Shambala eller Djengis Kahns grav?

Tekst: Mehemmed B. Murã

Foto: Andrey Panin/Russian Geographical Society

Dato: 22.november 2023

Forskerne som var de første på stedet fikk nærmest sjokk da de begynte å undersøke de mystiske ruinene. Uansett hvor i byggverket de lette og samlet inn prøver viste alle resultatene det samme. Det var ikke rom for tvil, Det majestetiske bygget langt ute i ødemarken hadde aldri vært i bruk.

Ulikt alt annet

Festningen med palassruiner ligger i innsjøen Tere-Khol, i en av de mest utilgjengelige områdene i republikken Tuva på grensen til Mongolia. Ruinene danner et regulært og klart definert rektangel med en labyrint av gater inni. Forskerne tenkte først at det lignet en buddhistisk tempel eller et hinduistisk mandala. Uansett hva det var mente forskerne at ruinene var veldig forskjellige fra alt annet som noen gang har blitt funnet i den delen av verden.

Palass

Det tok ikke lang tid før forskerne var sikre på at området foran den østlige veggen var et torg foran et palass for å holde rituelle seremonier. Et praktfullt palasskompleks med søyler sto en gang ved enden av torget. Veggene som målte ti meter i høyden, samt fundamenter og forsterkninger av søyler, var godt bevart og synlige for det blotte øye.

Sporløst forsvunnet

De første forskerne på stedet diskuterte heftig hva bygget kunne være for noe, og hvem i all verden som hadde laget det. Det eneste de klarte å bli enige om var at festningen var veldig gammel. Alle forskerne var også sjokkert over at beboerne rett og slett hadde forsvunnet med alle eiendelene sine, og ikke etterlatt seg noen spor av deres daglige liv. Det var ikke noe kulturlag i jordsmonnet. Hva i all verden skjedde med innbyggerne i Por-Bazhyn? Hvem bygde festningen, så utypisk for området? Hvem skapte en kunstig innsjø rundt den? Kanskje det ikke var en festning i det hele tatt? Forskere hadde en endeløs liste med ubesvarte spørsmål.

Eselører

De av forskerne som kanskje var nærmest sannheten var historikerne. De pekte på at det eksisterte en myte om en mystisk festning midt i en innsjø i Tuvan-folkets muntlige folklore. Det mest kjente Tuvan-eventyret er også viktig. Det heter "En khan med eselører". Andre muntlige fortellinger fortalte om en blå okse ved navn 'Maender' som skulle bo i en innsjø. Oksen gikk etter sigende i land om natten og livnærte seg på folks frykt. En annen myte sa at graven til Djengis Khan er skjult på øya. Andre fortellinger sa at at inngangen til det mytiske tibetanske landet Shambhala skulle ligge i et palass i en innsjø.

Fantastisk byggverk

Professor Sevyan Vainshtein som ble sendt til øya i 1957 fortalte i intervjuer at den eneste måten å komme seg til øya var med fly og helikopter. Han fortalte at forskerne jobbet i ensomhet mens de fisket og kjempet en hard kamp mot mygg. I følge Vainshtein fant forskerne 27 boliger med små gårdsrom, og restene av et palass. Taket hadde vært flislagt og støttet opp av 36 tresøyler. Arkeologene fant også dekorative fresker med geometriske design, malt i overraskende lyse, varme farger i røde, oransje og gule nyanser. Palasset hadde hatt tregulv.

Ingen spor

Problemet for forskerne var at de til tross for alle bevisene, ikke klarte å finne ut hvilken kultur eller sivilisasjon som hadde bygget det. At ikke en eneste av boligene hadde vært tatt i bruk gjorde også at forskerne til tider fikk en guffen følelse av at noe ondt kunne ha skjedd, men det var ikke tegn på verken kamp eller ødeleggelser i ruinene. Forskerne fant ingen menneskelige levninger.

Teorier

Ekspedisjonen på 1950-tallet endte med flere spørsmål enn svar. Forskere ved Por-Bazhyn forstod ikke hva slags struktur og kultur som lå foran dem. Det eneste de hadde var en lang rekke totalt forskjellige teorier. Til slutt landet Vainshtein på teorien om at festningen og palasset ble bygget av uigurisk hersker Bayanchur Khan som levde fra 713 til 759. Til trosss for det ulogiske resonementet var han ikke helt på viddene.

