SIBIR - Istidens frihavn

Tekst: Jehanne de Vouthon

Foto: Pixabay

Siste istid var en periode fra om lag 117 000 til 12 000 år siden, da opptil 3000 meter tykke isbrekapper dekket store deler av Nordvest-Europa og Nord-Amerika. Hele Norge, Barentshavet og Svalbard var i denne perioden dekket av is.

Norge

For 12 000 år siden slapp istiden taket på Nord-Europa. Isen trakk seg tilbake og blottla Skandinavia. Norges 100 000 år i fryseboksen var endelig over.

Frihavn

Norge var ikke alene om å ha det kaldt. Også Canada og Nord Amerika var dekket av et tykt islag. Mindre kjent er det at et spesielt område på jordkloden på mystisk hvis hadde sluppet unna istiden, nemlig Sibir. Den i dag iskalde delen av Russland var faktisk en frihavn for et variert dyre og planteliv.

Hjelper klimaforskere

Sibir -, et navn som gir assosiasjoner til snø og is, var merkelig nok et tilfluktssted under den siste istid. DNA funnet i regionen maler et bilde av et bemerkelsesverdig stabilt dyre- og planteliv med relativt behagelige temperaturer. Funnene bidrar nå til å forutsi hvordan økosystemer vil tilpasse seg fremtidige klimaendringer.

Frossent arkiv

Den nå permanent frosne jorden i Sibir, Canada og Alaska bevarer DNA fra forhistoriske planter, sopp og dyr. I følge James Haile ved Murdoch University i Perth, Vest-Australia fungerer området som en gigantisk molekylær fryser.

Sopp

25 000 år gamle fossiler og pollen funnet i Sibir antyder at området har fungert som et tilfluktssted for planter og dyr.opp spiser planter. Ved å bruke 23 permafrostkjerner identifiserte forskerne enorme mengder spennende materiale. Sopp er en viktig del av funnene.

Elg og blåbær

Mangfoldet av sopp tyder på at et rik plantesamfunn trivdes i Sibir. Denne spekteret av planter skal også ha opprettholdt en mangfoldig sammensetning av pattedyr – og prøvene inneholder faktisk DNA fra ullaktig neshorn (Coelodonta antiquitatis), ullmammut (Mammuthus primigenius), rein (Rangifer tarandus) og elg (Alces alces) som dateres tilbake til mellom kl. 15 000 og 25 000 år siden

DNA

Haile og Tina Jørgensen ved Københavns Universitet i Danmark har brukt eldgammell DNA sammen med pollen og fossile bevis for å rekonstruere plantelivet rundt Taymyrsjøen, på Taymyr-halvøya i Nord-Sibir. Prøver fra 46 000 til 12 000 år siden overrasket forskerne med sin tilstedeværelse. I hele denne perioden var Norge dekket av et flere tusen meter tykt islag.

Gledelig

Resultatene gleder Gregory Retallack ved University of Oregon i Eugene, som studerer planterester i eldgamle jordarter som har blitt fossilisert. "Denne forskningen er både overraskende og gledelig, men ikke minst ekstremt nyttig for andre forskere overt hele kloden, som kan benytte dette i egen forskning," sier han.