Det er ikke en naturlov at en dansk hundrelapp skal være verdt over 150 norske, eller at en sveitser skal kunne støvsuge det norske eiendomsmarkedet på billigsalg. Det er det direkte resultatet av en villet økonomisk modell der den norske kronen ofres på maktens alter.
Særnorsk svindel
Mekanismen er en direkte konsekvens av det særnorske skattesystemet. Oljeselskapene på norsk sokkel kjøper kroner for å betale sin 78 prosents oljeskatt, men så fort disse kronene lander på statens konto, iverksetter Norges Bank motsatte transaksjoner. Siden handlingsregelen forbyr at oljepengene brukes direkte i innlandet, må Norges Bank umiddelbart selge kronene igjen og kjøpe dollar, euro og yen for å sluse kapitalen ut av landet og inn i Oljefondet.
DU betaler
Når staten insisterer på å tvangsveksle milliarder ut av landet på denne måten, oppfører markedet seg akkurat slik man kan forvente etter ren markedslogikk: Tilbudet blir for høyt, og verdien faller. Tallet på oljefondets side eksploderer og tallet på det du får for din bolig i dersom du hadde kjøpt tilsvarene på kontinentet, eller i Asia for den saks skyld, - stuper.
Sjømatmilliarder ikke i NOK
Parallelt med statens eget salgspress, sørger landets nest største eksportvare for at kronen går glipp av naturlig drahjelp. Ifølge offisiell handelsstatistikk fra Norges Sjømatråd eksporterer Norge sjømat for godt over 170 milliarder kroner årlig. Men en gjennomgang av bransjens standardkontrakter avslører en fundamental strukturell svakhet Norsk laks og hvitfisk omsettes så godt som aldri i norske kroner.
Euro og dollar
Når selskaper som Mowi eller SalMar gjør opp sine gigantiske leveranser til supermarkedkjeder og importører i EU, Asia eller USA, skjer transaksjonene konsekvent i euro (EUR) eller dollar (USD). Fordi de utenlandske kjøperne aldri blir avkrevd oppgjør i NOK, oppstår det heller ikke det konstante kjøpspresset i valutamarkedet som en slik enorm eksport kunne ha generert. Paul Aandahl, analytiker i Norges Sjømatråd, har i sine markedsanalyser gjentatte ganger påpekt hvordan valutaen maskerer den reelle utviklingen i næringen, og at de stadige eksportrekordene i kroner i stor grad skyldes at euroen og dollaren er ekstremt sterke mot NOK. Kostnadene for oppdretterne er i svake norske kroner, som norske lønninger, mens inntektene tikker inn i faste, sterke euro. Sektoren opplever dermed en "superprofitt" basert på en valutaeffekt.
Finansdepartementets bokføringsgevinst
Hvorfor sitter da politikerne helt stille i båten? Svaret finnes i regjeringens egne budsjettdokumenter og nasjonalbudsjetter. Når den norske kronen svekkes mot dollar og euro, øker verdien av Oljefondet automatisk når det måles i norske kroner, ettersom fondets midler utelukkende er plassert i utlandet. Siden handlingsregelen tillater politikerne å bruke inntil 3 prosent av fondets verdi årlig over statsbudsjettet, betyr en svakere kronekurs i realiteten en større pengesekk for de politiske partiene.
Doping
Finansdepartementets egne budsjettall bekrefter at en svekkelse av kronen fungerer som en regnskapsmessig dopingsprøyte for det hjemlige handlingsrommet. Hver gang kronen faller, blåses fondets papirverdi opp med hundrevis av milliarder. Dette gir den sittende regjeringen milliarder av kroner ekstra å rute med til populære tiltak på statsbudsjettet – uten at landet har skapt en eneste krone i reell merverdi.
Bevisst handling
Norge har de materielle verdiene energi og makt til å kunne stille krav i internasjonale markeder, slik land som Sveits gjør for å beskytte valutaen. I stedet velger norske myndigheter et system som gjør egne innbyggere fattigere på det internasjonale markedet, for å sikre kortsiktig politisk handlingsrom. Men det er ikke en naturlov at en dansk hundrelapp skal være verdt over 150 norske, eller at en sveitser skal kunne støvsuge det norske eiendomsmarkedet på billigsalg. Det er det direkte resultatet av en villet økonomisk modell der den norske kronen ofres på maktens alter.