Europas brødboks i alvorlige problemer

Forurenset jord

Enorme mengder dyrkbart land har blitt forurenset av tungmetaller fra bomber, granater og utbrente stridsvogner. Nå frykter eksperter på jordbruk at det i beste fall vil ta flere tiår før man igjen kan produsere mat her.

Verdens største produsent av solsikker er i alvorlig trøbbel. Ingen vil ha kreftfremkallende solsikkefrø.
Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Atle David Torkildsen
Dato: 30.03.26

Royal Agricultural University i Gloucestershire og Sumy National Agrarian University (SNAU) i Ukraina har analysert den langsiktige effekten. Det de kom fram til var særdeles dårlige nyheter. Bakken innehold mer tungmetaller enn det man hadde fryktet.

Tungmetaller

Dr. Olena Melnyk har analysert over åtte tusen jordprøver fra Ukrainas krigsrammede jord. Dessverre var alle sammen forurenset på en måte som oversteg de mest negative prognoser. Forskerne fant store mengder kobber, sink kadmium, kobolt, og nikkel, alt sammen svært giftige tungmetaller. Fordi de er kreftfremkallende for mennesker.

Bekymret brite

er alvorlig bekymret for det som på folkemunne kalles for Europas brødkurv. Også etter at krigen er slutt. Før krigen var Ukraina verdens syvende største kornleverandør. Korneksporten ga Ukraina 27,8 milliarder dollar i 2021. Det er nesten tre hundre milliarder norske kroner.

Store verdier

År etter år har nå kornskip og havner har vært viktige mål for Russland. I krig der alt er tillatt går man også etter maten. Det er penger. Russland har ikke lagt skjul på at de vil kutte vekk Ukrainas mest lukrative utenlandshandel. I løpet av fire blodige år årene konflikten har vart, har mer enn åtte hundre kvadratkilometer jord blitt forurenset av bomber. Dette er tall fra Ukrainas viseminister for økonomi Ihor Bezkaravainyi. Kanskje er derfor tallene enda høyere.

Bomber ikke de verste

Bomber og missiler lager mindre forurensning enn stridsvogner og helikoptre. Også droner er ille for jorden. Militærkjøretøy resulterer alltid i høye nivåer av grunnstoffer som sink og bly. Dette er svært giftige stoffer. Likevel er ikke alle forskerne udelt negative til fremtiden.


Meningene er mange om fremtiden. Det viser seg ofte at naturen hjelper til mer enn vi stor den er i stand til. Det er absolutt håp for Ukrainas dyrkede mark, men det vil ta litt tid.


Kan repareres

I samarbeid med ukrainske myndigheter har Den britiske gruppen fra Gloucestershire har allerede satt seg som mål å lære bønder hvordan de skal forsegle veldig forurensede områder. Forskerne har også utviklet ulike rensemetoder. Dr. Melnyk er derfor sikker i sin sak. "Ukraina skal igjen bli verdens brødboks. Kanskje går det fortere enn vi tror."

Tar tid

Arbeidet med å kartlegge skadene har nå forgreinet seg til de dypeste lagene av den ukrainske svartjorda, der kjemiske forbindelser fra eksplosiver og brent drivstoff har trengt ned i grunnvannet. Det er ikke bare snakk om overflatiske sår i landskapet, men en molekylær endring av jordsmonnet som truer selve fundamentet for kontinentets matsikkerhet. Situasjonen har tvunget internasjonale atomenergiorganer og miljøverngrupper til å samarbeide om overvåking av områder der kampene har vært som hardest, spesielt rundt de industrielle knutepunktene i øst.

Toppen

Det er en molekylær endring av jordsmonnet som truer selve fundamentet for kontinentets matsikkerhet.


FN

Denne miljømessige katastrofen får nå direkte konsekvenser for prissettingen på det globale råvaremarkedet, ettersom usikkerheten rundt jordas fruktbarhet skaper ringvirkninger langt utenfor Ukrainas grenser. Ved FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) følger man utviklingen med økende uro, da de langsiktige effektene av ammunisjonsrester som hvit fosfor og dinitrotoluen (DNT) kan føre til at avlinger som tilsynelatende ser friske ut, i realiteten inneholder giftstoffer som overstiger internasjonale grenseverdier for mattrygghet.

Oksiderer

Direktør for FAOs kontrollorgan for jordhelse, Ronald Vargas, forklarer at utfordringen ligger i de komplekse kjemiske reaksjonene som oppstår når metaller fra krigsmateriell oksiderer i jorda over tid. Han påpeker at når tungmetaller først har bundet seg til de organiske partiklene i jordsmonnet, kan de tas opp av plantenes rotsystemer og ende opp i menneskekjeden via brød og dyrefôr. Ifølge Vargas er det en reell fare for at store landbruksområder må tas ut av produksjon i uoverskuelig fremtid dersom man ikke iverksetter massiv sanering umiddelbart, en prosess som krever både ekstremt avansert teknologi og enorme økonomiske ressurser som landet per nå ikke rår over alene.

Konsekvenser

Logistikken rundt oppryddingen kompliseres ytterligere av de millioner av ueksploderte miner og granater som ligger gjemt under overflaten, noe som gjør tradisjonell jordprøvetaking til livsfarlig arbeid. Dette har ført til en situasjon der bønder i frigjorte områder ofte tvinges til å velge mellom økonomisk ruin eller å dyrke jord de vet kan være forgiftet. De psykologiske og økonomiske kostnadene for de lokale bondesamfunnene er i ferd med å bli like ødeleggende som de fysiske ødeleggelsene på infrastrukturen.

Salt

I de sørlige regionene, hvor vanningssystemer har blitt sprengt og demninger ødelagt, har saltinnholdet i jorda steget dramatisk som følge av ukontrollert oversvømmelse og påfølgende fordamping. Dette skaper en kombinert effekt av kjemisk forgiftning og forsaltning som gjør jorda infertil på en måte man sjelden ser i tempererte klimaer. Eksperter ved det ukrainske instituttet for jordforskning og agrokjemi advarer om at de tradisjonelle metodene for vekstskifte ikke lenger er tilstrekkelige når selve økosystemet i bakken er i ferd med å kollapse under vekten av militært avfall.

Håp

Oleksandr Vozniy, leder for avdelingen for miljøvern og naturressurser i Kyivs regionale administrasjon, understreker at de nåværende anslagene for gjenoppbygging kanskje er for optimistiske hvis man ikke tar høyde for den kumulative effekten av fire års uavbrutt beskytning. Han uttaler at man står overfor en utfordring som ikke bare handler om å fjerne synlig skrot, men om å dekontaminere selve livsgrunnlaget for millioner av mennesker, og at dette arbeidet vil kreve en internasjonal innsats på linje med gjenoppbyggingen etter de største industriulykkene i historien. Ifølge Vozniy er man avhengig av en global dugnad for å utvikle nye metoder for fytoremediering, der spesialdesignede planter brukes til å trekke giftstoffer ut av jorda, før man i det hele tatt kan vurdere å så matkorn igjen.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal