Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 16.08.26
Stadig oftere kan man lese artikler ført i pennen av klimahysterikere som viser skuffede barn med avbrutte bassengdager og mye innetid på grunn av varmen. De såkalte journalistene presenterer dette som bevis på at dagens barn vokser opp i en farligere verden. De fleste seriøse forskere er helt uenige.
Usikker is
Friluftsliv i Norge har alltid hatt en viss risiko, men det har ingen sammenheng med karbondioksid. Tvert imot har norske barn tradisjonelt fått god opplæring. De holder seg inne når det tordner og lyner. På varme dager drikker de nok vann. Alle vet at de skal holde seg unna oversvømte elver og ikke gå på usikker is om vinteren. Generelt er norske barn ganske gode på å respektere farene i villmarka. Fortsatt får vi fjellvettreglene om og om igjen på TV hver påske.
Klimafanatikere påstår global oppvarming tar utetid fra ungene. Forskere mener det er feil. De peker på mobiltelefoner som en mye større trussel.
Telefoner ødelegger
De siste par tiår har imidlertid mobiltelefonene bidratt til å passivisere mange abrn. De kommer seg ikke nok ut, og lærer dermed heller ikke nok om livet i den risikable norske villmarka, som ikke er så farlig hvis man kan det. Sett under ett er mobiltelefonen en mye større trussel for ungene våre enn klimaendringene.
Fotball
På det europeiske kontinentet snakker man om barn som ikke får spilt nok fotball og gjennomført nok treninger på grunn av for varmt vær. Det er nesten et absurd argument. I Sør-Amerika, Afrika og i Asia har man spilt fotball i årevis med gjennomsnittstemperaturer langt over det Europa har erfart selv på rekordvarme somre. Diskusjonen om idrettens kår under høye temperaturer har også nådd den internasjonale fotballen. Under fotball VM løste man enkelt problemet med en ekstra innlagt vanningspause oi hver omgang. Da ble det straks forsvarlig.
Dårlig planlegging
Mange lag og trenere må også ta sin del av skylden for dårlig planlegging. I Spania har man alltid hatt det de kaller siesta, eller en liten pause midt på dagen når sola er på sitt varmeste. Trenere og lagledere må sørge for å legge treningsøktene på tidspunkt der det er kjøligere. Å skylde på karbondioksidene og klimaendringene er på linje med unger som hevder de dårlige karakterene er på grunn av flo og fjære og påvirkning ved fullmåne.
Norge godt eksempel
Barn som vokser opp i Kristiansand opplever en helt annen sommer enn barn som vokser opp i Bodø eller Kirkenes. Et barn som er vant til Sørlandet kan slite i Nord-Norge i juli, men i Norge har man lange tradisjoner i å takle ulikt vær. Man har til og med et eget uttrykk for det. "Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær".
Tryggere
Dagens barn uten tvil tryggere enn noen tidligere generasjon når de er ut. Det er takket være moderne værmeldinger som gir flere dagers varsel om farlige forhold. Overbeskyttende foreldre sender sørger for solkrem og myggmiddel selv på regnværsdager. Tidligere generasjoner var ikke så nøye på dette. Utelivet er ikke så farlig, men mangelen på folk som går ut på grunn av latskap og teknologi kan gjøre det farligere på sikt.
Toppen
Smarttelefoner er den dominerende årsaken til at barn tilbringer mindre tid utendørs enn tidligere generasjoner.
Voksne må skjerpe seg
Barn fortjener friluftsliv, - ikke skremmende historier om hvor farlig det er på grunn av global oppvarrming. Dessverre har det de siste årene vært en voksende offentlig debatt om hvorvidt ekstremvær, hetebølger og nedbør påvirker barn og unges mulighet til å drive med utendørsaktiviteter om sommeren. I virkeligheten handler utfordringene om mangelfull tilpasning, mangel på praktisk friluftskompetanse og økt skjermbruk blant unge.
Voksne må skjerpe seg
Verdens helseorganisasjon utga i 2023 rapporten "Protecting maternal, newborn and child health from climate change". Her slås fast at spedbarn og små barn har en lavere evne til temperaturregulering enn voksne, noe som gjør dem mer utsatte for hetebølger. Rapporten understreker at stigende global gjennomsnittstemperatur skaper utfordringer for barns folkehelse og fysiske uteliv på varme sommerdager, spesielt i urbane strøk med mye asfalt og lite skygge.
Paradoks
Likevel har nordmenn i alle år tatt med småbarna på ferie til syden. Folk har valfartet til Spania og Thailand med smårollingene, vel vitende om at det er varmt. Det er derfor de drar dit. Mender er plutselig varmen ikke lenger noe problem. De voksne er sanne ekspert i å gi de små skygge og sørge for vifter svale aircon-områder på hotell og kjøpesentre, parasoller på stranden og forfriskende, kjølige bad på strender med kritthvit sand.
Barn tilpasser seg fort
Seriøse forskere mener derfor man må skille mellom faktiske helsefarer og generell tilpasning til varmere vær. I en forskningsartikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Biometeorology, skrevet av miljøpsykologen professor Peter H. Kahn, viser han at barn er adferdsmessig tilpasningsdyktige til ulike temperaturer. Forskningen viser at så lenge grunnleggende behov som væskeinntak og skygge dekkes, opplever barn utendørsaktiviteter i varmere vær som positivt. Høye temperaturer begrenser ikke lekelysten.
Nordmenn kan hvis de vil
I den norske samfunnsdebatten fremheves ofte den tradisjonelle friluftslivskulturen. Tidligere generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier, uttalte i en pressemelding at kunnskap om sikkerhet og bekledning står sterkt i den norske befolkningen. Lier uttalte da at norsk tradisjon er bygget på erfaring med å håndtere krevende natur, der opplæring i fjellvett, respekten for elvestrømmer og tilpasning etter føreforhold har gjort barn i stand til å ferdes trygt ute uavhengig av svingninger i været.
Voksne må bidra til å holde kunnskap im trygg utelek i live.
Teknologi større trussel
Nyere undersøkelser viser at endringer i barns fritidsvaner påvirkes mer av teknologi enn av klimatiske forhold. Folkehelseinstituttet publiserte i 2022 rapporten Livskvalitet og fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge, der det fremgår at den kraftige økningen i skjermtid og bruk av smarttelefoner er den dominerende årsaken til at barn tilbringer mindre tid utendørs enn tidligere generasjoner. Rapporten konkluderer med at inaktivitet i hverdagen i hovedsak er knyttet til digitale fritidsaktiviteter, heller enn fysiske hindringer i utemiljøet. Global oppvarming nevnes ikke i det hele tat
Hovedsiden