Verden ler av Norges Bank

Tekst: Stein Olav Krosby

Foto:motparten/Norges Bank

Utlendingene har langt på vei rett. Det er ikke markedsverdien som fremkommer i dette tallet. Det er kroneverdien. Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen sa i 2020 at kronekursen har stupt i verdi og var historisk svak, og at dette medførte at oljefondet blåste seg opp og nådde nye høyder. Det var ikke Olsens egne investeringer som fikk fondet til å øke, men tvert imot bankens håndtering av den norske valutaen.

Tulletall

Statens pensjonsfond ble opprettet i 2006, og passerte 10 000 milliarder kroner i verdi høsten 2019. Nå er tallet 16 000, men det enorme beløpet på Norges Bank sin skryteside representerer på ingen måte verdi-økningen i norske investeringer i utlandet. Tvert imot. Det viser bare en synkende krone. Og verre skal det bli.

Ikke rikere

Oljefondet eide i 2019 1,4 % av alle verdens aksjer. Daværende sentralbanksjef Olsen forsøkte en rekke ganger å advare befolkningen om at landet Norge ikke blir rikere når kronen faller i verdi, selv om det ser sånn ut på skrytesiden. En svak krone fører til at det blir dyrere å kjøpe varer og tjenester i utlandet, for alt fra norske bedrifter som importerer varer til norske turister på ferie i utlandet.

Mandat

De siste ukene har Norges Bank stått i fokus og det har blitt stilt spørsmålstegn ved hvilke føringer banken skal og bør ha. – Jeg mener at regjeringen bør ta en prat med sentralbanksjefen for å klargjøre hvordan Norges Bank tolker mandatet sitt, sa LO-økonom Roger Bjørnstad til Aftenposten. Han tenkte på rentene.

Politikerne

Norges Bank skal ifølge mandatet styre pengepolitikken etter inflasjonsmålet om å ha prisvekst nær to prosent over tid, noe som selvsagt er umulig dersom det raser krig i Europa og utlandet har en eksplosiv prisvekst som Norge ikke kan rå over. Hva vi derimot kan gjøre noe med, er hvordan Norges Bank handler. I det siste har søkelyset falt på politikerne, og deres evne til å påvirke akkurat dette mandatet.

Komisk

Norges Bank presenterer fondets verdier i norske kroner, noe som får utlendinger til å trekke på smilebåndet. Ja nærmest gapskratte i disse dager. For nordmenn ser det jo ut som vi seiler rett inn i himmelriket, mens verdiøkningen av landets investeringer ikke vokser marginalt i det hele tatt. For utlendingene minner det hele om en keiserens nye klær forestilling. Beløpet på den norske nettsiden er bare tull.

Kronen blør

For litt over ti år siden fikk vi en dollar for fem kroner. Nå må nordmenn ut med over det dobbelte. Minst en tier. Oljefondet passerte nylig 16 000 milliarder kroner på Norges Bank skryteside der borgerne kan se fondet “live”. Men hva hadde skjedd dersom kronen styrket seg i løpet av natten? For eksempel til det nivået kronen hadde i 2012? Der vi kunne betale med norske hundrelapper i København.

Halvert

Svaret er vondt å svelge for de fleste nordmenn. Dersom kronen i dag var på 2012 nivå ville kalkulatoren på oljefondets skryteside bare vist 8 000 milliarder, - og ikke 16 000 som den nå viser.

Helvetesmaskinen

Beløpet på Norges Bank skryteside er bare et spill for galleriet, og som kun nordmenn tror på. Utlendingene bare ler, og kaller nettsiden for den norske “helvetesmaskinen” som bare viser den synkende kronekursen. Desto høyere beløp på nettsiden - desto lavere kronekurs.

Kursen stuper

En tidligere sjef i Danske Bank er ikke nådig når han beskriver den norske nasjonalbankens skryteside. Han forteller at nettsiden til Norges Bank på folkemunne de siste årene bare har gått under navnet. “helvetesmaskinen”, fordi beløpet ikke viser verdien på de norske investeringene i utlandet i det hele tatt, men bare en raskt synkende norsk kronekurs. Det er ingen relevans mellom økningen av oljefondet og fondets reele verdi, i følge banksjefen.

Synkende skip

Det galopperende beløpet på Norges Banks nettsider blir også sammenlignet med et synkende skip, og hvor mye vann skipet tar inn per sekund. Man tenker seg at det økende tallet er liter vann som renner inn. Det økende beløpet på nettsiden går pararellt med en synkende kronekurs, og har lite til felles med eventuell verdiøkning eller tap på utenlandsinvesteringene. Desto høyere beløp - desto lavere kronekurs.

Mager trøst

Norges Bank er langt på vei enig i observasjonene, selv om de ikke vil bruke så sterke uttrykk som helvetesmaskin og synkende skip. For som man sier i Norges Bank. Pengene er jo trygt plassert i utlandet selv om kronekursen svekker seg. Dette er imidlertid en mager trøst for alle de nordmenn som trodde at sparepengene, enten på bok eller investert i fast eiendom i Norge, ville gi dem frihet til å kunne velge når de en gang skulle gå av med pensjon.

Ran

En helt normal norsk borger med hus og hytte har i realiteten mistet halvparten av sin kjøpekraft, dersom man sammenligner med en dansk, fransk, eller spansk statsborger. For ti år siden kunne en norsk pensjonist selge hytta for fem millioner kroner og investere i et sommerhus i Danmark til fem millioner kroner. I dag får den norske pensjonisten bare råd til en hybel på Køge Strand utenfor København.

Dine penger

Mange norske borgere spør seg nå om hva som har skjedd? Har de blitt fanger i eget land? De fleste har forståelse for at det er hyggelig for staten å ha 16 000 milliarder å betale pensjoner med, i stedet for bare 8000 milliarder som det hadde vært dersom man ga folk tilbake pengene staten har “lånt” ved å presse den norske valutaen ned.

Rikingliste

Norges Bank sitt mandat er underlagt en politisk kontroll og kan styres. Det er mulig å endre Norges Banks handlingsmønste for å styrke kronen, men da må det være politisk vilje til det. I alle dagens aviser ser vi at laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på rikinglisten og økte formuen med nesten 7 milliarder i fjor.

Ler av Norge

Det er ikke så rart at laksearvinger er øverst når man tenker på at utlendinger får halv pris på norsk fisk på grunn av kronekursen. -”Synker krona mer nå kommer beløpet til å bli så stort at det går utenfor de fleste dataskjermer med 1920 pixler, selv med den minste fonten”, ler folk motparten har snakket med i København.