Teorier

Forskerne landet på at palasset må ha vært en vaktpost på Silkeveien fra Kina til Europa, en teori som ikke stemte med det faktum at festningen lå på et isolert sted på en øy midt i en innsjø. Ifølge en annen hypotese hadde det vært en base for banditter som ranet handelsmenn, og dette var angivelig kilden til legender om at det var skatter gjemt i underjordiske hvelv i festningen.

Buddhistisk?

Generaldirektør for vitenskapelig arbeid ved Statens museum for orientalsk kunst, Tigran Mkrtychev, kom i 2007 med en ny teori. Etter å ha studert bilder mente han at Por-Bazhyn var veldig lik utformingen av de buddhistiske klostrene som utviklet seg i Sentral-Asia, på 700-800-tallet e.Kr, men heller ikke Mkrtychev hadde en fullgod forklaring på hvorfor palasset hadde havnet på en øde øy i Sibir eller hvorfor det var tilsynelatende ubrukt.

Mesopotamia

Samme Mkrtychev så også på muligheten for at det var et kloster som tilhørte en annen gammel orientalsk religion - nemlig manikeismen. Denne religionen har sin opprinnelse i Mesopotamia på 300-tallet. Buddhistiske klostre er ganske kjente for forskere med de manikeiske klostre er mye mindre studert. Det ble besluttet å sende en ny ekspedisjon med forskere til festningen Por-Bazhyn. Arkeologene avdekket ikke noe nytt. Det var fortsatt ingen ledetråder om hva Por-Bazhyn faktisk var da den ble bygget og hvorfor festningen var blitt forlatt.

Manikeismen

Religionen manikeismen som Mkrtychev hadde tro på, mente at verden var en sammensmelting av ånd og materie, de opprinnelige prinsippene for godt og ondt, og at den falne sjelen var fanget i den onde, materielle verden og kunne nå den transcendente verden bare ved hjelp av ånden. Men religionen var fra det fjerne østen, og Mkrtychev hadde ingen bevis eller gode aregumenter for hvorfor den skulle ha havnet i Por-Bazhyn.

Miyake-hendelsen

Nye vitenskapelige metoder kom til slutt forskerne til unnsetning ved radiokarbonanalyse. I 2012 publiserte tidsskriftet "Nature" en artikkel skrevet av japanske forskere som hadde datert ringene til et 1800 år gammel sedertre og oppdaget en bølge av radiokarbon i atmosfæren i år 775. Denne bølgen ble tilskrevet et eksepsjonelt solutbrudd, reflektert på cellenivå. Fenomenet har blitt kjent som "Miyake-hendelsen" etter navnet på artikkelens hovedforfatter, og har blitt brukt til dateringsformål ved arkeologiske utgravninger.

777

Derfor bestemte de russiske forskerne seg for å gjøre det samme. I 2018 kontaktet de et av verdens viktigste laboratorier som arbeider med radiokarbonanalyse, lokalisert ved Universitetet i Groningen i Nederland. Forskerne sendte tre prøver av lerk fra veggene i Por-Bazhyn til Groningen. I den tredje ble "Miyake-hendelsen" oppdaget. Og en studie på cellenivå av den yngste ringen tillot Groningen dendrokronologer å konkludere med at treet ble hugget ned om sommeren. Dette gjorde det også mulig å bestemme ikke bare året, men også sesongen da byggingen startet - nemlig sommeren 777.

Ny religion

Plutselig satt arkeologene med ny viktig kunnskap. Byggingen av Por-Bazhyn startet i år 777 og varte i to sommersesonger. Dette var akkurat da den uigurske herskeren forsøkte å gjennomføre en ekstremt upopulær religiøs reform - nemlig adopsjonen av manikeismen. Han ville rett og slett innføre en ny og fremmed religion. Dessverre for herskeren ble ikke ikke dette spesielt godt mottatt, og i 779 skjedde det et anti-manikaisk kupp i khaganatet og herskeren ble drept. Derfor ble reformene hans reversert.

Manikeisk kloster

Forskerne har nå konkludert med at det mystiske palasset er et manikeisk kloster. Klosteret stod ferdig rett før kuppet, så herskerne hadde rett og slett ikke hatt tid til å bruke det, mens de nye herskerne ikke trengte det. Disse hendelsene forklarer langt på vei hovedmysteriet til Por-Bazhyn - fraværet av tegn på bruk. De forklarer imidlertid ikke hvorfor i all verden herskeren hadde fått det for seg at regionen skulle bli manikeistisk.