser i Norge, samtidig som landet kan bidra til å levere den eksakte 50 Hz-grunnlasten EU trenger.
Hovedsiden