Tekst: Christer Mæland
Dato:01.01.24
Foto:Faksimile/motparten
Hva kan årsaken være til at norske aviser ensidig går inn for at krig er løsningen, og at ingen aviser er kritiske? Svarene er kanskje å finne i de mange forskningsrapportene om temaet. I følge forskerne er det regjeringskilder i Norge og USA som står bak.
Skummel utvikling
Forskerne peker på at pressen bevisst lager nyheter de vet er feil. Avisene gjør dette ved å henvise til opplysninger fra kilder som ikke er navngitt og fra rapporter uten navn eller opphav. Alt under dekke av å være kildebeskyttelse og statshemmeligheter. Ved å gjemme seg bak hemmelighetskremmeriet kan journalistene nærmest skrive hva de vil. Men hvorfor er de likevel ikke mer kritiske? Og hvorfor skriver alle sammen det samme?
Diffuse kilder
Mange forskere er bekymret over utviklingen der store aviser som VG gjemmer seg bak såkalte troverdige kilder, selv om leseren ikke får vite hvor disse kildeopplysningene kommer i fra. Leseren får ikke vite hvilken CIA-rapport man snakker om fordi dette er statshemmeligheter. Av samme årsak kommer ikke avisene med noen direkte sitater, og det er ingen enkeltpersoner fra CIA-som står frem. Alt sammen er bare diffuse kilder.
Dårlig dokumentert
Forskerne peker på at CIA-representanter ikke kommer til Norge for å hjelpe de norske journalistene. De norske journalistene har heler ikke verken brukernavn eller passord til Pentagon og Langley. Forskerne sier journalistene refererer til saker de har blitt foret med av representanter for fremmede makters avdelinger for politisk krigføring. Med andre ord at journalistene er mikrofonstativ.
Regjeringstalsmenn
Kildebruken i krigstid trenger ikke å verifiseres eller dokumenteres. I følge forskerne må den derimot passe til norske regjeringstalsmenns oppfatninger av en sak. En undersøkelse fra 2008 viser at kildebruken til sentrale medier gjerne støtter opp under argumentasjonen til regjeringstalsmenn og deres pressetalsmenn. Kun når den politiske eliten er splittet, gir det rom for kritikk i mediene. Dette fenomenet er bekreftet i en rekke studier.
Godt dokumentert
Også i en fagfellevurdert rapport fra 2018, publisert i Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier, kommer den samme nedslående konklusjonen fram. Alle avisene er enige når det handler om krig. -"Norske mediers dekning av kriger og konflikter har vært preget av konsensus og støtte til den rådende sikkerhetspolitiske tankegangen i landet. Dette fører til manglende debatt i mediene rundt sentrale temaer – som blant annet hvorvidt og hvordan Norge skal delta i ulike kriger."
Lydige aviser
En tidligere norsk journalist, Kristoffer Egeberg, var i perioden 2017 til 2023 redaktør for faktasjekknettstedet Faktisk. I juni 2023 ble han avsnittleder i Politiets sikkerhetstjeneste. Egeberg går i sin bok Fredsnasjonen Norge gjennom alle norske militære utenlandsoppdrag med og uten FN-mandat. Etter å ha intervjuet samtlige norske utenriks- og forsvarsministre de 20 siste årene er et hovedfunn at den viktigste motivasjonen for å bidra militært utenfor landets grenser, er å tilfredsstille ønskene til vår viktigste allierte USA.
Toppen
Forundret
Men den siste tidens kreative artikler med tvilsomme kilder har fått selv garvede forskere til å løfte på øyenbrynene. Saken der Dagbladet og VG samme uke skrev at Russland både hadde rustet opp og rustet ned er et godt eksempel. Men årsaken til den kreative kildebruken og lemfeldigheten med sannhet er likevel å finne i oppdragets art, nemlig å lyde regjeringstalsmenn som igjen lyder partneren USA.
Verdens gang - eller ikke
For eksempel slår VG stort opp 13.desember 2023 at Russland er satt 18 år tilbake militært. Ifølge kildeopplysningene heter det at det ukrainske militæret har satt moderniseringen av sin russiske motpart tilbake med 18 år. VG henviser til “kilder” i USAs etterretning. I samme artikkel peker de på at også nyhetsbyrået Reuters melder dette. Det er ikke tilfeldig.
Stor usikkerhet
Vi lever i en tid der krigsretorikk har fått frie tøyler i redaksjonene uten at redaktører eller lesere gjør noe for å stoppe det. Journalister kan ukritisk vise til kilder i britisk eller amerikansk etterettning uten å dokumentere om de faktisk har sett en rapport, hvor de har fått rapporten fra, og om de gjengir et riktig bilde av hva som sto i rapporten.
Bisarre kontraster
Forskerne peker på at VGs artikkel viste at Russerne snart er slått på slagmarken, og at mer opprustning kan få en slutt på krigen. Forskerne peker videre på at man like gjerne kan si det stikk motsatte for å oppnå økt opprustning. Det spiller ingen rolle om det er sant eller usant. Bare to dager før VG-oppslaget om at russerne var satt atten år tilbake hadde Dagbladet et stort oppslag om det motsatte. At russerne har rustet opp. Om det er riktig eller galt virker helt uten betydning.
Angripe Tyskland
Dagbladet skrev i artikkel 11.desember 2023 at Russland hadde rustet så mye opp at de kunne angripe Tyskland! I likhet med VG viser også Dagbladet til troverdige kilder. De hevder at det er den tyske forsvarssjefen som er engstelig for russisk invasjon. Men var det egentlig dette den tyske forsvarssjefen sa? Leseren må bare ta for god fisk at Dagbladets journalist har tolket informasjonen riktig. At han ikke har tatt noen setninger ut av sin sammenheng for å kaste bensin på bålet.
Hjelpe USA
Det virket underlig at to seriøse aviser med bare to dagers mellomrom sier at Russland både har rustet opp og rustet ned. Det er selvsagt umulig, og viser at man ikke lenger er interessert i sannheten, men i nyheter som fører til opprustning og mer krig. Forskerne har i undersøkelser sett på hva som er årsaken til at avisene serverer leserne disse ytterpunktene? I følge Egeberg fra politiets sikkerhetstjeneste er den viktigste årsaken å tilfredsstille ønskene til vår viktigste allierte USA.
Bidrar til krig
Det alle forskerne er mest redd for er konsekvensene av avisenes blinde lydighet og vilje til å være ukritiske mikrofonstativ. Begge artiklene i de norske avisene fører ifølge forskerne til akkurat det samme triste resultatet. Mer opprustning og krig. Frykt og vold selger dessverre godt.
Hovedsiden