Du skal ikke tro at du er noe

Foto: Pixabay/motparten

Tekst: Elisabeth Dahlberg

Dato: 27.09.26

Janteloven er egentlig bare en uskreven regel som sier at du ikke skal tro at du er noe spesielt. Du skal ikke stikke deg fram, ikke skryte, ikke tro at du er smartere eller bedre enn de andre. Det handler om at alle skal være like og at det er flaut å heve seg over fellesskapet. Kort sagt: Hold deg i skinnet, ikke vær bedre enn naboen, og ikke late som du er noe. Det er typisk norsk mentalitet å holde folk på plass.

Janteloven

De fleste i Norge kjenner godt til Aksel Sandemoses satiriske roman fra 1933 med navn "En flyktning krysser sine spor". Den er selve opphavet til Janteloven. Handlingen foregår i den fiktive byen Jante. Det spesielle, som gjorde boken berømt, er at forfatteren la frem ti lover som skulle sette en stopper for alle som trodde de var noe. I dag er det snart hundre år siden Sandemose laget lovene. Likevel er de fortsatt gyldige i Norge.

• Du skal ikke tro at du er noe.
• Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
• Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
• Du skal ikke tro du er mere enn oss.
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
• Du skal ikke le av oss.
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Falske bedragere

For turister virker nordmenn ofte som sleipe bedragere. De smiler kort til deg uten å si noe. Mange smiler ikke i det hele tatt og svarer ikke engang om du spør dem om noe. Mange nordmenn skaper unødig ubehagelige situasjoner. For eksempel setter nordmenn punktlighet høyt. Det er på papiret bra, men kommer du for eksempel for sent til en bursdag eller en fest, og har med deg kake eller noe annet godt å spise, så må du regne med at kaken eller godteriet ikke settes på bordet. Det skal stå urørt på kjøkkenet som en påminnelse om det uhørte ved å komme for sent. Det blir ikke noe ekstra snacks til gjestene.

Som varulver

I Norge kommer denne innsluttede sure holdningen til uttrykk på mange merkelige måter. Uten at nordmenn er klar over det selv, går de rundt som vandrende trykkokere. De formelle, presise menneskene er ikke nasjonalsosialister eller nazister, men kommer likevel ut av skapet på nasjonaldagen 17.mai. Da er nordmenn som varulver ved fullmåne. Trykkokeren har eksplodert. Nå vifter alle noe voldsomt med flaggene sine. Etterpå raver de rundt i en lovlig fylleorgie der selv fine folk overnatter i busk og kratt. Akkurat denne dagen er det helt greit fordi absolutt ALLE gjør det. De føler derfor ikke at de skiller seg ut.

I stedet for at det flerkulturrelle innslaget har myknet opp og gjort nordmenn mer klare for å akseptere anerledes, synes det som om de nye landsmenn er svært mottagelige for Janteloven. Den er smittsom! Kanskje er tiden kommet for et ekstra punkt i norskopplæringen: "Hvordan bevare et åpent".

Demonstrasjonstog

Hva mange nordmenn ikke tenker på, er at man i andre land, også i Skandinavia, ikke har demonstrasjonstog på nasjonaldagen. Sverige og Danmark har nasjonaldager de også, men de går ikke i tog som nordmenn. Her er det en viktig nyanse. Nordmenn kaller det bare for "tog". Men for alle andre i verden ser det akkurat ut som et skummelt politisk demonstrasjonstog. Faktum er at mange utlendinger blir engstelige når de ser demonstrasjonstoget. De frykter at politi og tåregass er rett rundt hjørnet.

Raseri

Kulturminister Lubna Jaffery har uttalt at hun ikke ville vært der hun er i dag hvis hun hadde fulgt den norske janteloven. Hun knytter fenomenet til norsk luthersk tradisjon og sier at det holder folk ydmyke, men hindrer dem i å vise frem det de er gode til. Fotografen Morten Andenæs har pekt på at janteloven skaper underliggende uro og manglende handlekraft i det norske samfunnet. Han beskriver bilder preget av indre raseri og forbudte ønsker.

Til hinder

Store norske leksikon beskriver janteloven som et kulturelt fenomen med røtter i skandinavisk samfunnsliv der kollektivet settes foran individet. Suksess kan føre til sosiale sanksjoner heller enn anerkjennelse. En studie fra Handelshøyskolen BI viser at norske gründere opplever janteloven som et hinder for entreprenørskap. En av de intervjuede gründerne uttalte at de som prøver og feiler i Norge både blir kritisert og hånet.

I 2026 er det fortsatt slik at folk i mange deler av Norge ikke svarer dersom en "søring" eller en "utlending" forsøker å snakke til dem. Mange steder unngår folk øyekontakt. Det er som den som spør er mer usynlig.

Skal lide

Forfatteren Miriam Ekelund argumenterer i boken "Du skal lide for fellesskapet" fra 2021 for at janteloven fortsatt holder en klam hånd over nordmenn. Hun mener den har fulgt samfunnet fra nøysomhet til overflod. Hennes argumenter støttes av mye forskning. Forskerne Gayle R. Avant og Karen Patrick Knutsen publiserte artikkelen "Understanding Cultural Differences: Janteloven and Social Conformity in Norway" i tidsskriftet ETC: A Review of General Semantics. De beskriver også janteloven som en særnorsk mentalitet. Skjerpings!

Følg med i motparten. Hver weekend presenterer motparten annerledes stoff fra både inn og utland.