Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 13.08.26
Prosjektet, som opprinnelig ble rigget for den amerikanske KI-kongen Sam Altman, kontrolleres av Kjell Inge Røkkes Aker-system. Mønsteret er skremmende velkjent: Risikoen sosialiseres, mens gevinsten sendes ut av landet i en fiberkabel.
Protester
Motparten har tidligere dokumentert de kraftige lokale protestene og hvordan det planlagte datasenteret i Narvik vil fungere som en direkte prisdriver på det nordnorske kraftmarkedet. Men de nyeste avsløringene viser at det nasjonale ranet stikker langt dypere enn som så. Det er ikke lenger bare snakk om at fellesskapets naturressurser spises opp av globale teknologigiganter – den norske staten går nå aktivt inn som finansiell garantist for gildet.
Milliarder
Gjennom et internasjonalt bankkonsortium har datasenterselskapet Nscale sikret en massiv finansieringspakke på 790 millioner dollar – rundt 7,3 milliarder kroner – til gigantutbyggingen i Kvandal utenfor Narvik. Blant långiverne finner vi store nordiske banker, men mest oppsiktsvekkende er tilstedeværelsen av statlige Eksfin (Eksportfinansiering Norge).
Ikke nasjonal industri
Eksfin eksisterer mandatmessig for å fremme norsk eksport og avlaste risiko for nasjonal industri. Her går de i stedet inn med fellesskapets kapitalgarantier for å sikre lån til et prosjekt som i realiteten kontrolleres av Kjell Inge Røkke og Aker-systemet via deres dominerende eierandel i Nscale, etter en massiv kapitalinnhenting i fjor høst.
Fellesskapets midler
Dette føyer seg inn i et historisk mønster. Det er ikke første gang Kjell Inge Røkke har fått hjelp av staten. Aker-systemet har i tiår perfeksjonert kunsten å bruke statlig risikoavlastning og fellesskapets midler til egne internasjonale eventyr. Går det bra, sitter aksjonærene igjen med gevinsten på private konti i Sveits eller på Aker Brygge. Går det dårlig, er det staten, Eksfin og skattebetalerne som sitter med Svarteper.
Bak kulissene
Prosjektet bar opprinnelig kodenavnet "Stargate Norway" og ble i kulissene rigget spesifikt for Sam Altman og OpenAI. Tanken fra tilretteleggernes side var at den nordnorske vannkraften skulle fore OpenAIs mest energislukende KI-modeller. Men i kjent stil mangler bakkekontakten hos de som forhandler med de amerikanske teknologigantene. Da OpenAI nylig måtte vise finansiell disiplin og pynte på egne balanser før sin kommende børsnotering, trakk de seg fra den direkte leieavtalen i Narvik.
Microsoft
Før blekket var tørt på oppsigelsen, kastet imidlertid Microsoft seg over avtalen. De har nå overtatt den enorme kapasiteten i Kvandal for å rulle ut sin egen skyinfrastruktur. Gjennom denne avtalen har Microsoft sikret seg eksklusiv tilgang til over 30 000 av Nvidias aller nyeste og mest ettertraktede mikrochiper – de splitter nye Vera Rubin-prosessorene, som akkurat har truffet markedet som etterfølgere til Blackwell-arkitekturen.
Toppen
Mange stusser over at staten så lett låner ut penger til noe som ikke lager norsk verdiskaping, eller bidrar på positiv måte gjennom sysselsetting. Tvert imot skaper datsentrene større regninger for folk flest som må punge utmed mer i nettleie.
Ikke norsk verdiskapning
Norge låner ut milliarder via statlige garantier, og stiller opp med kritisk infrastruktur til et prosjekt der den reelle teknologiske og økonomiske verdiskapningen – programvaren, algoritmene, IP-rettighetene og dataene – i sin helhet eies av Microsoft i Seattle. Norge sitter igjen som en glorifisert, subsidiert stikkontakt.
Nettleie-bombe
For den jevne strømkunde er det industrielle eventyret en ren katastrofe. Anlegget i Narvik krever i første byggetrinn 230 megawatt (MW) – en mengde kraft som tilsvarer forbruket til rundt 110 000 vanlige husstander. For å tåle dette massive, konsentrerte kraftsluket i Kvandal-knutepunktet, må regional- og sentralnettet oppgraderes av Statnett og de lokale nettselskapene for svimlende summer.
DU betaler
Og hvem betaler for oppgraderingen av disse strøm-motorveiene? Det gjør vanlige forbrukere. Gjennom det særnorske regelverket for anleggsbidrag og tariffen for regionalnett veltes nettselskapenes milliardutgifter direkte over på kundene gjennom den faste nettleien. Lokale familier og småbedrifter tvinges dermed over strømregningen til å subsidiere infrastrukturen Røkke og Microsoft er helt avhengige av for å kjøre algoritmene sine.
Sør-norske tilstander
Samtidig vil tømmingen av det nordnorske kraftoverskuddet – som historisk har sikret regionen lave priser – presse de lokale strømprisene opp mot sørnorske tilstander, og øke risikoen for at regionen må importere dyr, europeisk strøm i tørre perioder.
Norge eier ikke teknologien, utvikler ikke algoritmene, og ikke har derfor ingen verdiskapning.
RAN
Når man har fulgt maktspillet mellom staten og rå kapitalinteresser over flere tiår, er det umulig å ikke se naiviteten. Vi har sett staten brenne fingrene på samarbeid med Røkke før, og vi har sett norske selskaper og kommuner bli rundspilt av internasjonale aktører fordi norske politikere mangler fundamental bakkekontakt og teknologisk forståelse. Når de samme feilene gjentas under dekke av "det grønne skiftet" og "KI-revolusjonen", er det med åpne øyne. Verdens råeste og mest avanserte mikroteknologi fra Nvidia sendes til et sted i Nord-Norge. Men fordi vi ikke eier teknologien, ikke utvikler algoritmene, og ikke har kontroll på verdiskapningen, fungerer disse milliardbrikkene i praksis bare som gigantiske, strømslukende panelovner.
Trist resultat
De bruker fellesskapets rene vannkraft, sender overskuddsvarmen ut i Ofotfjorden, og sender profitten rett ut av landet via en fiberkabel under Atlanteren. Det blir ingen reell industriell reising av Norge i Narvik – bare en dyrere strømregning for vanlige folk, og nok en statsstøttet milliardgevinst til de som trekker i trådene i kulissene.
Hovedsiden