Tror folk er idioter

Foto: Røed_CC BY-SA 2.5/Stortinget/CC BY 2.0/motparten

Tekst: Ludvig Storn

Dato: 15.10.26

Del på Facebook Del på X Telegram E-post Kopier lenke

Et gjennomsnittlig boliglån for en familie er på rundt 3,5 millioner kroner. Med en rente på 1,5 prosent utgjorde rentekostnaden omlag 4 100 kr i måneden etter skattefradrag, mens en rente på 5,5 prosent utgjorde omtrent 13 100 kr i måneden. Man trenger ikke være rakettforsker for å se at det er 9 000 kroner ekstra rett ut av konto hver eneste måned. Alt våset om at lønnsveksten overgår prisveksten er lite relevant. Veksten dekker ikke en brøkdel av de 9000 kronene.

Bare tull

På fem år har en gjennomsnittslønn på 650 000 kr økt med rundt 115 000 kr brutto, som gir ca. 70 000 kr mer utbetalt i året etter skatt, men samtidig har den generelle prisveksten på mat, strøm og drivstoff spist opp over 50 000 kr av denne økningen for en husholdning. Dermed sitter man igjen med kanskje 15 000–20 000 kr i reell lønnsøkning til å dekke en renteeksplosjon på over 100 000 kr, og det beviser svart på hvitt hvorfor påstanden om at “kjøpekraften har økt” er en ren skrivebordsillusjon.

Frekke økonomer

Olav Chen fra Storebrand, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen fra SpareBank 1 Markets og representanter fra Statistisk sentralbyrå (SSB) skapte furore i Norge etter en NRK-debatt i begynnelsen av oktober der de ble beskyldt for å ikke ta folks klager over dårligere økonomi alvorlig nok. Bankfolk og statistikere sto skulder ved skulder og fortalte det norske folk at de ikke har dårlig råd. Lønnsveksten slår prisveksten, sa ekspertene. For dem var det beviset på styrket kjøpekraft. At gjennomsnittsborgeren har fått en enorm økning i renteutgifter som overstiger differansen mellom prisvekst og lønnsvekst var nærmest ikke tema.

Folk er ikke dumme

Mange seere fortalte i ettertid at de opplevde debatten som surrealistisk. Hvordan kan landets fremste forvaltere og makroøkonomer si noe sånt? Alle med lån vet selvsagt at de sitter igjen med mindre i disponibel inntekt etter faste utgifter. Folk er heller ikke dummere enn at de skjønner at reallønnen vokser fordi årslønnsveksten overstiger veksten i konsumprisindeksen (KPI). Folk er ikke idioter. De klarer å lese kurven som viser tolvmånedersvekst på rundt 3,5 prosent, mens lønnsoppgjøret endte over 5 prosent. Med for å være litt folkelig. Det driter de fleste i når økte renteutgifter tårner seg opp. Folk flest har selvsagt ikke fått bedre kjøpekraft. De har fått mye dårligere kjøpekraft. Unnskyld uttrykket igjen. Det kan enhver idiot se.

Det er veldig provoserende når politikere smiler og forteller deg at su har fått bedre råd, når det er ukentlige krisemøter i huset for hvordan man skal takle den nye hverdagen med MYE mindre å rutte med.

Sleipe selskap

Å fordumme egne velgere er ikke den aller smarteste måten å skaffe seg nye velgere på. Ikke for å beholøde de gamle heller. Det vil de partiene m,erke som smiler til veløgerne og forteller dem at de har fått økt kjøpekraft.

Når minstemann freser over julegavene og ungdommen klikker fordi han ikke får årets modell slalomski under juletreet, har de unge pekt på noe de voksne for lengst har forstått. Kjøpekraften har blitt dårligere. Mange kommer nok til å ta konsekvensen av dette og stemme på et parti som ikke juger dem opp i trynet. Det første partiet som vedgår at kjøpekraften har blitt dårlige vil få vind i seilene. Fra stor og små.

Tre typer løgn

Den kjente forfatteren Mark Twain sa at det fantes tre typer løgn. Løgn, forbannet løgn og statistikk.At Statistisk sentralbyrås (SSB) metodeverk for konsumprisindeksen utelater renteutgifter og gjeldsbetjening på boliglån fra KPI er greit for folk flest også, så lenge det ikke misbrukes av teite økonomer og eksperter som står på TV og påstår at du har fått bedre råd. Det blir for dumt. Økonomer på TV som henger seg opp i at indeksen fanger opp hva en kurv med dagligvarer koster, men som ikke har fått med seg at prisen på husholdningenes største gjeldspost har blitt firedoblet på kort tid, imponerer ikke seerne. Det gjør dem bare oppgitt og flere også temmelig forbanna.

Dårligere kjøpekraft

Forbrukersjef i Huseierne, Carsten Pihl, har ved flere anledninger påpekt at "Når økonomene snakker om reallønnsvekst, glemmer de at norske husholdninger har verdensrekord i gjeld". Han peker på at rentehoppene spiser opp lønnstillegget lenge før pengene når matbutikken. For en familie med tre til fire millioner i lån snakker vi om titusenvis av kroner i tapt kjøpekraft hvert eneste år som aldri synes i inflasjonstallene.

Dekker bare en fjerdedel

Også Finanstilsynets boliglånsundersøkelser og OECD-tall viser det samme. Norske låntakere har en gjennomsnittlig gjeldsgrad på mellom 230 og 240 prosent av disponibel inntekt. Nær 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og over 90 prosent av lånene har flytende rente. I rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) ser vi det tydelig. Husholdningenes rentebelastning som andel av disponibel inntekt har mer enn doblet seg siden 2021. For et standardlån på 3,5 millioner kroner har rentehoppet fra 1,75 til oppunder 5,7 prosent økt den årlige renteutgiften med over 130 000 kroner før skatt. Selv etter 22 prosent rentefradrag forsvinner over 100 000 kroner netto rett ut av husholdningsbudsjettet. Et brutto lønnstillegg på 25 000 til 30 000 kroner strekker ikke engang til for å dekke en fjerdedel av rentehoppet alene.

Kaller en spade for en spade

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen burde hatt et diplom. Han er den mest folkelige av de økonomene motparten har funnet frem til på dette temaet. Det kan nesten se ut som om Jan Ludvig omgås vanlige folk i det daglige liv. Han har forstått at økte renteutgifter er større enn lønnsveksten. Han peker til og med på den havarerte kronekursen. "En svak krone fungerer i praksis som et kollektivt lønnskutt for hele den norske befolkningen. Vi har gjort oss selv fattigere målt mot utlandet, og vi importerer prisvekst som verken sentralbanken eller vanlige lønnsmottakere klarer å nøytralisere." Som SSBs analyser av importpriser understreker, slår dette inn i levekostnadene.

Følg saken i motparten